Gå til innhold
Hundesonen.no

Boffende valp..


tuppetroll

Recommended Posts

I det siste har Ace fått det for seg at fremmede mennesker som går forbi kan vi småboffe litt på. I dag var vi på badetur ved et lite vann i nærheten, og en gammel kjenning av meg hilste på på avstand. Dette mennesket hadde på seg sjal på hodet, og Ace småknurret på henne (stod 5 meter unna eller noe). Personen ville egentlig ned og hilse, men da Ace knurret på henne fant hun ut at hun ville bade istedet, og gikk. Jeg har mange forskjellige hundemennesker rundt meg, noen mener at den beste måten å få slik atferd vekk på er å overse, andre vil ta henne for det, andre igjen vil ta henne i nakkeskinnet, mens noen mener jeg skal ta henne opp på armen og gå bort så hun skjønner at det ikke er farlig. I situasjonen i dag gjorde jeg ikke noe med det, men jeg ble ettertenksom etterpå ift hvordan jeg skal takle situasjonen fremover - jeg trenger ingen supersosial hund, men hun skal liksom kunne hilse :) Hva mener dere er den riktige måten å takle denne typen småboffing/småknurring på? Hun ville aldri ha forsøkt å bite eller være agressiv, det er mer at hun er tilbaketrukken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dette vært min hun ville jeg aldri tatt henne for det. Da får hun bare negative inntrykk av å møte nye folk. Det jeg ville ha gjort var å tatt en person med meg på tur. Latt han/hun hatt masse go`biter i lommer og hender. Så går han/hun i forveien. Så tar du Ice ut av bilen, og møter på denne personen. Begynner Ice å trekke seg tilbake. Setter han/hun seg ned med siden til. Sier ikke noe til Ice bare sitter der. Du skal heller ikke si noe. Bare la hun ha slagt bånd. Når Ice kommer bort til personen får hun masse go`biter. Dette kan du gjenta mange ganger. Når du har brukt venner til dette. Kan du spør folk når du går tur om de bare kan gi noen go`biter til henne. Dette hjelper veldig bra. Siden du har en rase som kan være litt forsiktig, er dette kjempe lurt å gjøre når den er valp. La hun få masse positive opplevelser med alt i fra gammel mann med hatt og stokk, til små unger, tykke personer, mørkhudet personer osv!

Jeg ville ikke hatt med de andre to når du trener på dette. La hun få finne ut ting selv :)

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er at hun er utrygg når hun møter folk så ville jeg lært hun å møte folk på en myk måte dvs at folk satt seg ned på hennes nivå osv.

MEN om hun boffer til stadighet på masse forskjellige ting så hadde hun fårr "NEI!" av meg, boffing er noe jeg ikke liker og hunden min får ikke lov til det.

Hun sier selvfølgelig fra når det kommer noe her hjemme, emn det er som rege med ett ellet to boff, det er lov, men hunder som til stadighet boffer er noe av det verste og mest slitsomme jeg vet om. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av Ace er at hun er veldig forsiktig.Hun boffer nok pga usikkerhet og å straffe henne vil nok ikke gjøre det noe bedre etter mitt skjønn. Hun er fortsatt pitteliten og jeg ville jobbet med å få fremmede mennesker til å enten bli så positive som mulig eller i det minste ufarligegjøre de. Dvs: ikke la folk dille og dulle med henne, eller prøve å lokke henne bort. Med det utseendet hennes kan det bli vanskelig å gjennomføre men :) Jeg ville rett og slett sagt til folk at de skulle la henne være. Kommer hun bort på eget initiativ så kan de gi henne en godbit og ferdig med det.Ikke forsøke å klappe eller noe. Hun er bare bebis enda og å straffe det synes jeg er skummelt.. Jeg ville derimot ha hatt med de andre hundene dine, spesiellt Minnie er jo en særdeles sosial krabat og det skader nok ikke at hun får se at de andre voksne hundene opplever mennesker som ufarlige - tilmed hyggelige :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av Ace er at hun er veldig forsiktig.Hun boffer nok pga usikkerhet og å straffe henne vil nok ikke gjøre det noe bedre etter mitt skjønn. Hun er fortsatt pitteliten og jeg ville jobbet med å få fremmede mennesker til å enten bli så positive som mulig eller i det minste ufarligegjøre de. Dvs: ikke la folk dille og dulle med henne, eller prøve å lokke henne bort. Med det utseendet hennes kan det bli vanskelig å gjennomføre men :) Jeg ville rett og slett sagt til folk at de skulle la henne være. Kommer hun bort på eget initiativ så kan de gi henne en godbit og ferdig med det.Ikke forsøke å klappe eller noe. Hun er bare bebis enda og å straffe det synes jeg er skummelt.. Jeg ville derimot ha hatt med de andre hundene dine, spesiellt Minnie er jo en særdeles sosial krabat og det skader nok ikke at hun får se at de andre voksne hundene opplever mennesker som ufarlige - tilmed hyggelige :D

Det er det samme jeg har tenkt - foreløpig har jeg latt folk på trening gi henne godbit når hun kommer bort til dem, og sådan belønnet henne for initiativet. Noen belgerfolk sa til meg at belgeren noenganger trenger å bare bli satt i situasjonen, isteden for å først tenke over om det var farlig - og anbefalte meg å ta henne opp på armen i møtesituasjoner, slik at hun skjønte at folk ikke var farlige. Dette har jeg gjort en eller to ganger, og da kan hun hilse pent og til og med nusse på nesa :o Men generelt er ikke folk i byen og sånn forståelsesfulle ovenfor at man ikke alltid behøver å hilse på en valp <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forleden dag på tur møtte vi en liten gutt på rulleskøyter. Gizmo begynte faktisk da å knurre/skyte bust, det var tydelig at det var rulleskøytene han knurret på...Det var jo ikke noe kjekt, særlig ikke når gutten trodde valpen var sint på han :) Heldigvis var gutten vant med hunder. Jeg fikk gutten til å stå rolig mens jeg gikk ned på huk sammen med gizmo. Fikk dermed Gizmo til å nærme seg rulleskøytene og etter litt snusing var de ikke så farlig likevel. Det hele endte altså godt, gutten koste med og klappet Gizmo! Tenker at i din situasjon var det nok damens sjal som fikk valpen til å bli usikker. Skjer sånne ting flere ganger ville jeg forsøkt å vise valpen at det er ingen ting å reagere så voldsomt på. Damen kunne f.eks tatt av seg sjalet, gått rolig bort til Ace og latt han snuse på det. Det viktigste er jo at hunden får muligheten til selv å oppdage at ting ikke alltid er så farlig :D

Lykke til, med god sosialisering tror jeg nok dette bare er en forbigående fase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...