Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


tuppetroll

Recommended Posts

Ace er nå tre og en halv måned, og da hun var liten var hun kjempegira på drakamp. Nå er det sjelden jeg får henne med på det, og pipedyr og godbiter er mye kulere. Jeg vil jo gjerne ha muligheten for å ha drakamp som belønningsform senere, hvordan får jeg den opp igjen. Kan det være pga tennene at hun ikke vil ha så mye drakamp nå, forøvrig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace er nå tre og en halv måned, og da hun var liten var hun kjempegira på drakamp. Nå er det sjelden jeg får henne med på det, og pipedyr og godbiter er mye kulere. Jeg vil jo gjerne ha muligheten for å ha drakamp som belønningsform senere, hvordan får jeg den opp igjen. Kan det være pga tennene at hun ikke vil ha så mye drakamp nå, forøvrig?

Kan nok være pga tennene ja. Er ikke så godt å bli dratt rundt med løse og kanskje vonde tenner i munnen. Ta det litt med ro i en periode og vent litt med å sette igang igjen. Trill ball med henne, lekeslåss litt, dra filla langs med gulvet og la henne vinne den. Lek med det hun vil leke med nå, før du introduserer filla igjen når den verste tannfellingen er over.

Og du, hun er bitteliten ennå! Hun er faktisk ikke mer enn 15 uker, ikke glem det da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hun var liten? Hun ER liten! ler :)

Det er nok muligens tennene som gjør henne lite hypp på drakamp, det er neppe behagelig å henge fast i ei fille om tenna løsner? ;)

Zarten var forøvrig nesten aldri hypp på sånt når han var liten, men han har jeg lekt opp litt etter litt. Det som har funka på han, var at han alltid fikk vinne, og når han vant, jakta jeg på han og prøvde å ta fra han filla, noe jeg selvsagt aldri "klarte" ;) Nå har jeg ikke vært like flink (eller altfor flink) til å lære han at det er drakampen som er belønninga da, så det ender at han venter på godbiten han veit han får for å slippe filla (det var her jeg var for flink eventuelt? hehe) Men han henger på selv om jeg tar tak og snur meg rundt fort (klønete forklart), sånn at alle beina hans er i lufta når vi snur.. Liksom.. Skjønte du hva jeg prøvde å forklare nå? hehe :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du, hun er bitteliten ennå! Hun er faktisk ikke mer enn 15 uker, ikke glem det da ;)

Da hun var liten? Hun ER liten! ler :)

Jada, jada - jeg vet det... ;) Men hun har vokst så mye osv. lalalala - Rephrase; da hun var 9-10 uker :P

Zarten var forøvrig nesten aldri hypp på sånt når han var liten, men han har jeg lekt opp litt etter litt. Det som har funka på han, var at han alltid fikk vinne, og når han vant, jakta jeg på han og prøvde å ta fra han filla, noe jeg selvsagt aldri "klarte" ;) Nå har jeg ikke vært like flink (eller altfor flink) til å lære han at det er drakampen som er belønninga da, så det ender at han venter på godbiten han veit han får for å slippe filla (det var her jeg var for flink eventuelt? hehe) Men han henger på selv om jeg tar tak og snur meg rundt fort (klønete forklart), sånn at alle beina hans er i lufta når vi snur.. Liksom.. Skjønte du hva jeg prøvde å forklare nå? hehe :unsure:

Skjønte ;) Ikke dumt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer selvfølgelig ikke å holde fingrene av fatet, og må bare påpeke en aldri så liten detalj ved din (Tuppetrolls) signatur.

Det korrekte sitatet er: "Arbeidslyst kom treng deg på! Her skal du motstand finne!" - Soland Gundersen

Hilsen en som har en hund hvis fulle navn er Il Tempo Gigante :) (og forrige hund het Ludvig)

Ellers tror jeg at hunder som i utgangspunktet har god kamplyst (som din hund hadde), er relativt enkle å få opp i kamp igjen, med mindre det faktisk ikke egentlig var så gøy alikevel. Det må bare gjøres på rett måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig å bruke drakamp som belønning, da?

Personlig mener jeg det bygger litt opp under det sosiale du og hunden har sammen. Slenger du ball avgårde leker hunden for seg selv og du er passiv. I fillelek, så må du være rimlig aktiv sammen med hunden og dere to bygger en bedre relasjon sammen, mener jeg. Jeg mener også at det ikke skaper avstand i øvelsen dere jobber med.

Slik som på fri v. fot, hvor jeg mener at det er en super belønning, en kjap lek så tilbake igjen. Ballen må du kaste for å så vente på at hunden kommer tilbake med den. Sløsing med unødvendig tid :) Jeg bruker ball på øvelser hvor jeg må belønne på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...