Gå til innhold
Hundesonen.no

nynorsk oppgave/stil


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen sjeler der ute som er veldig flink i nynorsk, og som kunne tenke seg å kommentere/rette litt på en oppgave jeg har i nynorsken?

Vi fikk en tekst på bokmål som skulle oversettes til nynorsk (ikke mitt sterkeste fag). Hadde satt veldig pris på pirking :)

Rottefangaren frå Hameln

Dei gjekk inn i den store salen der borgermestaren satt i sin hermelinskanta frakk med rådmennene sine rundt seg.

“Noko må gjerast,” klaga borgarane. “Det vrimlar av gnagarar over heile byen. Viss ikkje borgermestaren sørgjar for at dei blir utrydda, får vi velje ein annan.”

Borgermestaren klødde seg i det lange skjegget. “Kva kan vi gjere,” hviska han til ein av rådmennene, “sia det ikkje er vi som har makta i byen, men rottene?”

Mens han satt der og grubla, hørtes det ei forsiktig banking på døra. Og inn trådde ein merkeleg, frammed mann i vid, rød kappe. Han vart mager og hengslet og hadde et knoklete, brunbarka ansikt, og lange, tjafsete lokkar hang ned til skuldrene hans.

“Kem er du som kommer og forstyrrar?” sa borgermestaren myndig.

“Ein omvandrande spelemann,” svarte mannen. “Og eg kom i rette tid, vil eg tru.” Så drog han ei lang fløyte med gylne forsiringar fram frå si lange slengkappe. “Dokkar ser denne fløyta. Med den kan eg lokke til meg alle skadedyr, rotter og krypdyr, slangar, skorpionar og flaggermus. Ingenting som flyr, løpar eller kryper, kan stå imot musikken min. Og vil dokkar gi meg tusen gylden, skal eg spele rottene ut av byen dokkars.”

“La han forsøka. Det er det vel verdt,” ropte folket.

Borgermestaren bestemte seg fort. “Når rottene er ute av byen, kommer pengane på bordet.”

Spelemannen i den røde kappa smilte.

“Bere vent!” sa han. “I morgon skal alle rottene vere borte frå byen for alltid!”

Dagen etterpå vakna alle innbyggarane av et vakkert fløytespel i byen. Utpå gata kunne dei sjå spelemannen gå rundt i gatene med den lange, vakre fløyten sin. Han spelte vakker musikk, og etter kvart stakk det nysgjerrige menneskehovud ut av kvart einaste vindaugo.

Plutseleg begynte gatene å fylles opp av rotter. Dei kom opp frå gatelokkane, frå kjellarar og hus, men aller mest kom det frå Hansens ostefabrikk. Alle saman storma i same retning, og gatene vart fulle av kaos. Helt fremst, på vei ut av byen, gjekk spelemannen og spelte vakker musikk.

Spelemannen gjekk til elven kor han slutta å gå. Men han fortsatte å spele utan stopp, og både store og små, svarte, grå og kvite rotter kom løypande til han. Ein etter ein gjekk dei uti elven, og der drukna dei.

Dette var teksten. Etterpå må jeg skrive en fortsettelse <_<

Skrevet

Er det noen sjeler der ute som er veldig flink i nynorsk, og som kunne tenke seg å kommentere/rette litt på en oppgave jeg har i nynorsken?

Vi fikk en tekst på bokmål som skulle oversettes til nynorsk (ikke mitt sterkeste fag). Hadde satt veldig pris på pirking :)

Rottefangaren frå Hameln

Dei gjekk inn i den store salen der borgarmeisteren sat i sin hermelinskanta frakk med rådmennene sine rundt seg.

“Noko må gjerast,” klaga borgarane. “Det vrimlar av gnagarar over heile byen. Viss ikkje borgarmeisteren sørgjar for at dei blir utrydda, får vi velgje ein annan.”

Borgarmeisteren klødde seg i det lange skjegget. “Kva kan me gjere,” kviskra han til ein av rådmennene, “sidan det ikkje er me som har makta i byen, men rottene?”

Mens han sat der og grubla, hørtes det ei forsiktig banking på døra. Og inn trådde ein merkeleg, framand mann i vid, raud kappe. Han var mager og hengslet og hadde eit knoklete, brunbarka ansikt, og lange, tjafsete lokkar hang ned til skuldrane hans.

“Kven er du som kjem og forstyrrar?” sa borgarmeisteren myndig.

“Ein omvandrande spelemann,” svarte mannen. “Og eg kom i rette tid, vil eg tru.” Så drog han ei lang fløyte med gylne forsiringar fram frå si lange slengkappe. “Dykk ser denne fløyta. Med den kan eg lokka til meg alle skadedyr, rotter og krypdyr, slangar, skorpionar og flaggermus. Ingenting som flyr, spring eller kryper, kan stå imot musikken min. Og vil dykk gi meg tusen gylden, skal eg spela rottene ut av byen dykkar.”

“Lat han forsøka. Det er det vel verdt,” ropte folket.

Borgarmeisteren bestemte seg fort. “Når rottene er ute av byen, kjem pengane på bordet.”

Spelemannen i den raude kappa smilte.

“Berre vent!” sa han. “I morgon skal alle rottene vere borte frå byen for alltid!”

Dagen etterpå vakna alle innbyggarane av eit vakkert fløytespel i byen. Utpå gata kunne dei sjå spelemannen gå rundt i gatene med den lange, vakre fløyta sin. Han spelte vakker musikk, og etter kvart stakk det nysgjerrige menneskehovud ut av kvart einaste vindaugo.

Plutseleg begynte gatene å fyllast opp av rotter. Dei kom opp frå gatelokkane, frå kjellarar og hus, men aller mest kom det frå Hansens ostefabrikk. Alle saman storma i same retning, og gatene vart fulle av kaos. Heilt fremst, på veg ut av byen, gjekk spelemannen og spelte vakker musikk.

Spelemannen gjekk til elven kor han slutta å gå. Men han fortsatte å spele utan stopp, og både store og små, svarte, grå og kvite rotter kom løypande til han. Ein etter ein gjekk dei uti elven, og der drukna dei.

Dette var teksten. Etterpå må jeg skrive en fortsettelse <_<

No har eg retta teksten for deg... (håper det er rett)

Skrevet

Rottefangaren frå Hameln

Dei gjekk inn i den store salen der borgarmeisteren sat i sin hermelinskanta frakk med rådmennene sine rundt seg.

“Noko må gjerast,” klaga borgarane. “Det vrimlar av gnagarar over heile byen. Viss ikkje borgarmeisteren sørgjer for at dei vert utrydda, får vi velgje ein annan.”

Borgarmeisteren klødde seg i det lange skjegget. “Kva kan me gjere,” kviskra han til ein av rådmennene, “sidan det ikkje er me som har makta i byen, men rottene?”

Medan han sat der og grubla, hørtes det ei forsiktig banking på døra. Og inn trådde ein merkeleg, framand mann i vid, raud kappe. Han var mager og hengslete, og hadde eit knoklete, brunbarka ansikt, og lange, tjafsete lokker hang ned til skuldrane hans.

“Kven er du som kjem og forstyrrar?” sa borgarmeisteren myndig.

“Ein omvandrande spelemann,” svarte mannen. “Og eg kom i rette tid, vil eg tru.” Så drog han ei lang fløyte med gylne forsiringar fram frå si lange slengkappe. “Dykk ser denne fløyta. Med den kan eg lokka til meg alle skadedyr, rotter og krypdyr, slangar, skorpionar og flaggermus. Ingenting som flyr, spring eller kryp, kan stå imot musikken min. Og vil dykk gje meg tusen gylden, skal eg spela rottene ut av byen dykkar.”

“Lat han forsøka. Det er det vel verdt,” ropte folket.

Borgarmeisteren bestemte seg fort. “Når rottene er ute av byen, kjem pengane på bordet.”

Spelemannen i den raude kappa smilte.

“Berre vent!” sa han. “I morgon skal alle rottene vera borte frå byen for alltid!”

Dagen etterpå vakna alle innbyggarane av eit vakkert fløytespel i byen. Utpå gata kunne dei sjå spelemannen gå rundt i gatene med den lange, vakre fløyta sin. Han spelte vakker musikk, og etter kvart stakk det nysgjerrige menneskehovud ut av kvart einaste vindauga.

Plutseleg byrja gatene å fyllast opp av rotter. Dei kom opp frå gatelokka, frå kjellarar og hus, men aller mest kom det frå Hansens ostefabrikk. Alle saman storma i same retning, og gatene vart fulle av kaos. Heilt fremst, på veg ut av byen, gjekk spelemannen og spelte vakker musikk.

Spelemannen gjekk til elva kor han slutta å gå. Men han fortsatte å spele utan stopp, og både store og små, svarte, grå og kvite rotter kom springande til han. Ein etter ein gjekk dei uti elva, og der drukna dei.

Skrevet

Tusen takk, Ricco! :)

edit:

Kan man si belønningen på nynorsk? Finner det ikke i ordboken min :unsure:

Belønningen eller belønninga, trur man kan bruke begge.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...