Stor vs liten hund

[alucinor]

Jeg er ikke ute etter å krangle altså, men tviler på at du hadde sett at Pito var usikker når du hadde sett henne i "aksjon".....Selv hadde jeg aldri sett det..

Oki. Du har en hund med utydelig og dårlig kroppsspråk da. Får håpe hun ikke havner i så mye trøbbel pga. det. Har i huset nå en tispe med dårlig kroppsspråk - hun mangler det meste av språk, blir fort konflikter med andre.

[akela]

Jeg tror ganske mange - selv nokså erfarne - "hundemennesker" kan slite med å lese andre hunder og raser og individer enn dem som de er vant med.

Sånn er det bare, jeg har opplevd det med en "rar" hunderase en gang: Den skulle ta funksjonsanalyse, og det første stedet mente de han var veik og nervøs. Jeg tenkte, "ja, jøss, det gidder vi ikke ta alvorlig", og testet ham uoffisielt en gang til - det var da hos en meget dreven proff hundekar, som hadde sett mange, mange hunder, og skjønte min raring med en gang: Og han var verken veik eller nervøs, men hadde veldig små, men likevel tydelige, signaler.

Begge testerne var såkalt "dyktige hundefolk", og endte med hver sin mening

Det som er interessant, er å se hvordan GODE hunder reagerer på slike usikre stakkarer. Ene hunden her fikk en jack-tispe rett i siden, den gikk regelrett til åtak og beit seg nesten fast. Men denne store hunden er da mest glad i de usikre... så hun bare ristet på seg, uten å gjøre noe mer, og gikk unna. Da roet jacken seg ned, og med litt tid - tjue minutter hvor vi lot dem være sammen - så var jacken utrolig tillitsfull. Den var da redd etter et angrep, men valgte å gå på full pinne. Jeg trodde det var en aggressiv liten jævel, hunden min skjønte at dette var en usikker stakkar.

Ulike rasers kroppsspråk kan være svært forskjellig, og det ene er ikke noe "dårligere" enn det andre. Bare annerledes.

Jeg synes kanskje det er litt leit å uten videre si at en annens hund har et "dårlig og utydelig kroppsspråk" sånn helt uten videre? Kan stemme, det kan også IKKE stemme.

[LiLi]

Vet ikke om det passer inn her, men sier det nå allikevel. Noe som er utrolig irriterende er at folk "ikke bryr seg" eller rett og slett ikke blir redde fordi min hund er så liten og ser så uskyldig ut. Det jeg mener er at de bare tramper rett bort til henne, bøyer seg ned over henne, klapper henne på hodet, og ja, rett og slett gjør alt det man IKKE skal gjøre med fremmede hunder. Det gjelder også hundeeiere, veldig få av dem gidder å rope inn hunden sin når vi kommer, fordi de ser jo at min ikke kan gjøre deres noe uansett! Og ofte er hundene i samme tankegangen, de bare løper rett bort, uten manerer, og buser på.

Vet ikke helt hva jeg vil frem til, men kunne ønske at folk hadde mer respekt for hunder, små som store. Tenker at dette nok også kan være et problem for de med goldens, collier o.l. Men det er kanskje ikke like ille for dem, siden de tross alt er litt større.

Når det handler om å hilse på store vs. små hunder har ikke dette noen betydning for meg, det som betyr noe er oppførselen til hundene. En stor hund med godt språk kan være mye bedre enn en overivrig liten sak. Det som provoserer meg er såkalte "parkhunder" som ikke eier språk, som er ute av kontoll og som bare løper rett bort til andre hunder, uten tegn til å vise den minste høflighet. Dette reagerer min hund på, uavhengig av størrelse på den andre hunden. Da får jeg ofte høre at min hund er redd for andre hunder, noe hun ikke er. Min hund elsker andre hunder, men bare de som respekterer henne, selv om hun er liten! Hun er en hund som vet å si fra når hun må, men hun viser utallige signaler før det kommer så langt, og hunder som ikke leser eller bryr seg om disse, de får merke det. Det virker faktisk som at enkelte hunder velger å ignorere signalene hennes fordi hun er liten, de tar henne liksom ikke seriøst. Det er rart med det.

Vet ikke om det var så mye meningen i denne tråden men...

Jeg har forøvrig ingenting i mot hverken store eller små hunder i sin helhet, men derimot har jeg problemer med pågående hunder uten respekt for andre og ditto eiere...

[Jeampi]

Og ofte er hundene i samme tankegangen, de bare løper rett bort, uten manerer, og buser på.

Jeg har aldri møtt en hund som har "bust" på min lille hund pga den tenker at min hund ikke kan gjøre den noe pga størrelsen. Heller omvent. De har MYE mer respekt for henne som er så liten og "tøff" enn større hunder på sin egen størrelse. Du skulle sett schæfer blandingen til ei i klubben skulle hilse på Pito. Den er ganske aggressiv til andre hannhunder men tisper pleier som oftest å gå greit. Pito satt ham VIRKELIG på plass. Og han hadde kjemperespekt! Utrolig artig å se!

Det virker faktisk som at enkelte hunder velger å ignorere signalene hennes fordi hun er liten, de tar henne liksom ikke seriøst. Det er rart med det.

Slike har aldri jeg møtt på iallefall

EDIT: Og noe som jeg syns er merkelig er at Pito har veldig godt kropps språk når andre hunder kommer til HENNE, men omvent da eier hun ikke språk eller høflighet.... :S

[LiLi]

Jeg har aldri møtt en hund som har "bust" på min lille hund pga den tenker at min hund ikke kan gjøre den noe pga størrelsen. Heller omvent. De har MYE mer respekt for henne som er så liten og "tøff" enn større hunder på sin egen størrelse. Du skulle sett schæfer blandingen til ei i klubben skulle hilse på Pito. Den er ganske aggressiv til andre hannhunder men tisper pleier som oftest å gå greit. Pito satt ham VIRKELIG på plass. Og han hadde kjemperespekt! Utrolig artig å se!

Slike har aldri jeg møtt på iallefall

EDIT: Og noe som jeg syns er merkelig er at Pito har veldig godt kropps språk når andre hunder kommer til HENNE, men omvent da eier hun ikke språk eller høflighet.... :S

Men min er ikke så "tøff" Hun demper og demper, og om de ikke respekterer det og roer ned, da blir hun "tøff" og flyr på med knurring, glefsing og det hele. Synd at det så ofte trengs for å få dem til å høre.

Det jeg mener med at de buser på, er at de løper rett bort. Merkelig at du aldri har møtt en slik hund, for jeg har møtt mange! De er typiske overivrige hunder, som blir "gal" når de ser en annen hund og bare MÅÅÅ leke NÅ! Er de i bånd henger de mot den andre hunden i bånder og er de løse løper de rett bort med halen i været og vekten fremme. De er slett ikke aggressive, men de eier ikke manerer. Min hund prøver hele tiden å unngå konflikter, men hun sier fra når grensen er nådd.

Hun har forøvrig ingen problemer med store hunder, hun har gått helt fint sammen med Grand Danois. Det er også ofte små hunder som er verst på denne oppførselen jeg beskriver, gjerne terriere pg schnauzer-typer, ikke for å henge ut noen, jeg bare forklarer hvordan det har vært for oss.

Forresten aner ikke jeg hva hundene tenker, og det har jeg heller ikke påstått. Jeg sier bare at det virker sånn.

[Jeampi]

Men når en hund er "gal" etter andre hunder så er den jo gal om det er en liten eller stor hund

Men én ting er at de burde vite at små hunder ikke tåler en svær labb i knolten slik som en stor hund gjør, og det er DA de små hundene må si fra...Dette kan ofte tolkes av andre at hunden er agressiv. Men heller en "liksom agressiv" hund enn en "snill" hund med hjernerystelse

[LiLi]

Men når en hund er "gal" etter andre hunder så er den jo gal om det er en liten eller stor hund

Men én ting er at de burde vite at små hunder ikke tåler en svær labb i knolten slik som en stor hund gjør, og det er DA de små hundene må si fra...Dette kan ofte tolkes av andre at hunden er agressiv. Men heller en "liksom agressiv" hund enn en "snill" hund med hjernerystelse

Ja, det er den sannsynligvis, men min erfaring er at disse hundene er bråere med hunder som min (liten og dempende) fordi hun ikke tilsynelatende utgjør noen trussel. De er vant til hunder som dem selv, som går rett mot med hevet hode og hale, ikke hunder som ser en annen vei, senker halen, og trekker seg unna. Da blir de fylt av pågangsmot og blir dobbelt så tøffe. Ikke vet jeg hvorfor det er sånn, men sånn er det altså. Det kan jo være ulike grunner til at hunder oppfører seg sånn, men jeg synes at om man har en slik hund burde man sørge for å holde den unna andre hunder, før de har snakket med eieren. Det synes jeg i grunnen alle hundeeiere burde gjøre! En ting er båndtvang, den tar jeg ikke opp nå. Men hvorfor kan ikke folk være så snill å kalle inn hundene sine når det kommer andre? Greier du ikke å holde hunden din unna andre hunder og mennesker, så ha den i bånd sier nå jeg. Greit at uhell kan skje, men da unnskylder man, og sørger for at det ikke skjer igjen. Det er irriterende med løse hunder ute av kontroll, løse hunder under kontroll er derimot (som regel) et flott syn.

Ja, det er jo under lek at de aller fleste ulykker mellom små og store hunder skjer, ikke i slosskamp. Det er faktisk ikke alltid bare bare å "la de ordne opp seg imellom"...

[akela]

Lili, det du gjør av observasjoner om parkhunder... som er "busete" og rett og slett litt uhøflige, det stemmer veldig mye med deg jeg har sett og tenkt og forhørt meg om og fått medhold i av andre eiere også

Parkhunder blir litt "avslepne". Det er det ene.

Det andre ER at andre hunder tenker størrelse... eller konsekvens! Ikke alle - noen er "dannet" UANSETT, mens andre er ordentlig sleipe. Du ser det for eksempel på valper. Noen valper, uansett størrelse, respekterer minsten her. Andre dasker litt på ham, ser at han ikke blir sint eller at det ikke GJØR noe for dem (HAN er jo dannet, og "tar" ikke valper uansett) - han blir bare litt fortvilet over at språket ikke virker. Da kommer gjerne den eldre, større hunden og griper inn, og blir hørt. Vel, en valp fulgte til og med meg på når den store snudde seg vekk - da prøvde den å plage minsten igjen, og når hun stod og så på, så turde ikke valpen gjøre noe. Og den store var ikke sint eller mer bestemt enn den lille, tvert om - hun var bare så stor at det sank inn at "her nyttet det ikke".

Så joda, slike ting stemmer de, Lili

[LiLi]

Lili, det du gjør av observasjoner om parkhunder... som er "busete" og rett og slett litt uhøflige, det stemmer veldig mye med deg jeg har sett og tenkt og forhørt meg om og fått medhold i av andre eiere også

Parkhunder blir litt "avslepne". Det er det ene.

Det andre ER at andre hunder tenker størrelse... eller konsekvens! Ikke alle - noen er "dannet" UANSETT, mens andre er ordentlig sleipe. Du ser det for eksempel på valper. Noen valper, uansett størrelse, respekterer minsten her. Andre dasker litt på ham, ser at han ikke blir sint eller at det ikke GJØR noe for dem (HAN er jo dannet, og "tar" ikke valper uansett) - han blir bare litt fortvilet over at språket ikke virker. Da kommer gjerne den eldre, større hunden og griper inn, og blir hørt. Vel, en valp fulgte til og med meg på når den store snudde seg vekk - da prøvde den å plage minsten igjen, og når hun stod og så på, så turde ikke valpen gjøre noe. Og den store var ikke sint eller mer bestemt enn den lille, tvert om - hun var bare så stor at det sank inn at "her nyttet det ikke".

Så joda, slike ting stemmer de, Lili

Godt å høre at jeg ikke var helt på jordet

Ja, det er slik jeg har opplevd det også. Her er det sånn at veldig mange "prøver seg" fordi hun er så liten og "uskyldig", men de blir fort satt på plass av henne selv (hun prøver i alle fall hardt, og det funker som regel, om de ikke er for mange eller for umulige, da tar jeg henne heller ut av situasjonen). Men jeg synes jo det er synd at hun hele tiden må havne i slike situasjoner at hun er nødt til å "si fra", fordi andre hunder ikke leser språk og fordi andre eiere ikke gidder å ha kontroll over hundene sine.

[molly]

Jeg tror det er viktig at store hunder får erfaringer med små hunder, og omvendt.

Jeg har en hund som er kjempeflink med andre hunder. Sosialisering med andre hunder var første prioritet for meg, når jeg fikk han som valp. Jeg var veldig selektiv med valg av hvem han fikk treffe, og sørget for at han ikke fikk dårlige erfaringer med "dårlige" hunder. Jeg passet på at han fikk erfaringer med store, små, svarte, hvite, m/bart, m/sløyfe i luggen osv... Gode erfaringer.

Som sagt, min hund er veldig tydelig i språket, og jeg ser tydelig hvordan han gjør forskjell på hundene han treffer og leker med. Er det en som er med på notene er det full fart, men er det en redd og engstelig hund, tar han god tid og er forsiktig.

Han er i dag 2 år, så jeg vet at han ikke er "ferdig", men til å være en gutt i "sin beste alder" er jeg veldig stolt av hvordan han er mot andre hunder, både hanner og tisper.

Når han var 1,5 år møtte vi en veldig usikker valp. Den var livredd både folk og hunder. Min hund la seg ned og snudde seg vekk, og lot valpen bruke den tiden den trengte. Når valpen til slutt tråkket over han, og begynte å bite i ører o.l, reiste han seg forsiktig opp, og de lekte på en rolig og fin måte. Dette var en border terrier valp på 11 uker, jeg har en BC gutt på nesten 25 kg, så det var stooooor forskjell på disse to. Jeg var aldri redd for at min hund skulle skade den lille. Han oppførte seg som en voksen klok hund, og mor strålte av stolthet...

En annen gang gikk vi forbi huset der det bor en liten tiger av en Chi. Denne blir løftet opp på armen hver gang vi passerer og er illsint. Denne gangen sto porten på gløtt og denne tigeren kom løpende ut og fløy rett på min hund. Han bare snudde seg vekk, så ikke tenna traff og dempet og dempet. Til slutt sto den lille chi'en og snuste og logret forsiktig mens min hund sto med bortvendt ansikt og lot seg inspisere. Eier sto måpende i åpningen av porten. Disse to er i dag gode venner, og den eneste store hunden denne chi'en godtar.

Dette ble en veldig skrytetråd... Men poenget mitt er at det finnes stødige store hunder, og at de er flinke til å lese sine artsfrender, og behandler de på forskjellig måte.

Jeg er helt sikker på at mange av eierene til disse småhundene han er venner med aldri hadde latt han hilse engang om de hadde sett hvordan han leker med sin Golden kamerat. Da er det bryting, tenner og lyd. Men treffer han en forsiktig type legger han seg ned, og leker på deres premisser.

[LiLi]

Jeg tror det er viktig at store hunder får erfaringer med små hunder, og omvendt.

Jeg har en hund som er kjempeflink med andre hunder. Sosialisering med andre hunder var første prioritet for meg, når jeg fikk han som valp. Jeg var veldig selektiv med valg av hvem han fikk treffe, og sørget for at han ikke fikk dårlige erfaringer med "dårlige" hunder. Jeg passet på at han fikk erfaringer med store, små, svarte, hvite, m/bart, m/sløyfe i luggen osv... Gode erfaringer.

Som sagt, min hund er veldig tydelig i språket, og jeg ser tydelig hvordan han gjør forskjell på hundene han treffer og leker med. Er det en som er med på notene er det full fart, men er det en redd og engstelig hund, tar han god tid og er forsiktig.

Han er i dag 2 år, så jeg vet at han ikke er "ferdig", men til å være en gutt i "sin beste alder" er jeg veldig stolt av hvordan han er mot andre hunder, både hanner og tisper.

Når han var 1,5 år møtte vi en veldig usikker valp. Den var livredd både folk og hunder. Min hund la seg ned og snudde seg vekk, og lot valpen bruke den tiden den trengte. Når valpen til slutt tråkket over han, og begynte å bite i ører o.l, reiste han seg forsiktig opp, og de lekte på en rolig og fin måte. Dette var en border terrier valp på 11 uker, jeg har en BC gutt på nesten 25 kg, så det var stooooor forskjell på disse to. Jeg var aldri redd for at min hund skulle skade den lille. Han oppførte seg som en voksen klok hund, og mor strålte av stolthet...

En annen gang gikk vi forbi huset der det bor en liten tiger av en Chi. Denne blir løftet opp på armen hver gang vi passerer og er illsint. Denne gangen sto porten på gløtt og denne tigeren kom løpende ut og fløy rett på min hund. Han bare snudde seg vekk, så ikke tenna traff og dempet og dempet. Til slutt sto den lille chi'en og snuste og logret forsiktig mens min hund sto med bortvendt ansikt og lot seg inspisere. Eier sto måpende i åpningen av porten. Disse to er i dag gode venner, og den eneste store hunden denne chi'en godtar.

Dette ble en veldig skrytetråd... Men poenget mitt er at det finnes stødige store hunder, og at de er flinke til å lese sine artsfrender, og behandler de på forskjellig måte.

Jeg er helt sikker på at mange av eierene til disse småhundene han er venner med aldri hadde latt han hilse engang om de hadde sett hvordan han leker med sin Golden kamerat. Da er det bryting, tenner og lyd. Men treffer han en forsiktig type legger han seg ned, og leker på deres premisser.

Dette hørtes helt strålende ut

For en flink hund og en flott eier!