Gå til innhold
Hundesonen.no

nynorsk oppgave/stil


Benedicte

Recommended Posts

Er det noen sjeler der ute som er veldig flink i nynorsk, og som kunne tenke seg å kommentere/rette litt på en oppgave jeg har i nynorsken?

Vi fikk en tekst på bokmål som skulle oversettes til nynorsk (ikke mitt sterkeste fag). Hadde satt veldig pris på pirking :)

Rottefangaren frå Hameln

Dei gjekk inn i den store salen der borgermestaren satt i sin hermelinskanta frakk med rådmennene sine rundt seg.

“Noko må gjerast,” klaga borgarane. “Det vrimlar av gnagarar over heile byen. Viss ikkje borgermestaren sørgjar for at dei blir utrydda, får vi velje ein annan.”

Borgermestaren klødde seg i det lange skjegget. “Kva kan vi gjere,” hviska han til ein av rådmennene, “sia det ikkje er vi som har makta i byen, men rottene?”

Mens han satt der og grubla, hørtes det ei forsiktig banking på døra. Og inn trådde ein merkeleg, frammed mann i vid, rød kappe. Han vart mager og hengslet og hadde et knoklete, brunbarka ansikt, og lange, tjafsete lokkar hang ned til skuldrene hans.

“Kem er du som kommer og forstyrrar?” sa borgermestaren myndig.

“Ein omvandrande spelemann,” svarte mannen. “Og eg kom i rette tid, vil eg tru.” Så drog han ei lang fløyte med gylne forsiringar fram frå si lange slengkappe. “Dokkar ser denne fløyta. Med den kan eg lokke til meg alle skadedyr, rotter og krypdyr, slangar, skorpionar og flaggermus. Ingenting som flyr, løpar eller kryper, kan stå imot musikken min. Og vil dokkar gi meg tusen gylden, skal eg spele rottene ut av byen dokkars.”

“La han forsøka. Det er det vel verdt,” ropte folket.

Borgermestaren bestemte seg fort. “Når rottene er ute av byen, kommer pengane på bordet.”

Spelemannen i den røde kappa smilte.

“Bere vent!” sa han. “I morgon skal alle rottene vere borte frå byen for alltid!”

Dagen etterpå vakna alle innbyggarane av et vakkert fløytespel i byen. Utpå gata kunne dei sjå spelemannen gå rundt i gatene med den lange, vakre fløyten sin. Han spelte vakker musikk, og etter kvart stakk det nysgjerrige menneskehovud ut av kvart einaste vindaugo.

Plutseleg begynte gatene å fylles opp av rotter. Dei kom opp frå gatelokkane, frå kjellarar og hus, men aller mest kom det frå Hansens ostefabrikk. Alle saman storma i same retning, og gatene vart fulle av kaos. Helt fremst, på vei ut av byen, gjekk spelemannen og spelte vakker musikk.

Spelemannen gjekk til elven kor han slutta å gå. Men han fortsatte å spele utan stopp, og både store og små, svarte, grå og kvite rotter kom løypande til han. Ein etter ein gjekk dei uti elven, og der drukna dei.

Dette var teksten. Etterpå må jeg skrive en fortsettelse <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen sjeler der ute som er veldig flink i nynorsk, og som kunne tenke seg å kommentere/rette litt på en oppgave jeg har i nynorsken?

Vi fikk en tekst på bokmål som skulle oversettes til nynorsk (ikke mitt sterkeste fag). Hadde satt veldig pris på pirking :)

Rottefangaren frå Hameln

Dei gjekk inn i den store salen der borgarmeisteren sat i sin hermelinskanta frakk med rådmennene sine rundt seg.

“Noko må gjerast,” klaga borgarane. “Det vrimlar av gnagarar over heile byen. Viss ikkje borgarmeisteren sørgjar for at dei blir utrydda, får vi velgje ein annan.”

Borgarmeisteren klødde seg i det lange skjegget. “Kva kan me gjere,” kviskra han til ein av rådmennene, “sidan det ikkje er me som har makta i byen, men rottene?”

Mens han sat der og grubla, hørtes det ei forsiktig banking på døra. Og inn trådde ein merkeleg, framand mann i vid, raud kappe. Han var mager og hengslet og hadde eit knoklete, brunbarka ansikt, og lange, tjafsete lokkar hang ned til skuldrane hans.

“Kven er du som kjem og forstyrrar?” sa borgarmeisteren myndig.

“Ein omvandrande spelemann,” svarte mannen. “Og eg kom i rette tid, vil eg tru.” Så drog han ei lang fløyte med gylne forsiringar fram frå si lange slengkappe. “Dykk ser denne fløyta. Med den kan eg lokka til meg alle skadedyr, rotter og krypdyr, slangar, skorpionar og flaggermus. Ingenting som flyr, spring eller kryper, kan stå imot musikken min. Og vil dykk gi meg tusen gylden, skal eg spela rottene ut av byen dykkar.”

“Lat han forsøka. Det er det vel verdt,” ropte folket.

Borgarmeisteren bestemte seg fort. “Når rottene er ute av byen, kjem pengane på bordet.”

Spelemannen i den raude kappa smilte.

“Berre vent!” sa han. “I morgon skal alle rottene vere borte frå byen for alltid!”

Dagen etterpå vakna alle innbyggarane av eit vakkert fløytespel i byen. Utpå gata kunne dei sjå spelemannen gå rundt i gatene med den lange, vakre fløyta sin. Han spelte vakker musikk, og etter kvart stakk det nysgjerrige menneskehovud ut av kvart einaste vindaugo.

Plutseleg begynte gatene å fyllast opp av rotter. Dei kom opp frå gatelokkane, frå kjellarar og hus, men aller mest kom det frå Hansens ostefabrikk. Alle saman storma i same retning, og gatene vart fulle av kaos. Heilt fremst, på veg ut av byen, gjekk spelemannen og spelte vakker musikk.

Spelemannen gjekk til elven kor han slutta å gå. Men han fortsatte å spele utan stopp, og både store og små, svarte, grå og kvite rotter kom løypande til han. Ein etter ein gjekk dei uti elven, og der drukna dei.

Dette var teksten. Etterpå må jeg skrive en fortsettelse <_<

No har eg retta teksten for deg... (håper det er rett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottefangaren frå Hameln

Dei gjekk inn i den store salen der borgarmeisteren sat i sin hermelinskanta frakk med rådmennene sine rundt seg.

“Noko må gjerast,” klaga borgarane. “Det vrimlar av gnagarar over heile byen. Viss ikkje borgarmeisteren sørgjer for at dei vert utrydda, får vi velgje ein annan.”

Borgarmeisteren klødde seg i det lange skjegget. “Kva kan me gjere,” kviskra han til ein av rådmennene, “sidan det ikkje er me som har makta i byen, men rottene?”

Medan han sat der og grubla, hørtes det ei forsiktig banking på døra. Og inn trådde ein merkeleg, framand mann i vid, raud kappe. Han var mager og hengslete, og hadde eit knoklete, brunbarka ansikt, og lange, tjafsete lokker hang ned til skuldrane hans.

“Kven er du som kjem og forstyrrar?” sa borgarmeisteren myndig.

“Ein omvandrande spelemann,” svarte mannen. “Og eg kom i rette tid, vil eg tru.” Så drog han ei lang fløyte med gylne forsiringar fram frå si lange slengkappe. “Dykk ser denne fløyta. Med den kan eg lokka til meg alle skadedyr, rotter og krypdyr, slangar, skorpionar og flaggermus. Ingenting som flyr, spring eller kryp, kan stå imot musikken min. Og vil dykk gje meg tusen gylden, skal eg spela rottene ut av byen dykkar.”

“Lat han forsøka. Det er det vel verdt,” ropte folket.

Borgarmeisteren bestemte seg fort. “Når rottene er ute av byen, kjem pengane på bordet.”

Spelemannen i den raude kappa smilte.

“Berre vent!” sa han. “I morgon skal alle rottene vera borte frå byen for alltid!”

Dagen etterpå vakna alle innbyggarane av eit vakkert fløytespel i byen. Utpå gata kunne dei sjå spelemannen gå rundt i gatene med den lange, vakre fløyta sin. Han spelte vakker musikk, og etter kvart stakk det nysgjerrige menneskehovud ut av kvart einaste vindauga.

Plutseleg byrja gatene å fyllast opp av rotter. Dei kom opp frå gatelokka, frå kjellarar og hus, men aller mest kom det frå Hansens ostefabrikk. Alle saman storma i same retning, og gatene vart fulle av kaos. Heilt fremst, på veg ut av byen, gjekk spelemannen og spelte vakker musikk.

Spelemannen gjekk til elva kor han slutta å gå. Men han fortsatte å spele utan stopp, og både store og små, svarte, grå og kvite rotter kom springande til han. Ein etter ein gjekk dei uti elva, og der drukna dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...