Gå til innhold
Hundesonen.no

Sinte schafere


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

Du milde, Lotta, så personlig du blir? Jepp, I rest my case i ditt tilfelle, det er nok det beste. Der spiller det ingen rolle hva de med POSITIVE inntrykk sier... for de er "bare subjektive og forblindete", mens de med negative erfaring kan generalisere det til å gjelde enhver schäfer, slik du selv gjør.

Men det spiller jo liten rolle i denne sammenheng, heldigvis.

--------

Ehh... hvis jeg hadde fått en halvgammel valp fra en narkoman, så hadde jeg kanskje heller sett DET som årsak - og ikke rase. Hvor har den narkomane fått hunden fra, annet enn kanskje fra en dårlig eier av moren, som solgte til en tydeligvis dårlig fungerende narkoman?

Hva har den narkomane, eller miljøet rundt, gjort av ting med valpen - siden den er sånn? Kanskje den er blitt rundjult av andre hunder, hva vet du? Det er sånne "bomber" som gjerne kommer tilbake når hunden blir voksen, dessverre.

Den viktige sosialiseringstiden er FREM til fire-fire og en halv måneder. Hunder som FØR det ikke er blitt sosialisert, eller har hatt dårlige opplevelser, er gjerne skadd for livet - hvis de ikke er "løvetannbarn", som klarer seg uansett. Les mer på www.manimal.no, der står det under artikler om sosialiseringsperiode.

Alt du gjør senere blir bare "nødhjelp", ikke minst siden du ikke vet noe om hundens tidligere opplevelser? Vold avler vold, også i hundeverdenen - en hund som tidlig lærer at "normalt språk" ikke nytter, som det å underkaste seg, vender tilbake til det som voksen hund og går på det som er, fordi "slåssing hjelper, da gir de seg".

Det er et godt forsøk å prøve å hjelpe hunder, men det kan slå til denne veien også. Det er trist å høre om, særlig når man ser hva du går glipp av. Igår traff vi en diger, praktfull, jevnaldrende av din schäfer hannhund, som ikke sa et bjeff, som strøk rundt sammen med store og små hunder - noen av dem oppkjeftige, og det med en forbløffende lite hundevant eier uten voldsomme kunnskaper. Det er også en omplasseringshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Du milde, Lotta, så personlig du blir? Jepp, I rest my case i ditt tilfelle, det er nok det beste. Der spiller det ingen rolle hva de med POSITIVE inntrykk sier... for de er "bare subjektive og forblindete", mens de med negative erfaring kan generalisere det til å gjelde enhver schäfer, slik du selv gjør.

Men det spiller jo liten rolle i denne sammenheng, heldigvis.

Så personlig JEG blir? Artig! Ordspråket "på seg selv kjenner man andre", er ingen ny oppfinnelse, ihvertfall...

(Det begynner forresten å bli et lett gjenkjennelig mønster at du kommer med mer eller mindre finurlige hentydninger, og så nekter å svare på hva du mente med det....).

Du påstår altså at andre i en annen diskusjon om en annen rase har blitt såre - og nå vil du ikke spesifisere hva du mente - jeg får konkludere som jeg pleier med at du ikke kan...

EDIT: Når det gjelder generalisering så benytter du det virkemiddelet for alt det er verdt når det passer deg selv - f eks i tråden du ikke vil komme innpå igjen, hvor du ikke bare sier at du vet omtalte rase kan være vanskelig på den beskrevne måten, nei du er kjent med at hele GRUPPEN kan være slik, du... (men det er åpenbart ett sett spilleregler for dine debattinnlegg, og et helt annet for alle andre - eller var det noe med splinten, og bjelken, og det der...?)

At selv ikke schæfereiere synes de er særlig omgjengelige og lette å ha med å gjøre (ikke engang i denne tråden, Akela) hopper vi glatt over - og så kan konklusjonen være at egentlig er schæfre hyggelige, sosiale, letthåndterlige og greie - det er bare så fryktelig mange idioter i verden at de aldri får vist sitt sanne, positive jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt artig å lese sånne innlegg som dette.

Vi mennesker avler og avler på en hund i generasjoner etter genersjoner for å få en stor gjeterhund som i tillegg har mye voktinnstinkter og skal gå frem og bjeffe mye og skremme. Vi lager en hund som skal være meget lojal til sin eier og være frampå og skremme mye.

Og diskusjoner på diskusjoner så legger alle ut om at schæferene er så agressive og bjeffer og skremmer så mye. Har lett for å løpe på andre hunder osv...

Men å fortsette å avle videre på de uten å gjøre noe det skal vi. Så hva er det egentlig vi klager over?

Hunden gjør bare det den har fått planta inn i ryggmargen.

Kanskje hvis alle hadde satt seg ordentlig inn i hva som ligger i rasen så hadde man kunnet vært mere saklige i sine utsagn og kanskje gjort noe med avlen. De som sitter i schæferhundklubben er bare mennesker de også. Adferdsendring er mulig hos de også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt artig å lese sånne innlegg som dette.

Vi mennesker avler og avler på en hund i generasjoner etter genersjoner for å få en stor gjeterhund som i tillegg har mye voktinnstinkter og skal gå frem og bjeffe mye og skremme. Vi lager en hund som skal være meget lojal til sin eier og være frampå og skremme mye.

Og diskusjoner på diskusjoner så legger alle ut om at schæferene er så agressive og bjeffer og skremmer så mye. Har lett for å løpe på andre hunder osv...

Men å fortsette å avle videre på de uten å gjøre noe det skal vi. Så hva er det egentlig vi klager over?

Hunden gjør bare det den har fått planta inn i ryggmargen.

Kanskje hvis alle hadde satt seg ordentlig inn i hva som ligger i rasen så hadde man kunnet vært mere saklige i sine utsagn og kanskje gjort noe med avlen. De som sitter i schæferhundklubben er bare mennesker de også. Adferdsendring er mulig hos de også:)

Mulig at du ikke har oppdaget det enda - men de som klager mest er altså de som helt ubedt utsettes for disse hundene "over alt" (og de som har prøvd å leve med det, men som altså ikke synes det er noe særlig artig likevel)...

Skal vi følge din logikk så blir den eneste løsningen at vi får et forbud mot denne rasen også, den kan jo ikke la være å være til irritasjon for alle, det er rett og slett "planta inn i ryggmargen på'n!". Eller? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig at du ikke har oppdaget det enda - men de som klager mest er altså de som helt ubedt utsettes for disse hundene "over alt" (og de som har prøvd å leve med det, men som altså ikke synes det er noe særlig artig likevel)...

Skal vi følge din logikk så blir den eneste løsningen at vi får et forbud mot denne rasen også, den kan jo ikke la være å være til irritasjon for alle, det er rett og slett "planta inn i ryggmargen på'n!". Eller? :)

Er eneste løsning å egentlig forby rasen? Det mener jeg er ett helt meningsløst tiltak. Ved å forby en rase forskyver vi bare problemene videre. Samme som å prøve å leve med problemene, blir de noe bedre at vi bare later som vi ikke ser det? Det samfunnet derimot snart må ta tak i er å sette høyere krav til avl. Hvem skal få avle, hvem skal få avle på hva og kanskje også hvem skal få kjøpe i noen tilfeller. Dette er det vi hundeeiere som må pushe på med for ingen andre bryr seg så veldig. Media blant annet elsker store overskrifter med hunder over 50kg som er avlet til "kamp" og har vært ute i "praksis".

Man må begynne å tenke omsorgssvikt i forhold til hunder også og ikke bare barn.

Hva hjelper det å avlive en hund som er under samme kategori som omsorgssvikt når eier kan uten problemer dra ut dagen etter å skaffe seg en ny? Og da bruke den i avl uten å egentlig vite hvordan en valp ser ut.

Jeg kunne ønske jeg alene kunne gjort noe med rettsystemet og hundeloven, men desverre så er ikke virkeligheten slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Kan ikke si at jeg har møtt så mange utrivelige schäfere jeg, til tross for at det begynner å bli noen år i "hunderiet".. Muligens fordi jeg har møtt de på kurser o.l.?

At schäferen skal være så farlig for andre hunder? De 2 med de styggeste skadene jeg har sett etter hundesloss-kamp, var faktisk schäfere.. Ei var ei tispe på tur i bånd med eieren, de ble overfalt av en labrador-blanding og hunden endte opp med noen-og-tjue sting i leppa, som var revna helt opp til neserota.. Den andre var en hannhund som ble overfalt av en jamthund på egen gårdsplass, han ble rett nok ikke sydd, men han hadde bitt nedover begge frembeina, over hele huet og over rygg og nakke..

Det er sjeldent vi har hatt noe tull med schäfere på de jobbene jeg har hatt også.. De er stort sett håndterbare, skrekkelige på å sutre og klage, men de gjør sjeldent noe med det.. I motsetning til andre raser, som knapt nok gir advarsel før de forteller deg at nå syns de det er nok.. Der samfaller mine erfaringer med Akelas liste, faktisk..

Men, jeg som alle andre kjenner noen som kjenner noen som har blitt overfalt av schäfer.. Og med tanke på hvor mange ganger jeg har blitt spurt om JEG har schäfer, så er jeg ikke så innmari sikker på om det alltid er schäfer som er synderen heller?

- Jeg har forøvrig en sånn idiothund som girer seg opp og blir kørka når vi møter andre hunder sjøl, så jeg har også moderert mine fordommer mot eierene av sånne betraktelig det siste året.. Er rart med det, gitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke orket å lese igjennom alle sidene om sinte Schäfere. Men ut fra første side skjønner jeg at det handler om utagering av nevnte rase.

Jeg mener at folk burde være mer bevisst på hvliken rase de anskaffer seg. Schäferhund er ikke uten grunn verdens mest brukte tjenestehund, og det er en rase som absolutt trenger å få bruke hodet sitt og sine innstinkt.

Jeg tror ting hadde blitt mye bedre hvis folk hadde blitt mer aktiv med hunden. Meldt seg inn i klubben og benyttet seg av de tilbud som finnes der. Tenker på Valpekurs, Grunnkurs i dressur ,Videregående dressur og også brukshundkurs og treninger.

Det er ikke nok for en Schäferhund og bare løpe venstresvinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med akela og 2ne. Klart folk som velger å skaffe seg schäferhund må forberede seg på riktig trening og grundig målrettet arbeid for å få en god og omgjengelig hund. Så mye arbeid er det forresten ikke, bare man vet hva man driver med (gjelder for såvidt flere raser av gjeterhundtype - da veldig mange av disse ikke er "prøve-og-feile" hunder, deriblant schäferen).

Selv om enkelte har hatt ubehaglige opplevelser med schäfer, enten det var fordi hunden var aggressiv eller det var fordi man ble skremt på grunn av hundens høylydte opptreden, så er det ikke å komme unna at det finnes en god del røverhistorier og myter rundt rasen også. Og det er de seriøse eierne (og deres hunder) som må lide for dette. Når folk ser meg med mine hunder så har de dømt meg på forhånd, takket være blant annet rykter.

Schäferoppdrettere og -eiere, er klart de første som må ta tak i problemene, men det hadde jo vært litt ok hvis folk generelt ikke gikk rundt og trodde (og sa) det værste om schäfer til en hver tid, forholdsvis uten hemninger. Det er lov å være skeptisk (det er jeg også i møte med fremmede hunder, etter diverse uprovoserte angrepsepisoder, både forfra og bakfra, riktignok aldri av schäferhund), men å løpe over gaten eller ta lange omveier og gjemme seg vekk i busker og kratt for å slippe unna EN spesiell rase, det gjør jeg virkelig ikke.

I steden for å bare være demonstrativ, sta og barnslig så går det jo an å hjelpe litt til for å bedre alles situasjon. Ryktespredning og røverhistorier hjelper i hvert fall ikke! Luker man vekk alle myter og idiotiske fortellinger som har gått på folkemunne siden krigens dager (da tyskerne tok med seg alle "nazihundene" sine som min oldemoer sa så fint), og i tillegg luker bort alle episoder der hundene ikke utagerte fordi de ville skade og drepe, da sitter man vel igjen med litt færre drapsmaskiner enn det enkelte gir inntrykk av at det finnes her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...