Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang glemt av hunden din hjemme?


Guest Christine

Recommended Posts

Glemte henne ikke akkurat, men trodde hun hadde falt ut av vinduet... :lol:

Det var den gang jeg hadde to hunder. Vinduet i gangen sto oppe, og det sto ganske lavt på veggen. Det var ca 3-4 meter ned til bakken på utsiden. Jeg hadde lagt meg, og var vel sånn nesten i drømmeland da jeg hørte begge hundene løpe ut i gangen, der jeg visste de sto på to og tittet ut av vinduet. Jeg tenkte på at det var litt skummelt med det vinduet, i og med at det var så lavt, og hundene lett kunne falle ut. Plutselig hørte jeg masse skrammel, og et hyl fra tispa mi.

I ørska som jeg var, og akkurat tenkt tanken om at det var skummelt med det vinduet oppe, var jeg helt overbevist om at bikkja hadde falt ut.

Jeg løper opp, og ser bare hannhunden, slenger på meg en badekåpe og løper ut barbent. Bikkja er søkk borte, og jeg løper helt desperat rundt og roper, og ser for meg det verst tenkelige....

Samboer kommer ut og titter litt rundt og, men er ikke like i tåka som meg, så han går inn og titter. Etter litt roper han på meg, og jeg kommer inn å får se tispa mi sitte i buret.... :D

Buret sto ved siden av vinduet, og hadde dør som var hengslet sånn at døren måtte festes for å stå oppe. Tispa hadde ligget i buret, hannhunden hadde dunket borti sånn at døra smalt igjen (derav skrammelet) og tispa skvatt sikkert (derav skriket).

Rimelig lettet når jeg fant henne kan man si, og først da merket jeg hvordan det brant på bena. Jeg hadde selvfølgelig løpt barbent i masse brennesle... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det kan nok være et smart trekk. Men så skal det sies at jeg gikk turer med ham utrolig mye fra jeg var 8 til han døde da jeg var 16, og jeg var faktisk veldig flink med ham og vi hadde det supert sammen. Det var bare noen ganger de første årene at jeg vimsa litt vel mye.

Isåfall burde personen være over 12 år synes jeg, men har hørt så mange skrekkhistorier om hundepassere som plager hunder, binder den et sted og gjør noe annet, osv..

Men det finnes nok flinke og ja, de får bare ikke røre min hund. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isåfall burde personen være over 12 år synes jeg, men har hørt så mange skrekkhistorier om hundepassere som plager hunder, binder den et sted og gjør noe annet, osv..

Men det finnes nok flinke og ja, de får bare ikke røre min hund. :D

M-hm, jeg ville heller ikke latt et barn på 8 passet hunden min. Og en annen jeg kjente litt som også gikk turer med den samme hunden, pleide å dra hjem til seg selv og leke på rommet mens han bare lå der. Tror ikke eierne visste om det. Jeg likte dessuten ikke helt måten hun behandlet ham på. Så de finnes de også, som ikke burde passe hund alene. Men en annen venninne og jeg gikk alltid ordentlige turer. Skulle man gå tur, så skulle man gå tur liksom. Opp og ned, inn i skogen, ut på eventyr og gjerne med litt trening innimellom. Så barn kan være veldig forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...