Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp av gjeterraser og stress


vipsen

Recommended Posts

Har diskutert følgende utsagn med en venninne i dag, rasen det var snakk om i dette tilfellet er belger:

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Tja, til en viss grad. Jeg tror at en valp kan bygge opp usynlig stress som kan slå ut i f.eks overslagshandlinger, halejaging, bjeffing, skyggejaging osv når det er en annen utløsende faktor i livet. For eksempel kan dette være et plutselig opphold eller nedtrapping av aktiviteter. En god tommelfingerregel er at om valpen ikka klarer å roe seg, sovne inne, slappe av, så har det gått for langt. Men det er nesten aldri for sent å gjøre noe, tror jeg.

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Det jeg har erfart er de værste stressfaktorene for en liten valp er å stadig bli utslitt fysisk men ikke psykisk. F.eks joggeturer, masse pinnekasting, masse aktivitet hele tiden. Valper sier ikke fra om de blir for slitne, før det har gått altfor langt. Om dette skjer over lang tid, så vil det slå ut i uønsket stress, nesten alltid. Agility er jo også en typisk stressfaktor, MEN jeg tror at å introdusere valpen for hindrene gjennom lek, uten å øve fart, uten mas, og litt av gangen, vil ikke være mer stressende enn f.eks en ambisiøs lp eier. Det er viktig å balansere mellom rolige dager hvor det ikke skjer så mye, og fysisk/psykisk trening. Spor og søksøvelser er fine hjerneøvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Hehe, jeg unngikk ikke noe og det gikk helt fint :wub: Hun er rolig når jeg vil hun skal det, og hyper når jeg velger det. Hun er lynrask og kan være supergira, men aldri stressa. Tror det ligger genetisk ofte det der... Alle valpene i Vicky sitt kull er sånn, bortsett fra en som er litt annerledes på noen områder. Men det har vel også mye med hvordan vi preger dem. Tror det er viktig å ta det med ro innimellom og, så hunden lærer at det går også ann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Dette hørtes da fryktelig pussig ut - jeg ville tro at et sånt innvendig stress ville gi "symptomer" mens det bygde seg opp. Er dette fysisk mulig for dem liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ha ha ha ha ha ha ha

Nesten like dumt som en viss "guru" sin uttalse om at belgervalper ikke må løftes før de er tre måneder for ellers blir de gale........... ha ha ha ha ha ha ha

Hva som skjer vet jeg ikke - har enda ikke sett en belgervalp som har eksplodert - men hvem vet - kanskje det bare er ett spørsmål om tid før jeg har gørr rundt hele heimen fordi mine belgere eksploderer............

Nei, dette er bare tull - som med alle raser handler dette om individuelle forskjeller - mens min eldste hanne nok hadde tiltet om jeg hadde begynt med agility når jeg fikk han - så har vi andre som sikkert kunne gått agility fra 8 ukers alder uten å ta av. (les eksplodere)

Belgervalper skal behandles som alle valper, man behøver ikke pese tempo og ause dem opp hele tiden - men de blir ikke eksplosive av å ha det gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Belgerpia sier, så er mye nok også individuelt - eller avhengig av linjer, også innen såkalt "lettstressede" raser (som de som ikke har dem, gjerne kaller dem...).

Men hva er stress?

Stress er ikke noe galt nødvendigvis, men i trening bør man jo kunne styre det. Det vil jo avhenge av hundens evne til å avreagere, "skru seg av og på", som jo er noe man også kan trene/styre hvis man er bevisst.

Det som vel har skjedd ifølge en oppdretter jeg kjenner av en rase med mye futt, er at eiere som ikke er vant med å ha så mye lek og giring og gåpåvilje "i bånn" av en hund, kan bomme litt - og legge for mye oppgiring inn i hunden. De glemmer at det "er der" på noen hunder, og tar i for mye - kanskje fordi de er vant til treigere, mindre lettgirede raser fra før? Slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte hunder stresser passivt. De kan se rolige ut, men ser man nøyere etter så er de stressa (store øyne, peser litt ol.). Enkelte hunder kan jo plutselig "eksplodere" i puberteten, men dette har nok lite med undertrykt stress å gjøre. Har aldri vært borti noen som bare plutselig eksploderer pga stress.

Men med en rase som har lett for å bli stressa er det jo smart å ta litt forhåndsregler. Jeg har selv en staff som er meget aktiv, og vi har trent ro siden hun kom i hus. Lek med matmor er greit i små porsjoner, og når vi er ferdige er vi ferdige. Athene har blitt en meget rolig staffe-valp (oppdretter lurer på om jeg har lobotomert henne ;) ) Og tviler på at det er noe undertrykt stress som bare venter på å komme ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR rolig vil man egentlig ha en valp?

Dét er faktisk også noe man bør tenke på. Skal man ha selskapshund, greit nok. Vil man ha konkurransehund, hvor man trenger endel futt, så handler det kanskje litt mer om å "holde ut" og heller kanalisere det etterhvert inn i lek - trening - og så videre.

Høyt aktivitetsnivå ER ikke nødvendigvis stress... så det gjelder å observere riktig. Og så er heller ikke stress nødvendigvis negativt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp som har et naturlig høyt aktivitetsnivå vil ikke ha noen problemer med futt og fart i treningen senere hvis de har blitt trent ro med da de var små. Alle har selvfølgelig forskjellige preferanser når det gjelder hvordan hunden skal være til daglig. Jeg setter stor pris på ro i alle situasjoner og glede ved trening, og det har jeg fått til bra.

Castor derimot må jeg stresse opp for å virkelig få den gleden jeg ønsker ved trening. Han får lov til å gjøre alt mange mener er fy-fy (kaste ball, pinne, dralek osv). Rett og slett fordi han er en mer forsiktig og roligere hund enn Athene. Så her finnes det individuelle forskjeller som må tas hensyn til. Men i utgangspunktet ser jeg bare positive sider ved å trene ro med en aktiv valp, såfremt at de får lov til å utfolde seg fritt også da ;) Og det er begrensa hvor rolig du klarer å få en fysisk aktiv valp. Jeg MÅTTE, for Athene knakk kneet og måtte holdes i ro i 8 uker. Noe hun taklet utrolig bra pga. vår trening. Men moro var det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...