Gå til innhold
Hundesonen.no

To brødre..


MarieR

Recommended Posts

Ask og Caro. Etter at de ble over året har de ikke tålt synet av hverandre, og skal bare sloss. Kan det være en eller annen form for rang de sloss for? De har aldri fått "muligheten" til å virkelig sloss fra seg, er det en løsning?

Er litt surt å ha det slik, for vi kommer til å treffes en del på utstillinger osv fremover..De tåler ikke (spesiet Caro, som er den som begynner slossingen 99% av gangene) at den andre ser på seg en gang.Caro kan stå å glane Ask rett inn i øya leeeenge, og Ask demper og gjesper og slikker og snur seg, men Car glaner videre..til slutt sier det jo pang da.

Noen råd? Å holde disse to adskilt for ever er IKKE en mulighet i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke vil prøve å holde de avskilt, så får du bare ta det bråket som måtte komme. Ja, det er rang som nok er den utløsende faktoren her, og om de er psykisk på "samme høgde" så vil det nok forbli sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller rett og slett si fra solid til begge to gutta at "NEI! Det er IKKE lov å slåss".

Det krever at du har et greit lederskap og kontroll over din hund, og at den andre eieren har ditto.

Hunder har IKKE søskenkjærlighet - tvert om kan det ha vært mye krangling i valpekassa, som det ikke er noe konstruktivt i å la "hundene gjøre opp av seg selv". Har sett selv ganske små valper hisse seg opp i altfor stor grad til at det er "sunt", såvel som "altfor jevngamle" hannvalper som er blitt unghunder og som er for likt matchet til at én går av med seieren.

Nå er jeg generell motstander av å lære opp unge hunder til å "gjøre opp" selv. Ting henger sammen, så mine får ikke lov å slåss - og det er lite av det, de kan reglene. Det betyr samtidig at jeg som eier må følge med og ikke sette dem i dumme situasjoner. Hannhunden her har for eksempel veldig lyst til å forsvare "dama si" mot innpåslitne friere - han får ikke lov, det stopper jeg, men samtidig flytter vi oss også unna den masete hannhunden eller går vår vei, dersom det er en helt tulling av en hund, for å unngå å forbli i situasjonen.

Med gamlerasen var det greit når gutta møttes på utstilling. Var de i bånd, og de ikke ble "trykket" oppå hverandre, kunne du godt ha dem i bånd sammen/nær hverandre - der de i løs tilstand antagelig ville barket i hop.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg holdt dem unna hverandre et års tid til - da er det mulig at ALT roer seg ned av seg selv når hormonene legger seg litt nedpå. Broren til din virker jo som om den ikke helt tar tegnene, eller vil ha fullstendig underkastelse - kanskje den ikke er helt "god", eller har dårlige erfaringer - og skal det da gå utover DIN hund? Eller er det ting der som du kanskje ikke helt ser?

Lar du dem "gjøre opp", så kan du jo ENTEN være så heldig at de kjapt og greit blir enige om hvem som er hva ELLER de kan ha et for ****** slagsmål med skader og greier og som gjør at de vil hate hverandre til evig tid.... Litt for mye sjansespill for meg iallfall!

Hvorfor er det forresten så vanskelig å holde to hunder atskilt, eller under kontroll i hvert sitt bånd hos eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar akela, og til den siste setningen; det er da ikke vanskelig i det hele tatt.. :wub: Var ikke så dumt det med at det kan roe seg om et års tid. Vet at Caro generelt er skarpere enn Ask, men har ikke peiling på dårlige erfaringer. Trur han er en smule dårlig sosialisert også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...