Gå til innhold
Hundesonen.no

Skyr matskålen


Nina

Recommended Posts

Har dere noen gang opplevd at hunden regelrett skyr matskåla? Ero er slik. Alt mat som ligger inni matskåla spises ikke, elller, er det noe godt så kan det snappes med bort og taes med til matta. Kun kjøtt som er i biter kan han spise "inni" matskåla. Har prøvd ut forskjellige typer, metall, plast i forskjellige farger og størrelser men ingenting ser ut til å hjelpe. Jeg begynner å bli litt fortvilet, all mat som er på utsiden av skåla, gulvet eller plenen, spiser han som bare det. Det er vel og bra at han spiser(noe iallefall) men jeg vil gjerne ha en hund som spiser i matskåla og ikke på gulvet. Har prøvd å ha samme matskål i lengre tid for at han skal få venne seg til den, men det virker heller ikke. Er det noen som har noen gode råd til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe med at det er naturlig for hunden/ulven å ikke spise på samme sted som den finner "byttet"..?

Nå står jeg ved buster å følger med at han står iro å sikkler over skålene, for hele rommet er teppelagt... :) Han har det også med å ta en munnfull, tasse litt å sjekke hvasom skjer (sikkle overalt på gulvet..)

Tror det er bare en vanesak jeg, buster står i ro om han blir fulgt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya gjorde det samme, men tror grunnen til at hun spiste det hun fant utenfor skåla var fordi dette ikke var mat og litt "ulovlig". Mat fra skåla var ikke noe godt :) Så skiftet vi for og nå gofler hun i seg alt i skåla ;) Dvs så lenge halparten er bløtt opp litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en vanlig flat tallerken da? Flytter han maten da også? Vet om en hund som ikke tør å stikk nesa si ned i dype skåler.

Hvis du smører leverpostei i bunnen, sleiker han det opp da? Kan jo være at han foretrekker å spise et annet sted. Tussie tar med seg av og til en munnfull mat og legger fra seg på stua og spiser der dersom vi sitter der. Hun er selskapsjuk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe med at det er naturlig for hunden/ulven å ikke spise på samme sted som den finner "byttet"..?

Mulig det, men hadde han bare tatt med seg tørrforet(eller noe annet som ikke er like godt som kjøtt) fra skåla og til matta skulle jeg ikke sagt noe... Men når han ikke gjør det heller

Hva med en vanlig flat tallerken da? Flytter han maten da også? Vet om en hund som ikke tør å stikk nesa si ned i dype skåler.

Hvis du smører leverpostei i bunnen, sleiker han det opp da? Kan jo være at han foretrekker å spise et annet sted. Tussie tar med seg av og til en munnfull mat og legger fra seg på stua og spiser der dersom vi sitter der. Hun er selskapsjuk!

Har prøvd flate plastskåler hvor han ikke trenger å stikke hode nedi for å få tak i maten, men neida du... Mat fra matskål skal ikke spises. Og matskåla skal man gjemme seg fra.

Leverpostei slikker han ikke, men saus/fett/smak fra kjøttstykker sleikes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...