Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrert


Miko

Recommended Posts

Det begynte med at vi var på valpekurs med Bailar på tirsdagen.

Rett før vi skulle hjem hilste han på en fransk bulldog, Miko tøffet seg som vanlig, å den "tok" han.

Den gjorde ikke noe farlig, bare stilte seg over Miko, å la han på rygg, Miko hylte som om den skulle drepe han.

Etter det har han vært rett å slett "deprimert", jeg vet jo ikke om det skyldes det, han har jo blitt lagt i bakken før å ikke reagert på den måten.

Nå virker han trist, dårlig matlyst å han er redd alle oss som er med han daglig.

Han "skriker" når jeg klapper på han, men når klemmer rundt på kroppen hans gjør han ingen ting, har lurt på om han har vondt.

Gikk tur i går, slapp han der han pleier å springe å der vi trener.

Han kom bare "halveis" til meg når jeg ropte, så jeg snudde meg å gikk, prøvde å gjøre meg "morsom" tenkte at han kommer nok.

Men neida, han tok halen mellom beina å sprang hjemover, jeg fikk heldigvis tak i han, det kunne vært farlig.

Skjønner ingen ting, Miko har vært super på innkalling i det siste, snudd å kommet med en gang jeg har ropt på han, enda han har begynt å springe etter folk han ser.

Han virket åsså redd meg.

Tok åsså en flått i hode på han i dag, den hadde ikke sugd noe, det var ikke blod i den.

Han ble med på valpekurset i dag, jeg fortalte hun som har kurset hvordan han har vært.

Hun tok å klemte å sjekket han, men han virket fin.

Hun sa jeg kunne være med på litt av treningen i dag.

Han viste bitt, det gikk supert.

Så skulle vi være med på innkalling, når vi stilte oss opp for å vente på tur, hylte han så fort jeg kom nær han trakk seg unna meg som om han var redd.

Huff, det var ikke noe morro, jeg har ikke gjort han noe, på han ser det ut som han er blitt "banka".

Han er gått fra "tøffe Miko" til "pysa Miko" på 2 dager.

Noen har nevnt "spøkelsesalderen", men han hadde jo den for litt sia?

Kan det være nr 2 som er nå?

Noen som vet hva dette kan være?

Ser det ann et par dager, hvis det ikke hjelper seg får vi ta en tur til vetrinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er lurt å la en veterinær sjekke ham. Hvis fysisk skade blir utelukket, kan du jo begynne å jobbe med å få ham trygg igjen.

Nei, nå har jeg fått enda en grunn til å være restrektiv med å la hunden min hilse på hunder jeg ikke er svært trygg på. Ville kanskje legge all trening litt på hylla til du er sikker på at det ikke er noe fysisk galt.

Håper han ikke har noen fysiske skader, men en "mental" trøkk kan jo være minst like utfordrende! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo unektelig ut som en litt voldsom overgang. Jeg hadde tatt han med til vetten for en grundig gjennomgang. Det er ikke alltid de sier i fra når vi klemmer og kjenner og noen ganger er det nærmest umulig å finne ut hvor de har vondt for amatører. En god vetrinær finner muskelspenninger etc. Jeg syntes ikke det hørtes ut som noen spøkelsealder, det høres rett og slett altfor voldsomt ut :unsure:

Edit: hvordan er en spøkelsealder egentlig? Tror aldri noen av mine har hatt noe sånt.. Litt rare i perioder ja, men ikke livredde..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo unektelig ut som en litt voldsom overgang. Jeg hadde tatt han med til vetten for en grundig gjennomgang. Det er ikke alltid de sier i fra når vi klemmer og kjenner og noen ganger er det nærmest umulig å finne ut hvor de har vondt for amatører. En god vetrinær finner muskelspenninger etc. Jeg syntes ikke det hørtes ut som noen spøkelsealder, det høres rett og slett altfor voldsomt ut :unsure:

Edit: hvordan er en spøkelsealder egentlig? Tror aldri noen av mine har hatt noe sånt.. Litt rare i perioder ja, men ikke livredde..?

Litt ot ang spøkelses alder. Jeg er nå inne i mitt 2 år med spøkelses alder :) Jeg vil karakerisere den som en greie der de finner ut at verden er jammen meg litt skummel. Søppelkasser som før sto på et sted, men har flyttet seg litt blir automatisk farlige. Kumlokk bor det troll neddi, stubber og nedfellende trær er farlige monstre osv. Jeg har aldri opplevd dette med schäfer gutta mine, men nå tar altså Z igjen for alt jeg har gått glipp av. Veldig fint for meg nå, som jeg skal bygge selvtillit. La han løse dette selv og rose masse når han har kommet seg frem til åstedet og klarer å forholde seg normalt.

Til Miko; sier som de andre her jeg, kom deg til vet. med han, dette høres veldig mye mer voldsomt ut enn spøkelses alderen. Synes ikke du skal se det ann heller jeg, for dette virker da virklig som smerter. Du sier du ikke kan klappe han, er det noen spesielle steder? Når han først er hos deg, virker han "redd" deg da? Slik jeg oppfattet det du har skrevet dukker dette opp når han løper. Var det en voksen bulldog? De er jo rimlig mye mer massive enn en liten papilon valp. Nei kom deg til veterinær med han og få sjekket han grundig opp du.

Lykke til

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...