Gå til innhold
Hundesonen.no

¤%#*&#§ fisk!


MarieR

Recommended Posts

Altså, nå altså! Mine nydelige, selvoppdrettede, fargefulle og fine guppyer dør som fluer nede i akvariet! :wub: Pappa gikk til innkjøp av ørti nye fisk her forrige uke, noe som nå har resultert i at det er igjenn 1 og en halv guppyhann! Grunnen til at det står en og en halv er at den ene enda kun har fått halen spist av, og den må nesten få slippe den pinslen så veldig mye lenger.. Konklusjonen er: De nye fiskene eter stolthetene mine! Dustefisk! :) Hadde det vært noe som hett fiskeutstilling ville jeg vunnet en del med min lille glory av en guppy, det er jeg sikker på. Peneste gyppyen jegt noen gang har sett.

Er jo klar over at det er min (egentlig pappas.) feil, fordi jeg vet jo det er enkelte fisker som gjør dette med slike fisker som slørhale osv, altså de med litt stor og pragende halefinne, men jeg visste jo ikke hvilke fisk de kjøpte ( det var en overaskelse) og pappa spurte jo ikke om disse fiskene har problemer med andre fisk. huffameg..en lærepenge lært hvertfall!

Noen som vet flere grunner til at fisker går løs på andre på denne måten? De får nok mat altså, så det er utelukket..Det er også nok planter, og plass i akvariet til alle sammen..Og denne massedøden begynte denne uken, så det er ikke vannet det er noe glt med. dessuten serman tydelig at fiskene har blit spist på.

Hvem skulle tru jeg kan lage så mye oppstyr over fisk, man blir liksom ikke glad i dem, men disse var jo mine selvoppdrettede stoltheter jo! ;) Kanskje jeg skal skaffe et eget akvarium til guppyene..Nå er det jo knapt noen vits, alle "avlsdyra" er jo gått får å møte moby dick eller hvem det nå enn er som vokter havporten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi :wub:

Vi har hatt masse guppy før, vi har det ikke akkurat nå, men vi har flere akvarier med andre fisk.

Å det er kjempe kjedlig med fisker som ikke går sammen, huff, det vet jeg alt om.

Men har du sett at de nye fiskene har spist på guppy'ene dine?

Åssen slag er de nye fiskene?

Det kan jo være finneråte, som f.eks de nye fiskene har hatt med seg?

Det er guppy'en veldig utsatt for pga den store "slør-halen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett at en av dem( er ikke sikker på hvilken "rase" det er, men den ligner veldig på ildhalen) nappet i den siste gyppyens hale ja, så mistanken falt jo på den da..

ellers er det tre slike dalmainerfisker, og to andre litt mindre fisker.

Noe annet som var litt interesant og observere, var at praktmallen min,( typen fisk heter det, for en gang skyld er det ikke jeg som har gitt den det berømmelsesnavnet :) ) som i en periode nesten var gjemt under pumpen hele tiden, var mye fremme en periode før disse ny fiskene kom, men nå er den gjemt hele tiden. Det samme gjelder de to andre bunnfiskene, sneglespiserne mine, de også er mindre aktive etter at det ble mer fisk i akvariet. Egentlig er det veldig gøy å ha akvarium, fisker gjør mye mer utav seg enn man trur! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt usikker på nøyaktig hvilken rase du mener. Men jeg vet i alle fall at om en fisk er såpass stor at den kan gape over buken til en annens fisk, og denne store fisken har som vane å nappe, så skal du ikke se bort i fra at den spiser dem opp. Spesielt hvis guppyene dine var små, da skulle du ha hatt dem skilt fra de andre fiskene til de var fullvoksen. Det kan ikke være kampfisk? Nå er de for det meste aggresiv mot sine egen (så framt det er en hanne). Men muligheten er jo der. Guppyer er veldig lett å avle på, så du får ta dem i et eget akvarium og få nye fiskebebiser :wub:

Husk å altid spørre i dyrebutikken om fiskene dere har fra før går sammen med de eventuelle nye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett at en av dem( er ikke sikker på hvilken "rase" det er, men den ligner veldig på ildhalen) nappet i den siste gyppyens hale ja, så mistanken falt jo på den da..

ellers er det tre slike dalmainerfisker, og to andre litt mindre fisker.

Noe annet som var litt interesant og observere, var at praktmallen min,( typen fisk heter det, for en gang skyld er det ikke jeg som har gitt den det berømmelsesnavnet ;) ) som i en periode nesten var gjemt under pumpen hele tiden, var mye fremme en periode før disse ny fiskene kom, men nå er den gjemt hele tiden. Det samme gjelder de to andre bunnfiskene, sneglespiserne mine, de også er mindre aktive etter at det ble mer fisk i akvariet. Egentlig er det veldig gøy å ha akvarium, fisker gjør mye mer utav seg enn man trur! :wub:

:)

Ildhale er IKKE lurt å ha sammen med den typen fisk!

Det spiser på alt av haler osv.

Det er nok den som gjør at mallen din ikke tør komme frem, tror at ildhalen er extremt territoriell.

En venninde av meg hadde ildhale i akvarie sammen med små selskapsfisk, å den drepte etter en liten stund alt som svømte.

Har hatt lyst på en ildhale før, men styrt unna den etter at jeg så hvor "agressiv" den var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fisker spiser andre fisker, det har jeg også opplevd. (iallefall en sebrafiskenemine (hann) og en kampfisk (hann) var ekstreme til å drepe andre). Jeg tror guppyer er ganske utsatt for å bli spist eller hakket på av andre pga. halen/sløret.

Det beste er kanskje å få ett til akvarium til guppyer hvis du syns det er gøy å "avle" på disse som er lett å "avle" på! Det kan jo også være en sykdom du fikk siden det kom nye fisker(skjedde ofte med meg at nye fisker førte med seg sykdommer). Men tror nok det er noen av de nye fiskene som hakker på guppyene.

Jeg fikk nylig en sykdom i akvariet mitt (vet ikke hva det er), men tror det var noe i vannet, alle fiskene døde nesten likt og hadde problemer med skjellene(de ble oppblåste og klarte ikke å svømme rikig vei og sånnt).

Håper du finner ut av det da :huh:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...nei, nå når jeg ser den ildhalen på bildet, er det hvertfall hverken det eller regnbuehai. I kroppsfrm er fisken veldig lik en gurami, den er sølvfarget, med noe rødt på finnene.

Er den litt blå også? Det kan være dverggurami, men den nappet aldri på min slørhale, så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det bare en eneste liten guppygutt igjenn :huh:

Har søkt meg ihjel etter bilder nå, men finner ingenting. Munnen er midt på. Lang men ikke stor ryggfinne. Går langs hele ryggen. To små, og en større bukfinne (ikke medregnet de to svømmefinnene..), fisken er sølvgrå, med noe rødt og sort på halen. Det sorte er som en sti inn til det røde.. 3-3,5 cm ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være en regnbuefisk, f.eks m.praecox (neon regnbue), men den er lyseblå m/rødt... Og er dessuten en stimfisk.

Kjøpte faren din bare én av den typen? Fisker som skal være singe er det somregel en grunn til at skal være single. Og skulle den ikke ha vært singel, så kan dette være en forsvarsreaksjon. Vanskelig å si når jeg ikke vet hvilken fisk det er.

Vrir hjernen min godt nå..

Må stikke på jobb nå, skal tenke litt mer mens jeg jobber. Kanskje jeg har et bedre tips når jeg kommer hjem igjen, rundt midnatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke... ;)

Det er noen å velge i mellom, kan man vel si...

Det kan være f.eks Neon Regnbuefisk eller Kakadueciklide (apistogramma cacatuoides, passer ihvertfall til finnebeskrivelsen).

En annen som med litt godvilje kan passe til fargebskrivelsen er Norsk Flaggtetra (også kalt Buenos Aires tetra), den kan være ganske tøff.

En som passer veldig godt til fargebeskrivelsen er Admiralbarben. Stilig fisk!

Ellers kan det være mye rart. Kan jo like gjerne være en oppdrettsvariant av en "populærfisk", det dukker opp noe nytt stadig vekk. Jeg tror du må prøve å ta et bilde av fisken din, så jeg (eller noen andre) kan gi deg et bedre svar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Melanotaenia praecox har jeg, og det er en svært fredlig fisk..Ser ikke for meg at de skal være noen finne-nappere...

Sånn generelt tåler ofte sånne kultur-guppier lite desverre ;)

Riktig det, de er fredlige, svært fredlige fisker. Men Guppyhaler kan friste de fleste ;)

Guppy generellt tåler lite, uansett om det er kulturguppy, viltfanga guppy eller Endlers. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veninne har et akvarium med guppy og en annen "rase". Guppyene hennes formerer seg konstant, og det er små-guppyer i akvariet hele tiden. Hun kan ikke ha dem i et sånt "bur" på siden av akvariet. Da ville bestanden ha blitt alt for stor. De større fiskene i akvariet hennes spiser guppyunger i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk flaggtetra er det!

Den siste guppyen henger med enda, men nå skal jeg søren meg ta vannprøve! I morges var det hele tre døde fisk, alle av forskjellige typer, og ingen med typisk slørhale! :P Noe er galt i det akvariet altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk flaggtetra er det!

Den siste guppyen henger med enda, men nå skal jeg søren meg ta vannprøve! I morges var det hele tre døde fisk, alle av forskjellige typer, og ingen med typisk slørhale! :P Noe er galt i det akvariet altså..

Hvis det virkelig er Norsk flaggtetra, ja så forklarer det saken.. Arten er IKKE kjent for å være spesiellt fredelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...