Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang glemt av hunden din hjemme?


Guest Christine

Recommended Posts

Glemte henne ikke akkurat, men trodde hun hadde falt ut av vinduet... :lol:

Det var den gang jeg hadde to hunder. Vinduet i gangen sto oppe, og det sto ganske lavt på veggen. Det var ca 3-4 meter ned til bakken på utsiden. Jeg hadde lagt meg, og var vel sånn nesten i drømmeland da jeg hørte begge hundene løpe ut i gangen, der jeg visste de sto på to og tittet ut av vinduet. Jeg tenkte på at det var litt skummelt med det vinduet, i og med at det var så lavt, og hundene lett kunne falle ut. Plutselig hørte jeg masse skrammel, og et hyl fra tispa mi.

I ørska som jeg var, og akkurat tenkt tanken om at det var skummelt med det vinduet oppe, var jeg helt overbevist om at bikkja hadde falt ut.

Jeg løper opp, og ser bare hannhunden, slenger på meg en badekåpe og løper ut barbent. Bikkja er søkk borte, og jeg løper helt desperat rundt og roper, og ser for meg det verst tenkelige....

Samboer kommer ut og titter litt rundt og, men er ikke like i tåka som meg, så han går inn og titter. Etter litt roper han på meg, og jeg kommer inn å får se tispa mi sitte i buret.... :D

Buret sto ved siden av vinduet, og hadde dør som var hengslet sånn at døren måtte festes for å stå oppe. Tispa hadde ligget i buret, hannhunden hadde dunket borti sånn at døra smalt igjen (derav skrammelet) og tispa skvatt sikkert (derav skriket).

Rimelig lettet når jeg fant henne kan man si, og først da merket jeg hvordan det brant på bena. Jeg hadde selvfølgelig løpt barbent i masse brennesle... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Tonje! skrev:

Haha, det kan nok være et smart trekk. Men så skal det sies at jeg gikk turer med ham utrolig mye fra jeg var 8 til han døde da jeg var 16, og jeg var faktisk veldig flink med ham og vi hadde det supert sammen. Det var bare noen ganger de første årene at jeg vimsa litt vel mye.

Isåfall burde personen være over 12 år synes jeg, men har hørt så mange skrekkhistorier om hundepassere som plager hunder, binder den et sted og gjør noe annet, osv..

Men det finnes nok flinke og ja, de får bare ikke røre min hund. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  magicka skrev:

Isåfall burde personen være over 12 år synes jeg, men har hørt så mange skrekkhistorier om hundepassere som plager hunder, binder den et sted og gjør noe annet, osv..

Men det finnes nok flinke og ja, de får bare ikke røre min hund. :D

M-hm, jeg ville heller ikke latt et barn på 8 passet hunden min. Og en annen jeg kjente litt som også gikk turer med den samme hunden, pleide å dra hjem til seg selv og leke på rommet mens han bare lå der. Tror ikke eierne visste om det. Jeg likte dessuten ikke helt måten hun behandlet ham på. Så de finnes de også, som ikke burde passe hund alene. Men en annen venninne og jeg gikk alltid ordentlige turer. Skulle man gå tur, så skulle man gå tur liksom. Opp og ned, inn i skogen, ut på eventyr og gjerne med litt trening innimellom. Så barn kan være veldig forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...