Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp av gjeterraser og stress


vipsen

Recommended Posts

Har diskutert følgende utsagn med en venninne i dag, rasen det var snakk om i dette tilfellet er belger:

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Tja, til en viss grad. Jeg tror at en valp kan bygge opp usynlig stress som kan slå ut i f.eks overslagshandlinger, halejaging, bjeffing, skyggejaging osv når det er en annen utløsende faktor i livet. For eksempel kan dette være et plutselig opphold eller nedtrapping av aktiviteter. En god tommelfingerregel er at om valpen ikka klarer å roe seg, sovne inne, slappe av, så har det gått for langt. Men det er nesten aldri for sent å gjøre noe, tror jeg.

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Det jeg har erfart er de værste stressfaktorene for en liten valp er å stadig bli utslitt fysisk men ikke psykisk. F.eks joggeturer, masse pinnekasting, masse aktivitet hele tiden. Valper sier ikke fra om de blir for slitne, før det har gått altfor langt. Om dette skjer over lang tid, så vil det slå ut i uønsket stress, nesten alltid. Agility er jo også en typisk stressfaktor, MEN jeg tror at å introdusere valpen for hindrene gjennom lek, uten å øve fart, uten mas, og litt av gangen, vil ikke være mer stressende enn f.eks en ambisiøs lp eier. Det er viktig å balansere mellom rolige dager hvor det ikke skjer så mye, og fysisk/psykisk trening. Spor og søksøvelser er fine hjerneøvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Hehe, jeg unngikk ikke noe og det gikk helt fint :wub: Hun er rolig når jeg vil hun skal det, og hyper når jeg velger det. Hun er lynrask og kan være supergira, men aldri stressa. Tror det ligger genetisk ofte det der... Alle valpene i Vicky sitt kull er sånn, bortsett fra en som er litt annerledes på noen områder. Men det har vel også mye med hvordan vi preger dem. Tror det er viktig å ta det med ro innimellom og, så hunden lærer at det går også ann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Dette hørtes da fryktelig pussig ut - jeg ville tro at et sånt innvendig stress ville gi "symptomer" mens det bygde seg opp. Er dette fysisk mulig for dem liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ha ha ha ha ha ha ha

Nesten like dumt som en viss "guru" sin uttalse om at belgervalper ikke må løftes før de er tre måneder for ellers blir de gale........... ha ha ha ha ha ha ha

Hva som skjer vet jeg ikke - har enda ikke sett en belgervalp som har eksplodert - men hvem vet - kanskje det bare er ett spørsmål om tid før jeg har gørr rundt hele heimen fordi mine belgere eksploderer............

Nei, dette er bare tull - som med alle raser handler dette om individuelle forskjeller - mens min eldste hanne nok hadde tiltet om jeg hadde begynt med agility når jeg fikk han - så har vi andre som sikkert kunne gått agility fra 8 ukers alder uten å ta av. (les eksplodere)

Belgervalper skal behandles som alle valper, man behøver ikke pese tempo og ause dem opp hele tiden - men de blir ikke eksplosive av å ha det gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Belgerpia sier, så er mye nok også individuelt - eller avhengig av linjer, også innen såkalt "lettstressede" raser (som de som ikke har dem, gjerne kaller dem...).

Men hva er stress?

Stress er ikke noe galt nødvendigvis, men i trening bør man jo kunne styre det. Det vil jo avhenge av hundens evne til å avreagere, "skru seg av og på", som jo er noe man også kan trene/styre hvis man er bevisst.

Det som vel har skjedd ifølge en oppdretter jeg kjenner av en rase med mye futt, er at eiere som ikke er vant med å ha så mye lek og giring og gåpåvilje "i bånn" av en hund, kan bomme litt - og legge for mye oppgiring inn i hunden. De glemmer at det "er der" på noen hunder, og tar i for mye - kanskje fordi de er vant til treigere, mindre lettgirede raser fra før? Slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte hunder stresser passivt. De kan se rolige ut, men ser man nøyere etter så er de stressa (store øyne, peser litt ol.). Enkelte hunder kan jo plutselig "eksplodere" i puberteten, men dette har nok lite med undertrykt stress å gjøre. Har aldri vært borti noen som bare plutselig eksploderer pga stress.

Men med en rase som har lett for å bli stressa er det jo smart å ta litt forhåndsregler. Jeg har selv en staff som er meget aktiv, og vi har trent ro siden hun kom i hus. Lek med matmor er greit i små porsjoner, og når vi er ferdige er vi ferdige. Athene har blitt en meget rolig staffe-valp (oppdretter lurer på om jeg har lobotomert henne ;) ) Og tviler på at det er noe undertrykt stress som bare venter på å komme ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR rolig vil man egentlig ha en valp?

Dét er faktisk også noe man bør tenke på. Skal man ha selskapshund, greit nok. Vil man ha konkurransehund, hvor man trenger endel futt, så handler det kanskje litt mer om å "holde ut" og heller kanalisere det etterhvert inn i lek - trening - og så videre.

Høyt aktivitetsnivå ER ikke nødvendigvis stress... så det gjelder å observere riktig. Og så er heller ikke stress nødvendigvis negativt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp som har et naturlig høyt aktivitetsnivå vil ikke ha noen problemer med futt og fart i treningen senere hvis de har blitt trent ro med da de var små. Alle har selvfølgelig forskjellige preferanser når det gjelder hvordan hunden skal være til daglig. Jeg setter stor pris på ro i alle situasjoner og glede ved trening, og det har jeg fått til bra.

Castor derimot må jeg stresse opp for å virkelig få den gleden jeg ønsker ved trening. Han får lov til å gjøre alt mange mener er fy-fy (kaste ball, pinne, dralek osv). Rett og slett fordi han er en mer forsiktig og roligere hund enn Athene. Så her finnes det individuelle forskjeller som må tas hensyn til. Men i utgangspunktet ser jeg bare positive sider ved å trene ro med en aktiv valp, såfremt at de får lov til å utfolde seg fritt også da ;) Og det er begrensa hvor rolig du klarer å få en fysisk aktiv valp. Jeg MÅTTE, for Athene knakk kneet og måtte holdes i ro i 8 uker. Noe hun taklet utrolig bra pga. vår trening. Men moro var det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...