Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


tuppetroll

Recommended Posts

Ace er nå tre og en halv måned, og da hun var liten var hun kjempegira på drakamp. Nå er det sjelden jeg får henne med på det, og pipedyr og godbiter er mye kulere. Jeg vil jo gjerne ha muligheten for å ha drakamp som belønningsform senere, hvordan får jeg den opp igjen. Kan det være pga tennene at hun ikke vil ha så mye drakamp nå, forøvrig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace er nå tre og en halv måned, og da hun var liten var hun kjempegira på drakamp. Nå er det sjelden jeg får henne med på det, og pipedyr og godbiter er mye kulere. Jeg vil jo gjerne ha muligheten for å ha drakamp som belønningsform senere, hvordan får jeg den opp igjen. Kan det være pga tennene at hun ikke vil ha så mye drakamp nå, forøvrig?

Kan nok være pga tennene ja. Er ikke så godt å bli dratt rundt med løse og kanskje vonde tenner i munnen. Ta det litt med ro i en periode og vent litt med å sette igang igjen. Trill ball med henne, lekeslåss litt, dra filla langs med gulvet og la henne vinne den. Lek med det hun vil leke med nå, før du introduserer filla igjen når den verste tannfellingen er over.

Og du, hun er bitteliten ennå! Hun er faktisk ikke mer enn 15 uker, ikke glem det da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hun var liten? Hun ER liten! ler :)

Det er nok muligens tennene som gjør henne lite hypp på drakamp, det er neppe behagelig å henge fast i ei fille om tenna løsner? ;)

Zarten var forøvrig nesten aldri hypp på sånt når han var liten, men han har jeg lekt opp litt etter litt. Det som har funka på han, var at han alltid fikk vinne, og når han vant, jakta jeg på han og prøvde å ta fra han filla, noe jeg selvsagt aldri "klarte" ;) Nå har jeg ikke vært like flink (eller altfor flink) til å lære han at det er drakampen som er belønninga da, så det ender at han venter på godbiten han veit han får for å slippe filla (det var her jeg var for flink eventuelt? hehe) Men han henger på selv om jeg tar tak og snur meg rundt fort (klønete forklart), sånn at alle beina hans er i lufta når vi snur.. Liksom.. Skjønte du hva jeg prøvde å forklare nå? hehe :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du, hun er bitteliten ennå! Hun er faktisk ikke mer enn 15 uker, ikke glem det da ;)

Da hun var liten? Hun ER liten! ler :)

Jada, jada - jeg vet det... ;) Men hun har vokst så mye osv. lalalala - Rephrase; da hun var 9-10 uker :P

Zarten var forøvrig nesten aldri hypp på sånt når han var liten, men han har jeg lekt opp litt etter litt. Det som har funka på han, var at han alltid fikk vinne, og når han vant, jakta jeg på han og prøvde å ta fra han filla, noe jeg selvsagt aldri "klarte" ;) Nå har jeg ikke vært like flink (eller altfor flink) til å lære han at det er drakampen som er belønninga da, så det ender at han venter på godbiten han veit han får for å slippe filla (det var her jeg var for flink eventuelt? hehe) Men han henger på selv om jeg tar tak og snur meg rundt fort (klønete forklart), sånn at alle beina hans er i lufta når vi snur.. Liksom.. Skjønte du hva jeg prøvde å forklare nå? hehe :unsure:

Skjønte ;) Ikke dumt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer selvfølgelig ikke å holde fingrene av fatet, og må bare påpeke en aldri så liten detalj ved din (Tuppetrolls) signatur.

Det korrekte sitatet er: "Arbeidslyst kom treng deg på! Her skal du motstand finne!" - Soland Gundersen

Hilsen en som har en hund hvis fulle navn er Il Tempo Gigante :) (og forrige hund het Ludvig)

Ellers tror jeg at hunder som i utgangspunktet har god kamplyst (som din hund hadde), er relativt enkle å få opp i kamp igjen, med mindre det faktisk ikke egentlig var så gøy alikevel. Det må bare gjøres på rett måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig å bruke drakamp som belønning, da?

Personlig mener jeg det bygger litt opp under det sosiale du og hunden har sammen. Slenger du ball avgårde leker hunden for seg selv og du er passiv. I fillelek, så må du være rimlig aktiv sammen med hunden og dere to bygger en bedre relasjon sammen, mener jeg. Jeg mener også at det ikke skaper avstand i øvelsen dere jobber med.

Slik som på fri v. fot, hvor jeg mener at det er en super belønning, en kjap lek så tilbake igjen. Ballen må du kaste for å så vente på at hunden kommer tilbake med den. Sløsing med unødvendig tid :) Jeg bruker ball på øvelser hvor jeg må belønne på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...