Gå til innhold
Hundesonen.no

Skyr matskålen


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen gang opplevd at hunden regelrett skyr matskåla? Ero er slik. Alt mat som ligger inni matskåla spises ikke, elller, er det noe godt så kan det snappes med bort og taes med til matta. Kun kjøtt som er i biter kan han spise "inni" matskåla. Har prøvd ut forskjellige typer, metall, plast i forskjellige farger og størrelser men ingenting ser ut til å hjelpe. Jeg begynner å bli litt fortvilet, all mat som er på utsiden av skåla, gulvet eller plenen, spiser han som bare det. Det er vel og bra at han spiser(noe iallefall) men jeg vil gjerne ha en hund som spiser i matskåla og ikke på gulvet. Har prøvd å ha samme matskål i lengre tid for at han skal få venne seg til den, men det virker heller ikke. Er det noen som har noen gode råd til meg?

Skrevet

Er det ikke noe med at det er naturlig for hunden/ulven å ikke spise på samme sted som den finner "byttet"..?

Nå står jeg ved buster å følger med at han står iro å sikkler over skålene, for hele rommet er teppelagt... :) Han har det også med å ta en munnfull, tasse litt å sjekke hvasom skjer (sikkle overalt på gulvet..)

Tror det er bare en vanesak jeg, buster står i ro om han blir fulgt med...

Skrevet

Freya gjorde det samme, men tror grunnen til at hun spiste det hun fant utenfor skåla var fordi dette ikke var mat og litt "ulovlig". Mat fra skåla var ikke noe godt :) Så skiftet vi for og nå gofler hun i seg alt i skåla ;) Dvs så lenge halparten er bløtt opp litt.

Skrevet

Hva med en vanlig flat tallerken da? Flytter han maten da også? Vet om en hund som ikke tør å stikk nesa si ned i dype skåler.

Hvis du smører leverpostei i bunnen, sleiker han det opp da? Kan jo være at han foretrekker å spise et annet sted. Tussie tar med seg av og til en munnfull mat og legger fra seg på stua og spiser der dersom vi sitter der. Hun er selskapsjuk!

Skrevet

Er det ikke noe med at det er naturlig for hunden/ulven å ikke spise på samme sted som den finner "byttet"..?

Mulig det, men hadde han bare tatt med seg tørrforet(eller noe annet som ikke er like godt som kjøtt) fra skåla og til matta skulle jeg ikke sagt noe... Men når han ikke gjør det heller

Hva med en vanlig flat tallerken da? Flytter han maten da også? Vet om en hund som ikke tør å stikk nesa si ned i dype skåler.

Hvis du smører leverpostei i bunnen, sleiker han det opp da? Kan jo være at han foretrekker å spise et annet sted. Tussie tar med seg av og til en munnfull mat og legger fra seg på stua og spiser der dersom vi sitter der. Hun er selskapsjuk!

Har prøvd flate plastskåler hvor han ikke trenger å stikke hode nedi for å få tak i maten, men neida du... Mat fra matskål skal ikke spises. Og matskåla skal man gjemme seg fra.

Leverpostei slikker han ikke, men saus/fett/smak fra kjøttstykker sleikes.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...