Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang glemt av hunden din hjemme?


Guest Christine

Recommended Posts

Joa- var jeg insperasjonen her :unsure:

Uansett ja, jeg har glemt hunden. En gang jeg skulle på trening, Pappa trodde jeg hadde tatt Max med, og jeg trodde han hadde gjort det ;)

Når vi kom på kurset, og vi fant det ut- begynte alle å le, og intruktøren sa noe sånt som: jeg er ikke overrasket akkurat ...

gjett om vi var raske til å kjøre og hente han :)

Etter dette, skjekker vi alltid om vi har med hunden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨Jeg glemte Oscar hjemme hos mamma for en stund siden. ;)

Kom hjem å lurte på hvor bikkja var. :)

Heldigvis tar det bare 1 minutt eller no å kjøre. ;)

Hva er egentlig vitsen med å kjøre til mamman din når det tar så kort tid? ;)

Bare lurer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har aldri glemt hunden min noe plasser

men stefaren min glemte demes hund, han hadde sotte han fast i en henger utenfor doen, og gikk tilbake til vognen. tror det tok 30 minuter før han kom på at det var noe som manglet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke men mamma har en tendens til å glemme Tequila i kjelleren..! :rolleyes:

Første gangen så passet mamma og pappa henne, og mamma var i kjelleren, i matboden.. Navnet på boden tilsier jo at hunder har lyst til å gå inn der! Tequila er jo ikke så stor og ganske lett å ikke se henne! Det gikk vel en time eller noe før mamma syns det var lenge siden hun hadde sett henne og begynner å rope da hun hører noen såre bjeff fra kjelleren...! :) Var en liten jente som var fryktelig glad for å bli sluppet ut! Hører med til historien at Tequila ikke rekker opp til noe av maten og at hun aldri går inn i den boden sammen med mamma igjen! Hun står på dørterskelen og venter pent! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ikke glemt igjen Taika før, men på en måte da:

En gang da da jeg kom hjem fra tur, glemte jeg å ta turbåndet av Taika, og slapp henne bare inn i gangen med båndet hengenes etter seg. Taika virret frem og tilbake i gangen, og jeg gikk opp. Tenkte ikke på at det var dørpompe på ytterdøren (sånn at døra går igjen av seg selv). Jeg laget meg mat, men etter en stund tenkte jeg kanskje at Taika også skulle få mat. Jeg ropte MAAAT TAIKA!! Men ingen hund kom... helt til jeg hørte sutring fra gangen...

Båndet til Taika hadde hengt seg fast i dørsprekken, og dermed hadde hun stått fastbundet til døren :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har aldri glemt henne slik at jeg har kjørt fra henne osv. Men jeg har "glemt" at hun kan ha fulgt meg ut og så har jeg gått inn i huset igjen og lukket døren/terassedøren og ti minutter etterpå så sitter hun så fint på trappen og venter på å bli sluppet inn..Hehe rare dyr. heldigvis seg hun ikke sitt snitt og løper vekk da hun vil inn når ikke vi er ute :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, gikk jeg mye turer med en golden som het Bamse. En gang glemte jeg ham utenfor kjøpesenteret. Jeg brukte lang tid inne i de forskjellige butikkene, og begynte til slutt å traske hjemover glad og fornøyd. Først da jeg var kommet halvveis hjem kom jeg på at jeg var jo egentlig på tur med Bamse! Jeg løp i fult firsprang ned til senteret igjen, og der lå han og så veldig trist ut (det var nok mest innbildning, men likevel). Jeg tror jeg aldri har hatt så dårlig samvittighet som jeg hadde da. Herregud, jeg hadde glemt min kjære Bamse utenfor kjøpesenteret i flere timer!

Jeg var bare 9-10 år gammel, da... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, glemte en ting da... Har glemt Tequila ute på verandaen! :wub: Det var vinter, men ikke sånn kjempe kaldt da.. Men hun satt på trappa og ventet! Stakkars hun frøs nok litt.. :) Det var en som ble tullet inn i ullpledd på fanget etterpå ja! :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OIDA! ;):)

Ja, virkelig oida! :wub: Jeg vet ikke hvor lenge det ble til at han lå der, jeg. To og en halv time? Kanskje mindre, jeg er ikke helt sikker. Uansett, det verste var jo at jeg hadde glemt ham da. Herregud. Jeg var generelt flink med hunder da jeg var liten, men veldig vimsete også... :P En annen gang presterte jeg å binde ham utenfor feil hus (han var på besøk hos besteforeldrene sine og jeg fikk beskjed om å bare binde ham utenfor når jeg kom tilbake etter tur). Og en annen gang igjen klarte jeg å være ute på tur med ham i 5 timer sammen noen venner, og de siste timene glemte jeg at Bamse var med. Heldigvis bare fulgte han etter oss da, null problem. Jeg var heldig som fikk passe en så snill hund, haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke glemt hundene noe sted, men jeg glemte en gang at Kahn ikke skulle være med oss ut. Jeg og søstern min skulle ut i butikken (og jeg tar ikke med hundene i butikken) og vi var så opptatt av å skravle, så vi gikk ut døra, låste og fortsatte ned trappa (bor i fjerde etasje). Når vi kom i bunnen av trappa spurte søstern om Kahn skulle være med. Eh, nei det skulle han jo ikke. Det var en meeeeget trist hund som gikk motvillig opp trappa igjen da. Kan ikke skjønne at jeg ikke la merke til ham på vei ned. Han var jo kjempeglad og hoppa rundt av glede. Jeg synes synd på ham den gangen...

En gang måtte Kahn være alene hjemme i nitten timer fordi jeg hadde mistet nøklene mine. Jeg glemte ham jo ikke - jeg var derimot helt fra meg der jeg satt utafor døra og venta på at mamma skulle komme med ekstranøklene. Heldigvis gikk det bra, han hadde ikke engang tissa inne. Flinke hunden min! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, virkelig oida! :huh: Jeg vet ikke hvor lenge det ble til at han lå der, jeg. To og en halv time? Kanskje mindre, jeg er ikke helt sikker. Uansett, det verste var jo at jeg hadde glemt ham da. Herregud. Jeg var generelt flink med hunder da jeg var liten, men veldig vimsete også... ;) En annen gang presterte jeg å binde ham utenfor feil hus (han var på besøk hos besteforeldrene sine og jeg fikk beskjed om å bare binde ham utenfor når jeg kom tilbake etter tur). Og en annen gang igjen klarte jeg å være ute på tur med ham i 5 timer sammen noen venner, og de siste timene glemte jeg at Bamse var med. Heldigvis bare fulgte han etter oss da, null problem. Jeg var heldig som fikk passe en så snill hund, haha.

Det er aldri noen som som ikke er voksne, og jeg ikke kjenner som skal lufte mine hunder, noensinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er aldri noen som som ikke er voksne, og jeg ikke kjenner som skal lufte mine hunder, noensinne.

Haha, det kan nok være et smart trekk. Men så skal det sies at jeg gikk turer med ham utrolig mye fra jeg var 8 til han døde da jeg var 16, og jeg var faktisk veldig flink med ham og vi hadde det supert sammen. Det var bare noen ganger de første årene at jeg vimsa litt vel mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at en hund blir stående på verandaen noen ganger for en kortere periode. Bogar ble stengt inne på badet en gang. Han hadde gått inn der uten at jeg hadde sett det, og så lukka jeg døra (det var mørkt der).

Hadde en reparatør her i huset for en liten periode tilbake, og da presterte Vida å smette ut døra. Bogar er ikke sååå begeistret for fremmede på besøk, så jeg var litt mer opptatt av ham og fortelle reparatøren ting og tang, og la ikke merke til at det manglet en hund. Så da han gikk, så dukket han plutselig opp i døra 20 sekunder etterpå og lurte på om ikke hunden min skulle være inne. Han syntes sikkert jeg hadde for mye hunder ;)

Men utenfor butikker o.l. har jeg aldri glemt noen hunder. Men selv før den nye loven, så er det sjeldent jeg har satt en hund igjen utenfor butikken.

Noen fortalte at de hadde vært på en jakthundprøve, der visstnok den ene deltageren hadde glemt hunden sin igjen hjemme på en prøve. Og ikke oppdaga det før han var framme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff vet nesten ikke om jeg tør å fortelle...

har ikke glemt hundene nei, men jeg glemte derimot UNGEN min i barnehagen.

Barnehagen stengte halv 5, jeg var på jobb til 4 (16.00) og dro hjem. Begynnte på middagen da tlf ringte, det var fra barnehagen, de hadde egentlig stengt sa damen, men hun satt da der igjen med ei jente som ingen hentet :P

Det var førsta en ekkel opplevelse, gjett om jeg var flau.

Da jeg hoppa i bilen for å hente jenta så glemte jeg maten på ovnen så da vi kom hjem igjen var den maten brent og ødelagt. Snakk om elendig dag.. :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff vet nesten ikke om jeg tør å fortelle...

har ikke glemt hundene nei, men jeg glemte derimot UNGEN min i barnehagen.

Barnehagen stengte halv 5, jeg var på jobb til 4 (16.00) og dro hjem. Begynnte på middagen da tlf ringte, det var fra barnehagen, de hadde egentlig stengt sa damen, men hun satt da der igjen med ei jente som ingen hentet :D

Det var førsta en ekkel opplevelse, gjett om jeg var flau.

Da jeg hoppa i bilen for å hente jenta så glemte jeg maten på ovnen så da vi kom hjem igjen var den maten brent og ødelagt. Snakk om elendig dag.. :P:lol:

Om det er en trøst, så har jeg å klart det stuntet. Men mitt barn var enda mindre... hun var vel knappe to uker :P. Jeg hadde stappet bikkjer, og mitt eldste barn i bilen. Kjørte avgårde for å lever i bhg og lufte bikkjer. Hadde faktisk klart å få med vogn og stellebag. Heldigvis oppdaget min oppmerksomme gutt at noen manglet og sa i fra etter 200 m. Så hun lå ikke lenge og hun sov. Men du verden så ekkelt og flaut!

Jeg har aldri glemt bikkjene, men må ofte stoppe å sjekke om de faktisk er med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he! Så godt det er å høre at det er flere som er svimete. :D

For en del år siden skulle noen venner hjelpe meg med å flytte. Jeg stappet min bittelille golf full i flytte ting og kjørte av gårde, helt overbevist om at Freeway, hunden min, var med i bilen til kameraten min. Da vi kom frem og var ferdige med å tømme bilene, kom venninna mi på at hun ikke hadde sett Freeway på en stund, og som vi ropte og lette høyt og lavt. Jeg kjørte ned til den tomme leiligheten og der satt han ved siden av kaninburet og ventet. BLØDME! :P

Da min eldste sønn var ganske så liten klarte jeg å glemme hunden min Bico. Jeg var fullstendig klar over at han ble med ut, jeg sto til og med å så på at han forsvant bak carporten for å tømme blæra (standard rituale). Jeg fester ungen i bilstolen, rygger bilen ut, vinker til naboene som står og ser på meg og drar. Mens jeg står å fyller bensin på bilen 5 min. senere, titter jeg av gammel vane inn i bilen for å se til hunden. Til min store forskrekkelse så jeg at han ikke var der! Jeg durer hjemmover i full fart og blir møtt av en logrende hund på trappa og en gjeng naboer som holder på å le seg ihjel! :P Da jeg hadde reist hadde han kommet frem fra baksiden på carporten og sett etter bilen som et spørsmålstegn, før han gikk og la seg på trappa. Stakkar!

Da min yngste sønn var bebis fikk jeg med en skikkelig støkk! Akkurat kjøpt meg ny valp og var sånn ordentlig hønemor. En dag jeg fikk hjelp av eldstemann til å bade yngste oppdaget jeg etter en stund at valpen var borte! :lol: Jeg løp rundt i nabolaget med bebien på armen og en gråtende unge på slep, helt panisk med hodet fullt av alle mulige tragiske ting valpen kunne ha kommet utfor. Etter en stund går jeg inn for å ringe politiet og mens jeg slår nummeret, går eldste gutten inn på badet - og der satt valpen som ett tennt lys! :P

Heldigvis er jeg ferdig med rastløs flytting og ammetåke... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...