Løping sammen forsterker uønsket adferd?

[Djervekvinnen]

kan det være at når noen hunder løper, feks. jogger sammen med eieren sin, at dette kan forsterke uønsket adferd? Altså at stresset går opp og hunden blir gira. Har jo sett at hunder i flokk ofte kan la seg rive med å gjøre ting utenom det som de gjør alene, feks. jage etter en saueflokk. (man hører jo om flere hunder som har vært løse og herjet omkring ) Vi er jo endel av flokken vi mennesker, så hvis vi jogger med hunden, kan dette utløse "unormal" eller forsterke allerede små unoter?

Min hund, når hun er å jogger med samboer, så sier han at hun blir så vanskelig. hun får opp jaktinnstinktet mer, hun utreagerer mot folk som sykler/jogger forbi og slike uønskelige ting. Dette går somregel ganske så greit når vi går tur. Jeg føler at det at sambo jogger sammen med hunden, kan hisse henne opp og gjøre henner gira og dermed føre til ting som hun ikke gjør til vanlig. Er jeg helt på jorde nå, eller kan dette ha noen sammenheng? Hvis dette er tilfelle, ønsker jeg ikke at vi skal jogge mer sammen meg henne. Noen som har erfaringer?

[MarieR]

Trur ma rett og slett må lære enkelte hunder at det å jogge skal være like rolig adferdsmessig sett, som vanlige turer. Jogger dere ofte med Hera? Om det bare er noe som skjer en gang i blant, så kan det jo hende hun ikke riktig vet hva som ventes av henne. Det jeg venter av Ask når vi jogger er hvertfall at han løper i mitt tempo, og reagerer på samme måte som ellers i møtesituasjoner..

Har jo det der med negativt stress, vet at hera får løpe mye løs å får en del utløp for energi, men kan jo være det som forrårsaker stresset, som dermed fører til uønsket adferd. Når en hund løper er den jo mer på jakt enn når den er i gange, ulver jakter jo ikke gående. dvs. den jager ikke gånde hvertfall. Kan være det "vekker" instinktene mer..

hva om vi visste alt om hunder du..

[Djervekvinnen]

Hehe ja det hadde vært kjekt å vite alt! Takk for svar. Jeg jogger aldri med Hera. Men sambo har gjort det i det siste. Og hver nesten gang kommer han hjem i dårlig humør fordi Hera har gjort ett eller annet sprell på turen. På turer når jeg går med henne, må jeg hele tiden påminne henne om meg, regler, etc, og jeg ser at hun konsentrer seg veldig. Det skal luktes på, det skal stirres på, energi i kroppen, lyster osv. Og itillegg skal gå orntlig i bånd og høre på meg. klart det blir mye å tenke på og konsentrere seg om.. Og når det blir løping, så kanskje det blir litt mye på en gang og hun stresse opp og dette utløper i dårlig vaner. Ja jeg bare tenker høyt jeg, hehe. Men ja det kan jo hende hun må væres fra bunn når det gjelder løping.. *tenke*

[henrikke]

Henrik blir ialle fall mer gira når jeg sykler med ham i springer..

[ida]

Fibi ble helt klart mer gira av løping. To meter jogg var det samme som hopping og biting i armen på hundefører, eller forbipasserende (ja ja, forsøk på hopping, da). Nå kan hun løpe ved siden av Ingvild (minsten på 11) hvor lenge som helst, uten at hun gjør noe ut av det. Kjempedeilig.

Jeg er litt mer makelig anlagt, så det blir ikke så mye jogging på henne, men det er nok greit å for eksempel trene ro etter små løpeintervaller og rett og slett tilvenne joggingen gradvis. Eller droppe hele løpingen. Nå vet jeg ikke hvor gammel Hera er, men det er vel lurt at hun er helt utvokst (ca 2 år) før man trener hardt fysisk.

[shira]

jeg jogger nesten aldri med hundene, men de få gangene jeg gjør det, er sean like rolig som vanlig. mens birk blir helt gal. piper, hopper og biter meg i buksen.. så jeg tror noen hunder blir streset av sånt. mens andre bare ikke bryr seg

[CWL]

Min hund brukte å bli kjempegira når vi jogget/sprang med han. Vi har trent endel på det i det siste og nå jogger vi fot Begynnte med bare noen få skritt av gangen der jeg hadde gobit i munnen og fikk han skikkelig fokusert på meg. Nå går det kjempebra, han holder mitt tempo og titter opp på meg tilstadighet for å se om det vanker gobiter. Må bare legge til at jeg ikke er noen superjogger som jogger flere mil Det blir som regel korte joggeturer (med pauser).

[Djervekvinnen]

Tusen takk for svar dere! Ja det virker jo sånn at noen hunder kan bli stresset. Skal ta det til etteretning.

Ida: Hera er 2,5 år, så hun begynner nå å bli helt ferdig utvokst. Så vi sykler, jogger, kløver med henne nå, uten de samme hensyn vi måtte ta for et år siden omtrent. Men det spørs jo nå med joggingen da. Tror vi blir å kutte det ut.

[akela]

Du beskriver jo at hunden din regelrett utagerer - det er nok noe litt annet enn bare generelt å bli "giret".

Er hun litt usikker på ting, og samtidig er av den rasen hun er - altså en relativt førervàr brukshundrase - så tror jeg dette med fart faktisk heller forsterker noe annet; nemlig følelsen av at "vi tar dem sammen"....

Hunder er ganske nøye med slikt som fart og retning. En hund som løper i full fart mot en annen hund, kan lett bli misforstått - at den høye farten assosieres med nærmest "angrep", eller en form for trussel. Det samme hvis den kommer farende rett på/mot den andre hunden, kontra det å svinge litt utenom.

Får hunder gjøre som de vil, og ikke er blitt avlært det, så "rusler" de vel helst mot andre hunder, eller ting de er litt usikre på. Å gå rolig kan virke dempende på hunden sjøl, akkurat som det gjør det på den andre hunden. Når man da løper med hunden, og den kanskje er en ivrig "følger" - som gjerne følger med - så har den kanskje sin egen skrekk som den bygger på, og hiver seg da lett utpå.

Skjønner du? Ikke så lett å forklare...

Prøver igjen:

Altså - har man, sånn generelt sagt, en hund som kan være litt mistenksom mot folk, og som man er ute og går med. Så nærmer man seg et menneske hunden synes ser litt pussig ut. Hvis man da snubler og mister balansen, og faller fremover - i retning mot det mennesket, så kan hunden oppfatte situasjonen dithen: "aha, nå kaster mor seg fremover, det må bety at vi går til åtak sammen og jager vekk denne skumlingen".

På motsatt vis kan en eier som bevisst bruker et treigt kroppsspråk, er rolig og overlagt, ustresset, selvsikker og så videre, roe ned en hund som pendler litt mellom det den lurer på å reagere på.

Hvis typen din fortsatt vil jogge med henne, så kan han jo trene på det - hvis han er mottagelig; altså at hun lærer at dette er fredelig syssel, at dette går bra, altså en måte å heve terskelen på selv om det involverer fart og retning. Men som med alle hundegreier - gjøre det gradvis og med positive opplevelser. Ser man at man er på vei inn i en situasjon som kan få hunden til å utagere/reagere, så kan man "snu" den hvis man følger litt med - kanskje si i hyggelig tone til hunden (mellom pustingen og pesingen....?) "bra", eller "dette går så fint atte" i positiv tone. Det motsatte, å kjefte etterpå, vil kanskje av hunden oppfattes som en forlengelse av situasjonen - "jepp, nå er fattern også sinna, det er bra jeg startet med å si fra".

De er rare...

[MarieR]

Reagerer Hera likt med alle dere møter på joggetur? Kom til å tenke på at hun er doberman, ikke den rasen mange blir mest lykkelig for å møte på tur, og hunder føler jo usikkerhet og redsel på lang avstand nærmest. Og når hunden reagerer slik som hera, så er det en doberman osv, det minsker ikke akkurat redselen til personen(e) dere møter, og kan dermed forsterke hundens reaksjon..kan kanskje være det som gjør det.

[Djervekvinnen]

TAkk for svar. Ja Akela jeg skjønner akkurat hva du mener og jeg har tenkt akkurat det samme. Du har et godt poeng!

Buhundjenta: Han sier at det er mest ting i aktivitet som får hunden til å reagere. Enten fotball, sykkelister, andre joggere. Da blir hun spinnvill. Spesiellt når samboer skal ta henne nærmere seg, og korter inn kobbelet, da kan det hende hun utreagerer (bjeffer mot sykkelister feks) Dette gjør hun ikke når vi går vanlig. (ihvertfall ikke på samme vis. Ja litt stress ved å passere en fotballbane ja, men ikke noe som ikke kan takles)

Blir nok slutt på sykkling også visst... Idag var sambo ute en kort sykkeltur med henne og så så hun ei katt i grøfta og la seg fremfor sykkelen slik at sambo kjørte rett på henne og stupte i bakken og slo seg.. Huff. Springeren bøyde seg inn i fremhjulet og alt.. Nei vi går igjennom rutinene våre og vi går bort ifra ting som sykkel og jogging, og tar det hele med ro og gjør som normalt. Vi får ta hennes "svakheter" tilrette, og gjøre det beste ut av det.