Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang. omplassering av hunder


alucinor

Recommended Posts

Jeg kan i allefall nevne hunder som er aggressive. Det ringer minst to personer pr. uke som vil ha hjelp til omplassering/formidling av hunder som i ulike situasjoner har bitt eller vist tegn til uønsket adferd.

Så har vi syke hunder. Det ringer ca. 1 person i mnd som vil ha hjelp til å omplassere/formidle en hund som er syk og som av dyrevernsmessige årsaker burde avlives fremfor å omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok vi som har større problemer med omplassering enn hunden. Selv overtok jeg en schäfertispe i februar i år, og eneste gangen hu hadde litt problemer med å flytte, var i det vi dro. Da peip hu en del (oppdretter og hundevennene hennes var i hagen da vi kjørte). Da jeg dro tilbake for å bytte litt papirer og penger, så hadde hu ikke interesse av å gå ut av bilen en gang.

Men for noen er terskelen litt for lav for anskaffelse og omplassering/avlivning av hunder. Det blir litt "bruk og kast mentalitet" til tider.

Husker fra ene skolen jeg gikk på. Hos ei jente i klassen, så ble hundene alltid så mystisk syke i juni, og måtte avlives. Og i august/september, så kom det en ny valp i hus. Alle med samme navn også....

Man bør tenke nøye igjennom et hundekjøp. Men ting kan skje. Får man en hund som er absolutt alt for mye hund for en, så bør man kanskje vurdere å gi den et nytt hjem, der den kommer til en eier som kan hanskes med den. En ting er å tenke nøye igjennom, en annen ting er å bli lettere hysterisk med utallige "tenk om". Likevel er det lettere å sitte på sidekanten og hytte en finger mot noen som omplasserer hunden sin, enn å være i den situasjonen selv. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er ikke alle som kvitter seg med hunden sin like lett, men at de kommer til et punk der de absolutt ikke klarer å ta seg av hunden på en skikkelig måte. Er det ikke bedre å gi den et nytt hjem da?

At man får barn eks, burde ikke vært en automatisk grunn til å omplassere hunden, men om hunden ikke liker ungen i det hele tatt og oppfører seg på en slik måte at ungens sikkerhet er i fare, da bør den få et nytt - vel og merke barnløst - hjem. Så vidt jeg veit, så er ikke alltid graviditet like planlagt. Skal man da ta abort fordi man har en hund som ikke liker barn?

En grunn jeg synes er bra nok for å omplassere en hund, er om den ikke duger i hele tatt til det formålet den er tiltenkt til. Skaffer man seg en valp og håper at den skal bli tjenestehund, men som ikke duger i det hele tatt, så vil den antakelig få det bedre i et nytt hjem.

Syke hunder, og hunder med store atferdsproblemer burde ikke blitt omplassert, men enkel og greit gitt ei sprøyte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis mitt barn viser tegn til allergi, vil nok hunden bli omplassert dessverre :P

Det betyr ikke at jeg er mindre glad i hunden min enn dere andre, men jeg vil ikke at barnet mitt skal gå på masse allergi piiller..og jeg vet akkurat hvordan det er å være allergisk mot noe..

dere syntes kanskje jeg kan virke litt kald osv, men når jeg leser om hun som kunne reise til Australia for å studere, men tok et valg og det var hunden..altså; man må være litt ego til tider og tenke på seg selv og fremtiden.. jeg hadde nok reist gitt..

jeg fikk balder fra omplassering i februar i år, og tenkte atte jeg skulle bo her helt til hans tid var ute.. men plutselig for to uker siden fikk jeg vite at jeg hadde kommet inn på kjørelærerskolen i Sverige.. hadde ikke jeg funnet meg en leilighet for oss to, hadde ikke jeg klart å la utdannelsen min gå i do...

men jeg var så heldig å få en stor leilighet, så nå flytter vi begge to :P

- så ang. eldre hunder som blir omplassert...hvorfor ikke ?

det er bedre at hunden får et godt og nytt hjem, enn å bli avlivet eller leve i et ******* med foreldre som egentlig ikke har tid eller vil ha hunden.. jeg tror ikke hunden har vondt av et nytt hjem uansett alder :P

selv fikk jeg balder når han var 7 år..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis man lever et liv der det uforutsette skjer ofte og plutselig, så bør man revurdere anskaffelse av hund, og evt vente til ens livssituasjon blir litt mer stabil. Allergi trenger ikke å være en god grunn til å omplassere hunden, litt allergi kan enkelt holdes i sjakk, og er noe helt annet enn virkelig sterk allergi.

Hvis du er litt på gyngende grunn sånn ellers med tanke utdanning og alt mulig "frem-og-tilbake"-opplegg, så synes jeg at en hund er helt unødvendig på skaffe seg, og spesielt når man stiller seg så ukritisk til å omplassere den igjen. Hunder er ikke ting, objekter, men levende vesener som krever litt mer enn en sofa, et fjersyn eller annet tilbehør vi skaffer oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...