Gå til innhold
Hundesonen.no

Skyr matskålen


Nina

Recommended Posts

Har dere noen gang opplevd at hunden regelrett skyr matskåla? Ero er slik. Alt mat som ligger inni matskåla spises ikke, elller, er det noe godt så kan det snappes med bort og taes med til matta. Kun kjøtt som er i biter kan han spise "inni" matskåla. Har prøvd ut forskjellige typer, metall, plast i forskjellige farger og størrelser men ingenting ser ut til å hjelpe. Jeg begynner å bli litt fortvilet, all mat som er på utsiden av skåla, gulvet eller plenen, spiser han som bare det. Det er vel og bra at han spiser(noe iallefall) men jeg vil gjerne ha en hund som spiser i matskåla og ikke på gulvet. Har prøvd å ha samme matskål i lengre tid for at han skal få venne seg til den, men det virker heller ikke. Er det noen som har noen gode råd til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe med at det er naturlig for hunden/ulven å ikke spise på samme sted som den finner "byttet"..?

Nå står jeg ved buster å følger med at han står iro å sikkler over skålene, for hele rommet er teppelagt... :) Han har det også med å ta en munnfull, tasse litt å sjekke hvasom skjer (sikkle overalt på gulvet..)

Tror det er bare en vanesak jeg, buster står i ro om han blir fulgt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya gjorde det samme, men tror grunnen til at hun spiste det hun fant utenfor skåla var fordi dette ikke var mat og litt "ulovlig". Mat fra skåla var ikke noe godt :) Så skiftet vi for og nå gofler hun i seg alt i skåla ;) Dvs så lenge halparten er bløtt opp litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en vanlig flat tallerken da? Flytter han maten da også? Vet om en hund som ikke tør å stikk nesa si ned i dype skåler.

Hvis du smører leverpostei i bunnen, sleiker han det opp da? Kan jo være at han foretrekker å spise et annet sted. Tussie tar med seg av og til en munnfull mat og legger fra seg på stua og spiser der dersom vi sitter der. Hun er selskapsjuk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe med at det er naturlig for hunden/ulven å ikke spise på samme sted som den finner "byttet"..?

Mulig det, men hadde han bare tatt med seg tørrforet(eller noe annet som ikke er like godt som kjøtt) fra skåla og til matta skulle jeg ikke sagt noe... Men når han ikke gjør det heller

Hva med en vanlig flat tallerken da? Flytter han maten da også? Vet om en hund som ikke tør å stikk nesa si ned i dype skåler.

Hvis du smører leverpostei i bunnen, sleiker han det opp da? Kan jo være at han foretrekker å spise et annet sted. Tussie tar med seg av og til en munnfull mat og legger fra seg på stua og spiser der dersom vi sitter der. Hun er selskapsjuk!

Har prøvd flate plastskåler hvor han ikke trenger å stikke hode nedi for å få tak i maten, men neida du... Mat fra matskål skal ikke spises. Og matskåla skal man gjemme seg fra.

Leverpostei slikker han ikke, men saus/fett/smak fra kjøttstykker sleikes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂)
    • Har det knekt så langt inn at det er fare for at det har gått til klobeinet er det mer alvorlig enn hvis ikke. Men uansett lurt med sjekk i dag nå som hverdagen har begynt, alternativt videosamtale/telefonsamtale og vedlagte bilder med vet og råd for riktig rensing og hva du skal se etter vedrørende tegn på infeksjon. 
    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...