Gå til innhold
Hundesonen.no

Kidnapping


TineSimbaNana

Recommended Posts

Syns det er kjempe rart å tenke på hvor mye kidnapping det er rundt i verden.. Unger som blir drept osv. og noen som KANSKJE kommer hjem..

Stakkars familiene og ihvertfall foreldrene..

Hvis det har vært noe lignende rundt der dere bor, blir dere veldig redde da??

Dere voksne med barn.. passer dere ekstra godt på ungene deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror at grusomheter gjort mot barn reager folk flest veldig sterkt på uansett, men om det skjer i nærområdet, blir man ekstra redde fordi det er en påminnelse om at vi alle er like sårbare og at det like godt kunne vært ens eget barn. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror at grusomheter gjort mot barn reager folk flest veldig sterkt på uansett, men om det skjer i nærområdet, blir man ekstra redde fordi det er en påminnelse om at vi alle er like sårbare og at det like godt kunne vært ens eget barn. :unsure:

Jepp.. fælt at sånt hender her i Norge og selfølgelig i andre land!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, for en del år tilbake, når jeg var liten (10 år eller noe), så var det en periode med menn som prøvde seg. Kan jo fortelle om en gng hvertfall: En mann var i en park rett ved oss, og tok plutselig tak i en gutt, og dro han med seg,men noen så dette og stansa han. Det eneste han sa: "Oi, feil unge"...

Husker dette var en rød bil (volvo tror jeg), og kan huske jeg var sååå utrolig redd for røde biler en stund...

Jeg har selv blitt lokka med engang:

Det hele begynte me at jeg og venninna mi lekte på skolen, og møtte to jenter vi kjente. Men så kom det en bil (ja en rød en ;)) inn på skoleplassen, og de sto der en stund. Men vi tenkte ikke ne mer over dette (var sent på kvelden). Men så skulle vi innom huset til ho ene jenta, men da fulgte de etter oss. Og vi ble redde da. Fortalte faren til ho jenta om hva som hadde skjedd. og at de hele tiden fulgte etter oss. Han fikk tatt bil.nr og ringte selfølgelig til politiet. Det viste seg at di bodde i nærheten, men at det ikke var så farlig(vi skulle bare passe på litt ekstra). Men så bar turen på vei hjem til ho andre venninna mi (naboen min), og da kom di igjen. Nå stoppa di utenfor huset og gjorde alt for at vi skulle komme til bilen. Spurte bl.a om vi kunne veksle en 500lapp (vi var unge og hadde ikke penger på oss, og noe mistenksomt var det). så vi sto langt inne på gårdsplassen og snakka litt med de (de sto ute på veien i en bil), mens en løp inn for å hente pappaen til venninna mi. Men når han var på vei ut, stakk de...

Kjenner også en som holdte på å bli dratt inn i en bil, men som kom seg unna. Og ei som ble lokka til en bil hvor mannen spurte om de ville se på den nydelige kattungen han hadde der. Og Han blotta seg jo...

Dette var vel i samme periode. Og jeg kan ikke si jeg følte meg trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, for en del år tilbake, når jeg var liten (10 år eller noe), så var det en periode med menn som prøvde seg. Kan jo fortelle om en gng hvertfall: En mann var i en park rett ved oss, og tok plutselig tak i en gutt, og dro han med seg,men noen så dette og stansa han. Det eneste han sa: "Oi, feil unge"...

Husker dette var en rød bil (volvo tror jeg), og kan huske jeg var sååå utrolig redd for røde biler en stund...

Jeg har selv blitt lokka med engang:

Det hele begynte me at jeg og venninna mi lekte på skolen, og møtte to jenter vi kjente. Men så kom det en bil (ja en rød en :P) inn på skoleplassen, og de sto der en stund. Men vi tenkte ikke ne mer over dette (var sent på kvelden). Men så skulle vi innom huset til ho ene jenta, men da fulgte de etter oss. Og vi ble redde da. Fortalte faren til ho jenta om hva som hadde skjedd. og at de hele tiden fulgte etter oss. Han fikk tatt bil.nr og ringte selfølgelig til politiet. Det viste seg at di bodde i nærheten, men at det ikke var så farlig(vi skulle bare passe på litt ekstra). Men så bar turen på vei hjem til ho andre venninna mi (naboen min), og da kom di igjen. Nå stoppa di utenfor huset og gjorde alt for at vi skulle komme til bilen. Spurte bl.a om vi kunne veksle en 500lapp (vi var unge og hadde ikke penger på oss, og noe mistenksomt var det). så vi sto langt inne på gårdsplassen og snakka litt med de (de sto ute på veien i en bil), mens en løp inn for å hente pappaen til venninna mi. Men når han var på vei ut, stakk de...

Kjenner også en som holdte på å bli dratt inn i en bil, men som kom seg unna. Og ei som ble lokka til en bil hvor mannen spurte om de ville se på den nydelige kattungen han hadde der. Og Han blotta seg jo...

Dette var vel i samme periode. Og jeg kan ikke si jeg følte meg trygg...

Grrrr!! Jeg blir sint!!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh.. da ville jeg blitt redd!

jeg er utrolig redd for sånne ting fordi rett før jeg ble født så mistet jeg søsteren min. Therese Johannessen som ble kidnappet av Thomas Quick på fjell i 1988.

Har kommet ut en bok også om dette som mamma og ei dame har skrevet. syns den er så inntresant fordi det lixsom har skjedd i min familie også.

Therese

therese.jpg

THomas som er dømt for å ha drept therese

tohmas.jpg

Vi har ennå ikke funnet Therese. Mamma tror ikke at det er Thomas som har drept henne.

Så ekkelt: http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/14/69615.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er kjempe rart å tenke på hvor mye kidnapping det er rundt i verden.. Unger som blir drept osv. og noen som KANSKJE kommer hjem..

Stakkars familiene og ihvertfall foreldrene..

Hvis det har vært noe lignende rundt der dere bor, blir dere veldig redde da??

Dere voksne med barn.. passer dere ekstra godt på ungene deres?

Jeg er alltid redd for at det skal skje noe med ungene mine, jeg. Men de må jo få leve barnelivet sitt og vokse opp og prøve vingene sine. Har alltid fulgt og hentet hvis det er mørkt. Har også snakket mye med jentene mine om hva de skal gjøre hvis det stopper en bil, etc.

Det er klart at jeg passer ekstra på, hvis det har vært noen episoder i nærheten. Et par ganger har vi fått lapp fra skolen om at en mann har prøvd å lure jenter inn i bilen. Det er fint at skolen følger med, men mannen finner seg selvfølgelig fort en annen skole å dra til!

Man vil jo også unngå å skremme barna sine, de skal jo bli trygge og selvstendige mennesker. Det er en vanskelig balansegang, det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja det er skummelt å tenke på hva folk får seg til å gjøre ;) . Har dere forresten hørt om det partiet som har blitt dannet i Nederland; "Det nederlandske Partiet for Nestekjærlighet, Frihet og Forskjellighet (NVD) vil senke den seksuelle lavalder til 12, samt legalisere dyre- og barneporno."

http://www.nettavisen.no/verden/article648969.ece

Ang kidnapping, så har jeg bare opplevd en gang å fått beskjed om å passe ekstra på, og det var for en god del år siden på Lade i Trondheim. Der var det en hvit bil (husker ikke bilmerket akkurat nå) som det ble advart mot. Jeg syns det var litt ekkelt å være ute å leke da, og vi fikk uttallige formaninger før vi gikk ut, og naboene var veldig på vakt og fulgte oss ungene for hvert steg vi tok omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh.. da ville jeg blitt redd!

jeg er utrolig redd for sånne ting fordi rett før jeg ble født så mistet jeg søsteren min. Therese Johannessen som ble kidnappet av Thomas Quick på fjell i 1988.

Har kommet ut en bok også om dette som mamma og ei dame har skrevet. syns den er så inntresant fordi det lixsom har skjedd i min familie også.

Therese

therese.jpg

THomas som er dømt for å ha drept therese

tohmas.jpg

Vi har ennå ikke funnet Therese. Mamma tror ikke at det er Thomas som har drept henne.

Så ekkelt: http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/14/69615.html

Har fulgt med på den saken i alle år. Har jo vært mye i media i mange år. Må være utrolig vanskelig for deg. Håper du vet at det er mange som tenker på både Therese og dere som er familien hennes.

Jeg er redd for alt mulig etter vi fikk sønnen vår. En av tingene jeg er redd for er at nettopp noen skal løpe avgårde eller noe med han. Forsvarsløse gutten min! Orker ikke tenke på hvor urolig jeg kommer til å være når han blir eldre!

Får alltid vondt inni meg når jeg leser om eller ser på tv om ting som omhandler slike ting. Uansett hvor i verden det skjer. Men om det hadde skjedd her i nærheten, hadde jeg nok barrikadert min lille inne og satt meg klar med hagla ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt med på den saken i alle år. Har jo vært mye i media i mange år. Må være utrolig vanskelig for deg. Håper du vet at det er mange som tenker på både Therese og dere som er familien hennes.

Jeg er redd for alt mulig etter vi fikk sønnen vår. En av tingene jeg er redd for er at nettopp noen skal løpe avgårde eller noe med han. Forsvarsløse gutten min! Orker ikke tenke på hvor urolig jeg kommer til å være når han blir eldre!

Får alltid vondt inni meg når jeg leser om eller ser på tv om ting som omhandler slike ting. Uansett hvor i verden det skjer. Men om det hadde skjedd her i nærheten, hadde jeg nok barrikadert min lille inne og satt meg klar med hagla :P

Skjønner ikke at noen vil drepe et lite barn..

Tenker ofte på hvordan Therese hadde det .. Tenk hvor redd hun var..

Huff... ;) Stakkars liten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at noen vil drepe et lite barn..

Tenker ofte på hvordan Therese hadde det .. Tenk hvor redd hun var..

Huff... ;) Stakkars liten..

Huff, jeg kan jo ikke forstå hvordan det er for deg som har det så nært innpå deg. Selv jeg får fryktelig vondt inni meg og masse tanker... Håper dere en gang ihvertfall sikkert får vite hva som skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, for en del år tilbake, når jeg var liten (10 år eller noe), så var det en periode med menn som prøvde seg. Kan jo fortelle om en gng hvertfall: En mann var i en park rett ved oss, og tok plutselig tak i en gutt, og dro han med seg,men noen så dette og stansa han. Det eneste han sa: "Oi, feil unge"...

Husker dette var en rød bil (volvo tror jeg), og kan huske jeg var sååå utrolig redd for røde biler en stund...

Jeg har selv blitt lokka med engang:

Det hele begynte me at jeg og venninna mi lekte på skolen, og møtte to jenter vi kjente. Men så kom det en bil (ja en rød en ;)) inn på skoleplassen, og de sto der en stund. Men vi tenkte ikke ne mer over dette (var sent på kvelden). Men så skulle vi innom huset til ho ene jenta, men da fulgte de etter oss. Og vi ble redde da. Fortalte faren til ho jenta om hva som hadde skjedd. og at de hele tiden fulgte etter oss. Han fikk tatt bil.nr og ringte selfølgelig til politiet. Det viste seg at di bodde i nærheten, men at det ikke var så farlig(vi skulle bare passe på litt ekstra). Men så bar turen på vei hjem til ho andre venninna mi (naboen min), og da kom di igjen. Nå stoppa di utenfor huset og gjorde alt for at vi skulle komme til bilen. Spurte bl.a om vi kunne veksle en 500lapp (vi var unge og hadde ikke penger på oss, og noe mistenksomt var det). så vi sto langt inne på gårdsplassen og snakka litt med de (de sto ute på veien i en bil), mens en løp inn for å hente pappaen til venninna mi. Men når han var på vei ut, stakk de...

Kjenner også en som holdte på å bli dratt inn i en bil, men som kom seg unna. Og ei som ble lokka til en bil hvor mannen spurte om de ville se på den nydelige kattungen han hadde der. Og Han blotta seg jo...

Dette var vel i samme periode. Og jeg kan ikke si jeg følte meg trygg...

Var det en rød kasse bil??

I såfall så har det vært snakk om den for mange år siden i drammen også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper vi også.. Nå hører vi jo bare masse historier, håper vi engang finner ut hva som virkelig skjedde!

Det må vel være det verste! Og ikke vite! Husker veldig godt Therese, gikk på barneskolen da og den saken gikk virkelig inn på alle barna. Det er mange som tenker på dere!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh.. kjente du Therese?? eller missforsto jeg... ;)

Sorry, jeg var kanskje litt uklar. Jeg gikk ikke på samme skole en gang, men mange barn lot seg skremme av kidnappingen, det er derfor jeg husker saken så godt! Når noe er så profilert i media, blir barn skremt fordi de har så sterke empatiske evner. Spesielt ovenfor andre barn. Mange barn tenkte på søsteren din og gjør det fremdeles i voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, jeg var kanskje litt uklar. Jeg gikk ikke på samme skole en gang, men mange barn lot seg skremme av kidnappingen, det er derfor jeg husker saken så godt! Når noe er så profilert i media, blir barn skremt fordi de har så sterke empatiske evner. Spesielt ovenfor andre barn. Mange barn tenkte på søsteren din og gjør det fremdeles i voksen alder.

Da skjønner jeg... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff fælt å lese den artikkelen. ;)

Den har ikke jeg lest før,selv om jeg har fulgt med fra den saken startet.

Det er så mange grusomme mennesker der ute i verden.Skulle ønske jeg kunne hente dem inn alle sammen å gjøre dem så mye vondt-som de har gjort mot andre. Noen folk fortjener ikke å leve,alikevell er det nettopp det de gjør :P :angry2:

Jeg kommer til å være så sinnsykt overbeskyttende den gang jeg får barn.Jeg er livredd for sånne ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på flateby var det også en mann i en liten rød bil som kjørte rundt og prøvde å lokke unger til seg for endel år sida (når jeg gikk på barneskolen).

Jeg husker jeg fant ut at hvis noen spurte meg om jeg ville ha sjokolade, så skulle jeg si "ja, kast den hit da". Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh.. da ville jeg blitt redd!

jeg er utrolig redd for sånne ting fordi rett før jeg ble født så mistet jeg søsteren min. Therese Johannessen som ble kidnappet av Thomas Quick på fjell i 1988.

Har kommet ut en bok også om dette som mamma og ei dame har skrevet. syns den er så inntresant fordi det lixsom har skjedd i min familie også.

Therese

therese.jpg

THomas som er dømt for å ha drept therese

tohmas.jpg

Vi har ennå ikke funnet Therese. Mamma tror ikke at det er Thomas som har drept henne.

Så ekkelt: http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/14/69615.html

Det må være helt forferdelig ;) *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...