Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp av gjeterraser og stress


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

Har diskutert følgende utsagn med en venninne i dag, rasen det var snakk om i dette tilfellet er belger:

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Skrevet

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Tja, til en viss grad. Jeg tror at en valp kan bygge opp usynlig stress som kan slå ut i f.eks overslagshandlinger, halejaging, bjeffing, skyggejaging osv når det er en annen utløsende faktor i livet. For eksempel kan dette være et plutselig opphold eller nedtrapping av aktiviteter. En god tommelfingerregel er at om valpen ikka klarer å roe seg, sovne inne, slappe av, så har det gått for langt. Men det er nesten aldri for sent å gjøre noe, tror jeg.

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Det jeg har erfart er de værste stressfaktorene for en liten valp er å stadig bli utslitt fysisk men ikke psykisk. F.eks joggeturer, masse pinnekasting, masse aktivitet hele tiden. Valper sier ikke fra om de blir for slitne, før det har gått altfor langt. Om dette skjer over lang tid, så vil det slå ut i uønsket stress, nesten alltid. Agility er jo også en typisk stressfaktor, MEN jeg tror at å introdusere valpen for hindrene gjennom lek, uten å øve fart, uten mas, og litt av gangen, vil ikke være mer stressende enn f.eks en ambisiøs lp eier. Det er viktig å balansere mellom rolige dager hvor det ikke skjer så mye, og fysisk/psykisk trening. Spor og søksøvelser er fine hjerneøvelser.

Guest Vicky
Skrevet
-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Hehe, jeg unngikk ikke noe og det gikk helt fint :wub: Hun er rolig når jeg vil hun skal det, og hyper når jeg velger det. Hun er lynrask og kan være supergira, men aldri stressa. Tror det ligger genetisk ofte det der... Alle valpene i Vicky sitt kull er sånn, bortsett fra en som er litt annerledes på noen områder. Men det har vel også mye med hvordan vi preger dem. Tror det er viktig å ta det med ro innimellom og, så hunden lærer at det går også ann :)

Skrevet
Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Dette hørtes da fryktelig pussig ut - jeg ville tro at et sånt innvendig stress ville gi "symptomer" mens det bygde seg opp. Er dette fysisk mulig for dem liksom?

Guest Belgerpia
Skrevet

Ha ha ha ha ha ha ha

Nesten like dumt som en viss "guru" sin uttalse om at belgervalper ikke må løftes før de er tre måneder for ellers blir de gale........... ha ha ha ha ha ha ha

Hva som skjer vet jeg ikke - har enda ikke sett en belgervalp som har eksplodert - men hvem vet - kanskje det bare er ett spørsmål om tid før jeg har gørr rundt hele heimen fordi mine belgere eksploderer............

Nei, dette er bare tull - som med alle raser handler dette om individuelle forskjeller - mens min eldste hanne nok hadde tiltet om jeg hadde begynt med agility når jeg fikk han - så har vi andre som sikkert kunne gått agility fra 8 ukers alder uten å ta av. (les eksplodere)

Belgervalper skal behandles som alle valper, man behøver ikke pese tempo og ause dem opp hele tiden - men de blir ikke eksplosive av å ha det gøy.

Skrevet

Som Belgerpia sier, så er mye nok også individuelt - eller avhengig av linjer, også innen såkalt "lettstressede" raser (som de som ikke har dem, gjerne kaller dem...).

Men hva er stress?

Stress er ikke noe galt nødvendigvis, men i trening bør man jo kunne styre det. Det vil jo avhenge av hundens evne til å avreagere, "skru seg av og på", som jo er noe man også kan trene/styre hvis man er bevisst.

Det som vel har skjedd ifølge en oppdretter jeg kjenner av en rase med mye futt, er at eiere som ikke er vant med å ha så mye lek og giring og gåpåvilje "i bånn" av en hund, kan bomme litt - og legge for mye oppgiring inn i hunden. De glemmer at det "er der" på noen hunder, og tar i for mye - kanskje fordi de er vant til treigere, mindre lettgirede raser fra før? Slike ting.

Skrevet

Enkelte hunder stresser passivt. De kan se rolige ut, men ser man nøyere etter så er de stressa (store øyne, peser litt ol.). Enkelte hunder kan jo plutselig "eksplodere" i puberteten, men dette har nok lite med undertrykt stress å gjøre. Har aldri vært borti noen som bare plutselig eksploderer pga stress.

Men med en rase som har lett for å bli stressa er det jo smart å ta litt forhåndsregler. Jeg har selv en staff som er meget aktiv, og vi har trent ro siden hun kom i hus. Lek med matmor er greit i små porsjoner, og når vi er ferdige er vi ferdige. Athene har blitt en meget rolig staffe-valp (oppdretter lurer på om jeg har lobotomert henne ;) ) Og tviler på at det er noe undertrykt stress som bare venter på å komme ut ;)

Skrevet

Men HVOR rolig vil man egentlig ha en valp?

Dét er faktisk også noe man bør tenke på. Skal man ha selskapshund, greit nok. Vil man ha konkurransehund, hvor man trenger endel futt, så handler det kanskje litt mer om å "holde ut" og heller kanalisere det etterhvert inn i lek - trening - og så videre.

Høyt aktivitetsnivå ER ikke nødvendigvis stress... så det gjelder å observere riktig. Og så er heller ikke stress nødvendigvis negativt heller.

Skrevet

En valp som har et naturlig høyt aktivitetsnivå vil ikke ha noen problemer med futt og fart i treningen senere hvis de har blitt trent ro med da de var små. Alle har selvfølgelig forskjellige preferanser når det gjelder hvordan hunden skal være til daglig. Jeg setter stor pris på ro i alle situasjoner og glede ved trening, og det har jeg fått til bra.

Castor derimot må jeg stresse opp for å virkelig få den gleden jeg ønsker ved trening. Han får lov til å gjøre alt mange mener er fy-fy (kaste ball, pinne, dralek osv). Rett og slett fordi han er en mer forsiktig og roligere hund enn Athene. Så her finnes det individuelle forskjeller som må tas hensyn til. Men i utgangspunktet ser jeg bare positive sider ved å trene ro med en aktiv valp, såfremt at de får lov til å utfolde seg fritt også da ;) Og det er begrensa hvor rolig du klarer å få en fysisk aktiv valp. Jeg MÅTTE, for Athene knakk kneet og måtte holdes i ro i 8 uker. Noe hun taklet utrolig bra pga. vår trening. Men moro var det ikke...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...