Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang glemt av hunden din hjemme?


Guest Christine

Recommended Posts

Joa- var jeg insperasjonen her :unsure:

Uansett ja, jeg har glemt hunden. En gang jeg skulle på trening, Pappa trodde jeg hadde tatt Max med, og jeg trodde han hadde gjort det ;)

Når vi kom på kurset, og vi fant det ut- begynte alle å le, og intruktøren sa noe sånt som: jeg er ikke overrasket akkurat ...

gjett om vi var raske til å kjøre og hente han :)

Etter dette, skjekker vi alltid om vi har med hunden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨Jeg glemte Oscar hjemme hos mamma for en stund siden. ;)

Kom hjem å lurte på hvor bikkja var. :)

Heldigvis tar det bare 1 minutt eller no å kjøre. ;)

Hva er egentlig vitsen med å kjøre til mamman din når det tar så kort tid? ;)

Bare lurer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har aldri glemt hunden min noe plasser

men stefaren min glemte demes hund, han hadde sotte han fast i en henger utenfor doen, og gikk tilbake til vognen. tror det tok 30 minuter før han kom på at det var noe som manglet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke men mamma har en tendens til å glemme Tequila i kjelleren..! :rolleyes:

Første gangen så passet mamma og pappa henne, og mamma var i kjelleren, i matboden.. Navnet på boden tilsier jo at hunder har lyst til å gå inn der! Tequila er jo ikke så stor og ganske lett å ikke se henne! Det gikk vel en time eller noe før mamma syns det var lenge siden hun hadde sett henne og begynner å rope da hun hører noen såre bjeff fra kjelleren...! :) Var en liten jente som var fryktelig glad for å bli sluppet ut! Hører med til historien at Tequila ikke rekker opp til noe av maten og at hun aldri går inn i den boden sammen med mamma igjen! Hun står på dørterskelen og venter pent! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ikke glemt igjen Taika før, men på en måte da:

En gang da da jeg kom hjem fra tur, glemte jeg å ta turbåndet av Taika, og slapp henne bare inn i gangen med båndet hengenes etter seg. Taika virret frem og tilbake i gangen, og jeg gikk opp. Tenkte ikke på at det var dørpompe på ytterdøren (sånn at døra går igjen av seg selv). Jeg laget meg mat, men etter en stund tenkte jeg kanskje at Taika også skulle få mat. Jeg ropte MAAAT TAIKA!! Men ingen hund kom... helt til jeg hørte sutring fra gangen...

Båndet til Taika hadde hengt seg fast i dørsprekken, og dermed hadde hun stått fastbundet til døren :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har aldri glemt henne slik at jeg har kjørt fra henne osv. Men jeg har "glemt" at hun kan ha fulgt meg ut og så har jeg gått inn i huset igjen og lukket døren/terassedøren og ti minutter etterpå så sitter hun så fint på trappen og venter på å bli sluppet inn..Hehe rare dyr. heldigvis seg hun ikke sitt snitt og løper vekk da hun vil inn når ikke vi er ute :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, gikk jeg mye turer med en golden som het Bamse. En gang glemte jeg ham utenfor kjøpesenteret. Jeg brukte lang tid inne i de forskjellige butikkene, og begynte til slutt å traske hjemover glad og fornøyd. Først da jeg var kommet halvveis hjem kom jeg på at jeg var jo egentlig på tur med Bamse! Jeg løp i fult firsprang ned til senteret igjen, og der lå han og så veldig trist ut (det var nok mest innbildning, men likevel). Jeg tror jeg aldri har hatt så dårlig samvittighet som jeg hadde da. Herregud, jeg hadde glemt min kjære Bamse utenfor kjøpesenteret i flere timer!

Jeg var bare 9-10 år gammel, da... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, glemte en ting da... Har glemt Tequila ute på verandaen! :wub: Det var vinter, men ikke sånn kjempe kaldt da.. Men hun satt på trappa og ventet! Stakkars hun frøs nok litt.. :) Det var en som ble tullet inn i ullpledd på fanget etterpå ja! :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OIDA! ;):)

Ja, virkelig oida! :wub: Jeg vet ikke hvor lenge det ble til at han lå der, jeg. To og en halv time? Kanskje mindre, jeg er ikke helt sikker. Uansett, det verste var jo at jeg hadde glemt ham da. Herregud. Jeg var generelt flink med hunder da jeg var liten, men veldig vimsete også... :P En annen gang presterte jeg å binde ham utenfor feil hus (han var på besøk hos besteforeldrene sine og jeg fikk beskjed om å bare binde ham utenfor når jeg kom tilbake etter tur). Og en annen gang igjen klarte jeg å være ute på tur med ham i 5 timer sammen noen venner, og de siste timene glemte jeg at Bamse var med. Heldigvis bare fulgte han etter oss da, null problem. Jeg var heldig som fikk passe en så snill hund, haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke glemt hundene noe sted, men jeg glemte en gang at Kahn ikke skulle være med oss ut. Jeg og søstern min skulle ut i butikken (og jeg tar ikke med hundene i butikken) og vi var så opptatt av å skravle, så vi gikk ut døra, låste og fortsatte ned trappa (bor i fjerde etasje). Når vi kom i bunnen av trappa spurte søstern om Kahn skulle være med. Eh, nei det skulle han jo ikke. Det var en meeeeget trist hund som gikk motvillig opp trappa igjen da. Kan ikke skjønne at jeg ikke la merke til ham på vei ned. Han var jo kjempeglad og hoppa rundt av glede. Jeg synes synd på ham den gangen...

En gang måtte Kahn være alene hjemme i nitten timer fordi jeg hadde mistet nøklene mine. Jeg glemte ham jo ikke - jeg var derimot helt fra meg der jeg satt utafor døra og venta på at mamma skulle komme med ekstranøklene. Heldigvis gikk det bra, han hadde ikke engang tissa inne. Flinke hunden min! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, virkelig oida! :huh: Jeg vet ikke hvor lenge det ble til at han lå der, jeg. To og en halv time? Kanskje mindre, jeg er ikke helt sikker. Uansett, det verste var jo at jeg hadde glemt ham da. Herregud. Jeg var generelt flink med hunder da jeg var liten, men veldig vimsete også... ;) En annen gang presterte jeg å binde ham utenfor feil hus (han var på besøk hos besteforeldrene sine og jeg fikk beskjed om å bare binde ham utenfor når jeg kom tilbake etter tur). Og en annen gang igjen klarte jeg å være ute på tur med ham i 5 timer sammen noen venner, og de siste timene glemte jeg at Bamse var med. Heldigvis bare fulgte han etter oss da, null problem. Jeg var heldig som fikk passe en så snill hund, haha.

Det er aldri noen som som ikke er voksne, og jeg ikke kjenner som skal lufte mine hunder, noensinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er aldri noen som som ikke er voksne, og jeg ikke kjenner som skal lufte mine hunder, noensinne.

Haha, det kan nok være et smart trekk. Men så skal det sies at jeg gikk turer med ham utrolig mye fra jeg var 8 til han døde da jeg var 16, og jeg var faktisk veldig flink med ham og vi hadde det supert sammen. Det var bare noen ganger de første årene at jeg vimsa litt vel mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at en hund blir stående på verandaen noen ganger for en kortere periode. Bogar ble stengt inne på badet en gang. Han hadde gått inn der uten at jeg hadde sett det, og så lukka jeg døra (det var mørkt der).

Hadde en reparatør her i huset for en liten periode tilbake, og da presterte Vida å smette ut døra. Bogar er ikke sååå begeistret for fremmede på besøk, så jeg var litt mer opptatt av ham og fortelle reparatøren ting og tang, og la ikke merke til at det manglet en hund. Så da han gikk, så dukket han plutselig opp i døra 20 sekunder etterpå og lurte på om ikke hunden min skulle være inne. Han syntes sikkert jeg hadde for mye hunder ;)

Men utenfor butikker o.l. har jeg aldri glemt noen hunder. Men selv før den nye loven, så er det sjeldent jeg har satt en hund igjen utenfor butikken.

Noen fortalte at de hadde vært på en jakthundprøve, der visstnok den ene deltageren hadde glemt hunden sin igjen hjemme på en prøve. Og ikke oppdaga det før han var framme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff vet nesten ikke om jeg tør å fortelle...

har ikke glemt hundene nei, men jeg glemte derimot UNGEN min i barnehagen.

Barnehagen stengte halv 5, jeg var på jobb til 4 (16.00) og dro hjem. Begynnte på middagen da tlf ringte, det var fra barnehagen, de hadde egentlig stengt sa damen, men hun satt da der igjen med ei jente som ingen hentet :P

Det var førsta en ekkel opplevelse, gjett om jeg var flau.

Da jeg hoppa i bilen for å hente jenta så glemte jeg maten på ovnen så da vi kom hjem igjen var den maten brent og ødelagt. Snakk om elendig dag.. :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff vet nesten ikke om jeg tør å fortelle...

har ikke glemt hundene nei, men jeg glemte derimot UNGEN min i barnehagen.

Barnehagen stengte halv 5, jeg var på jobb til 4 (16.00) og dro hjem. Begynnte på middagen da tlf ringte, det var fra barnehagen, de hadde egentlig stengt sa damen, men hun satt da der igjen med ei jente som ingen hentet :D

Det var førsta en ekkel opplevelse, gjett om jeg var flau.

Da jeg hoppa i bilen for å hente jenta så glemte jeg maten på ovnen så da vi kom hjem igjen var den maten brent og ødelagt. Snakk om elendig dag.. :P:lol:

Om det er en trøst, så har jeg å klart det stuntet. Men mitt barn var enda mindre... hun var vel knappe to uker :P. Jeg hadde stappet bikkjer, og mitt eldste barn i bilen. Kjørte avgårde for å lever i bhg og lufte bikkjer. Hadde faktisk klart å få med vogn og stellebag. Heldigvis oppdaget min oppmerksomme gutt at noen manglet og sa i fra etter 200 m. Så hun lå ikke lenge og hun sov. Men du verden så ekkelt og flaut!

Jeg har aldri glemt bikkjene, men må ofte stoppe å sjekke om de faktisk er med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he! Så godt det er å høre at det er flere som er svimete. :D

For en del år siden skulle noen venner hjelpe meg med å flytte. Jeg stappet min bittelille golf full i flytte ting og kjørte av gårde, helt overbevist om at Freeway, hunden min, var med i bilen til kameraten min. Da vi kom frem og var ferdige med å tømme bilene, kom venninna mi på at hun ikke hadde sett Freeway på en stund, og som vi ropte og lette høyt og lavt. Jeg kjørte ned til den tomme leiligheten og der satt han ved siden av kaninburet og ventet. BLØDME! :P

Da min eldste sønn var ganske så liten klarte jeg å glemme hunden min Bico. Jeg var fullstendig klar over at han ble med ut, jeg sto til og med å så på at han forsvant bak carporten for å tømme blæra (standard rituale). Jeg fester ungen i bilstolen, rygger bilen ut, vinker til naboene som står og ser på meg og drar. Mens jeg står å fyller bensin på bilen 5 min. senere, titter jeg av gammel vane inn i bilen for å se til hunden. Til min store forskrekkelse så jeg at han ikke var der! Jeg durer hjemmover i full fart og blir møtt av en logrende hund på trappa og en gjeng naboer som holder på å le seg ihjel! :P Da jeg hadde reist hadde han kommet frem fra baksiden på carporten og sett etter bilen som et spørsmålstegn, før han gikk og la seg på trappa. Stakkar!

Da min yngste sønn var bebis fikk jeg med en skikkelig støkk! Akkurat kjøpt meg ny valp og var sånn ordentlig hønemor. En dag jeg fikk hjelp av eldstemann til å bade yngste oppdaget jeg etter en stund at valpen var borte! :lol: Jeg løp rundt i nabolaget med bebien på armen og en gråtende unge på slep, helt panisk med hodet fullt av alle mulige tragiske ting valpen kunne ha kommet utfor. Etter en stund går jeg inn for å ringe politiet og mens jeg slår nummeret, går eldste gutten inn på badet - og der satt valpen som ett tennt lys! :P

Heldigvis er jeg ferdig med rastløs flytting og ammetåke... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...