Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang. omplassering av hunder


alucinor

Recommended Posts

Jeg kan i allefall nevne hunder som er aggressive. Det ringer minst to personer pr. uke som vil ha hjelp til omplassering/formidling av hunder som i ulike situasjoner har bitt eller vist tegn til uønsket adferd.

Så har vi syke hunder. Det ringer ca. 1 person i mnd som vil ha hjelp til å omplassere/formidle en hund som er syk og som av dyrevernsmessige årsaker burde avlives fremfor å omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok vi som har større problemer med omplassering enn hunden. Selv overtok jeg en schäfertispe i februar i år, og eneste gangen hu hadde litt problemer med å flytte, var i det vi dro. Da peip hu en del (oppdretter og hundevennene hennes var i hagen da vi kjørte). Da jeg dro tilbake for å bytte litt papirer og penger, så hadde hu ikke interesse av å gå ut av bilen en gang.

Men for noen er terskelen litt for lav for anskaffelse og omplassering/avlivning av hunder. Det blir litt "bruk og kast mentalitet" til tider.

Husker fra ene skolen jeg gikk på. Hos ei jente i klassen, så ble hundene alltid så mystisk syke i juni, og måtte avlives. Og i august/september, så kom det en ny valp i hus. Alle med samme navn også....

Man bør tenke nøye igjennom et hundekjøp. Men ting kan skje. Får man en hund som er absolutt alt for mye hund for en, så bør man kanskje vurdere å gi den et nytt hjem, der den kommer til en eier som kan hanskes med den. En ting er å tenke nøye igjennom, en annen ting er å bli lettere hysterisk med utallige "tenk om". Likevel er det lettere å sitte på sidekanten og hytte en finger mot noen som omplasserer hunden sin, enn å være i den situasjonen selv. Det er mange faktorer som spiller inn, og det er ikke alle som kvitter seg med hunden sin like lett, men at de kommer til et punk der de absolutt ikke klarer å ta seg av hunden på en skikkelig måte. Er det ikke bedre å gi den et nytt hjem da?

At man får barn eks, burde ikke vært en automatisk grunn til å omplassere hunden, men om hunden ikke liker ungen i det hele tatt og oppfører seg på en slik måte at ungens sikkerhet er i fare, da bør den få et nytt - vel og merke barnløst - hjem. Så vidt jeg veit, så er ikke alltid graviditet like planlagt. Skal man da ta abort fordi man har en hund som ikke liker barn?

En grunn jeg synes er bra nok for å omplassere en hund, er om den ikke duger i hele tatt til det formålet den er tiltenkt til. Skaffer man seg en valp og håper at den skal bli tjenestehund, men som ikke duger i det hele tatt, så vil den antakelig få det bedre i et nytt hjem.

Syke hunder, og hunder med store atferdsproblemer burde ikke blitt omplassert, men enkel og greit gitt ei sprøyte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis mitt barn viser tegn til allergi, vil nok hunden bli omplassert dessverre :P

Det betyr ikke at jeg er mindre glad i hunden min enn dere andre, men jeg vil ikke at barnet mitt skal gå på masse allergi piiller..og jeg vet akkurat hvordan det er å være allergisk mot noe..

dere syntes kanskje jeg kan virke litt kald osv, men når jeg leser om hun som kunne reise til Australia for å studere, men tok et valg og det var hunden..altså; man må være litt ego til tider og tenke på seg selv og fremtiden.. jeg hadde nok reist gitt..

jeg fikk balder fra omplassering i februar i år, og tenkte atte jeg skulle bo her helt til hans tid var ute.. men plutselig for to uker siden fikk jeg vite at jeg hadde kommet inn på kjørelærerskolen i Sverige.. hadde ikke jeg funnet meg en leilighet for oss to, hadde ikke jeg klart å la utdannelsen min gå i do...

men jeg var så heldig å få en stor leilighet, så nå flytter vi begge to :P

- så ang. eldre hunder som blir omplassert...hvorfor ikke ?

det er bedre at hunden får et godt og nytt hjem, enn å bli avlivet eller leve i et ******* med foreldre som egentlig ikke har tid eller vil ha hunden.. jeg tror ikke hunden har vondt av et nytt hjem uansett alder :P

selv fikk jeg balder når han var 7 år..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis man lever et liv der det uforutsette skjer ofte og plutselig, så bør man revurdere anskaffelse av hund, og evt vente til ens livssituasjon blir litt mer stabil. Allergi trenger ikke å være en god grunn til å omplassere hunden, litt allergi kan enkelt holdes i sjakk, og er noe helt annet enn virkelig sterk allergi.

Hvis du er litt på gyngende grunn sånn ellers med tanke utdanning og alt mulig "frem-og-tilbake"-opplegg, så synes jeg at en hund er helt unødvendig på skaffe seg, og spesielt når man stiller seg så ukritisk til å omplassere den igjen. Hunder er ikke ting, objekter, men levende vesener som krever litt mer enn en sofa, et fjersyn eller annet tilbehør vi skaffer oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...