Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentaltest er bortkastet


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk høre et utsagn her om dagen, angående hunder og mentaltesting.

Hva tenker dere når dere hører dette? Er dere enig? Vet det er flere ulike meninger ute å går rundt akkurat dette temaet.

"En hund kan trenes opp så den består en mentaltest. Slike tester er misvisende, og gir overhodet inget reelt eller riktig bilde av en hunds mentalitet. Det blir som en skoleprøve, man kan jukse seg til et bra resultat"

Guest Jonna
Skrevet

Alle typer prøver og tester kan trenes, ja, men så spørs det hvorfor denne personen tar testen.

Selv tar jeg tester på hunden min for å se hva vi må jobbe med. Hvilken situasjoner kan hunden min få problemer med og hvordan kan jeg bygge opp hunden min ved hjelp av dens lyster. Dem tingene kommer ikke fram om jeg har trent diverse momenter i testen.

Om man skal bruke testen som avlverdi så må faktisk hele (meste parten) av kullet testes. Ett individ forteller lite når det gjelder avl, 5 stk med tilnærmet like reaksjoner forteller om "arven"/medfødte egenskaper.

Å teste trente hunder bevist og stille dem til avl etterpå, det er meget useriøst syns jeg <_<

Men jeg vet om flere som trener opp mot tester for å bestå og kunne konkurrere i bruks. Dem er ikke intressert i avl eller å stille hundene sine til avl. Da syns jeg det er "ok" , så lenge dem er ærlig på det den dagen noen spørr om å få bruke hunden i avl.

Så nei, jeg mener ikke mentaltester er bortkastet!

Skrevet

Jeg støtter Jeanette her ! Selvsagt er det ikke bortkastet å mentalteste hunder, men skal testresultatene ha noen som helst verdi i avlssammenheng, så må man teste hele kull og gjerne se tester fra generasjoner tilbake i tid ! DA får man et bilde på hva som ligger i linjene.

Test av enkelthunder kan også gi verdifull informasjon om hva som bor i det enkelte individ man har, slik at man kan legge opp treningen deretter (om man evner det da :)).

Skrevet

Her er jeg litt på gyngende grunn, for jeg vet ikke helt hva en sånn test går ut på! Men er ikke all operant atferd lært, på en eller annen måte, da? Har en hund blitt trent til å bestå en test, så er vel det bare fint! Noe annet er det hvis du doper den til å være rolig, eller noe. Da er det juks!

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja..... nå må jeg personlig få lov til å si at jeg synes utsagnene i første innlegg er totalt tåpelige.

Jeg har i flere år vært med å arrangere tester, og har etterhvert sett en del og hørt dommere beskrevet en del - og kun EN gang siden midten av 90-tallet har jeg hørt dommere si at de tror kanskje hunden har "trent" på momentene.

Nå vil det sikkert virke som om jeg henger ut en rase, men kommentaren fra dommerne i anledning at de trodde hunden var trent - gjaldt en schæfer, og jeg har selv i flere omganger vært vitne til at schæfereiere trener hunden sin på momenter de tror den vil få problemer med i testsammenheng. Om det er utbredt vet jeg ikke - som sagt, jeg har hørt dommerkommentaren en gang - på en annen side - det gjaldt den eneste schæferen som har gått FA-test når jeg har vært med å arrangere - jeg har aldri hørt slike kommentarer om andre raser - og for å si det sånn - jeg har sett relativt mange raser på test.

I klubben jeg er med å arrangerer i nå tror jeg faktisk ikke folk tenker tanken på å trene engang - det virker i alle fall ikke sånn på resultatene. Og jeg vet med stor sikkerhet at for egen rase er det ikke noe tema. Når sant skal sies så er det ekstremt få som tester overhode - og de som tester har i alle fall ikke trent først - men siden det ikke er noe krav - og svært få oppdrettere ser nytteverdien (de får jo solgt valper uansett) så testes vel så og si kun de individene man tror vil bestå - både når det gjelder FA og K-test.

At tester ikke har noen nytteverdig er jeg dønn uenig i.

Fortrinnsvis bør flest mulig i ett kull testes - da får man vite noe om foreldredyrenes egenskaper som avlsdyr, tester man ett individ - så sier jo dette noe om akkurat det individet - ikke som avlsdyr - men som individ.

Sånn forøvrig - om noen vil gå K-test i helgen så arrangerer Norsk Rottweiler Klubb K-test i Båstad på søndag - send meg en PM om noen er interessert.

Skrevet

Her er jeg litt på gyngende grunn, for jeg vet ikke helt hva en sånn test går ut på! Men er ikke all operant atferd lært, på en eller annen måte, da? Har en hund blitt trent til å bestå en test, så er vel det bare fint! Noe annet er det hvis du doper den til å være rolig, eller noe. Da er det juks!

Jeg forstår veldig godt hva du mener :) Lurte veldig på dette selv i sin tid, i hvilken grad læring spiller inn på resultatet på mentaltester, og nytten av det. "Problemet" er jo at hundene er fra rundt 2-4 år før de testes, og innen den tid har de jo rukket å lære seg hvordan verden funker (de miljøtrenes og sosialiseres jo!). Derfor er det jo en øvre grense for testing på 4 år. På mentaltestene utsettes hundene for relativt ekstreme ting som lokker frem bl.a instinkter -adferder som ligger kodet i hundenes gener (mao medfødt). bl.a typiske adferder som jakt, forsvar, flokkinstinkt osv. Dette er jo adferder som til en viss grad kan trenes opp (forsterkes eller dempes), men det skal godt la seg gjøre å trene en hund så godt at den på overbevisende måte kan lure et "trent øye".

Har selv vært på funksjonsanalyse med min hund (en form for mentaltest det også). Jeg tok en uoffisiell en. Ikke har jeg planer om oppdrett, ikke konkurrerer vi heller, og hadde ingenting å vinne på å jukse... Ville få tatt denne testen så tidlig som mulig (hun var så vidt fylt 2) for å få et mest mulig ærlig svar på hva som bor i hunden av ulike medfødte egenskaper. Ren egeninteresse mao :D Jeg vil si at det var nyttig å få en slik kartlegging av hunden. Det var mye som ikke kom overraskende på meg, men noen tankekors var det likevel. For mitt vedkommende var det ikke enkeltmomentene og hvordan hunden løste de, men hvordan hunden utviklet seg under testen som var mest interessant. Hundene utsettes for en rekke kraftige belastninger over tid (skarpe lyder, spøkelser som truer, figurer som popper opp, harer som løper og masse annet som normalt stresser det mest stødige individ, det er jo litt av meningen å skape en reaksjon hos hundene for så å se hvordan de takler dette). Hundens totale reaksjon på alle disse belastningene over tid er vanskelig å trene bort på en slik måte at ingen merker det :rolleyes: Og det er jo dette som er mest interessant ved mentaltester isolert sett -syns jeg.

Det er jo gjort noen undersøkelser også basert på mentaltester og hunders personlighet slik eier opplever hundene sine i hverdagen. Noen interessante linker finner du her: http://www.svartbergs.se/artiklar.htm (scroll littt nedover på siden) Hvis du lurer på hva disse mentaltestene går ut på kan du lese mer på NKK sin side her: http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1092037582170

Og noen filmsnutter med en hund "in action" her: http://www.yngvil.com/?page_id=389

Skrevet

Da jeg skulle ta K-test med min hund fikk jeg beskjed av en hel haug med oppdrettere og hundefolk at jeg måtte trene hunden først. Fikk en forståelse av at de fleste gjorde det i min klubb.

Guest Belgerpia
Skrevet

Da jeg skulle ta K-test med min hund fikk jeg beskjed av en hel haug med oppdrettere og hundefolk at jeg måtte trene hunden først. Fikk en forståelse av at de fleste gjorde det i min klubb.

Vel, må jo være ærlig og si at det er også det inntrykket jeg har av schæferfolket - som sagt - jeg kjenner til flere som faktisk trener på momenter - dog - som sagt, har jeg ikke hørt om dette fenomenet på andre raser så jeg tror at dette er en utbredt uting i schæfermiljøet og ikke en generell ting blant andre raser.

Iløpet av de årene jeg har vært med å arrangere så skal det sies at størsteparten av de testede hundene eies av helt normale familier som har hunden som familiehunder - bruksfolk og andre hyperaktive - er det langt færre av. Disse familiehundeierne kommer fra fjern og nær for å teste fordi oppdretter sier at de skal.

Blant schæfere så er det vel de som er aktive med hunden som faktisk oftest tester (utstilling osv.) - og de er også i miljøer hvor de da blir oppfordret til å trene. Synd for rasen - ikke bare fordi testresultatene da ikke blir helt sannferdig - mest trist er det fordi det altså sitter mennesker rundt omkring i det ganske land og kaller seg oppdrettere og schæferentusiaster UTEN å ha tiltro til sin egens rase fortreffelighet.

De har ingen tro på det de gjør rett og slett - men de fortsetter å gjøre det samme istedet for å ta tak i ting og forsøke å gjøre ting bedre.

Skrevet

Vel, må jo være ærlig og si at det er også det inntrykket jeg har av schæferfolket - som sagt - jeg kjenner til flere som faktisk trener på momenter - dog - som sagt, har jeg ikke hørt om dette fenomenet på andre raser så jeg tror at dette er en utbredt uting i schæfermiljøet og ikke en generell ting blant andre raser (...)

Hehe, ja "schäferfolket" er jo spesielt. Har ikke vært med på K-test med andre raser, så det vet jeg ikke så mye om, men føler at det er litt "juks" sånn som enkelte holder på når de trener hundene bevisst fra valpestadiet.

Skrevet

Da jeg skulle ta K-test med min hund fikk jeg beskjed av en hel haug med oppdrettere og hundefolk at jeg måtte trene hunden først. Fikk en forståelse av at de fleste gjorde det i min klubb.

Den beskrivelsen du gir av din egen klubb er definitivt ikke riktig.

Det er faktisk slik at hvis hundene er riktig sosialisert og miljøtrent så trenger en ikke trene på en K-test.

Når det gjelder 9 mm skuddet som kan være et problem, så har det sammenheng med at skudd ikke har vært tema under sosialisering og miljøtrening i valpe og unghund tiden.

Jeg er forøvrig veldig glad for at K-test ikke lenger er godkjent mentaltest for Schäferhund etter 01.01.08.

den blir da erstattet av Ferdselsprøve (se en tråd lenger nede på siden)Det betyr at eierne selv må jobbe med hundene sine for å bestå lydighetes delen.

Godkjent Ferdselsprøve er også inngangsporten til Brukshund programmet i Schäferhund klubben.

Skrevet

Den beskrivelsen du gir av din egen klubb er definitivt ikke riktig.

Det er faktisk slik at hvis hundene er riktig sosialisert og miljøtrent så trenger en ikke trene på en K-test.

Når det gjelder 9 mm skuddet som kan være et problem, så har det sammenheng med at skudd ikke har vært tema under sosialisering og miljøtrening i valpe og unghund tiden.

Jeg er forøvrig veldig glad for at K-test ikke lenger er godkjent mentaltest for Schäferhund etter 01.01.08.

den blir da erstattet av Ferdselsprøve (se en tråd lenger nede på siden)Det betyr at eierne selv må jobbe med hundene sine for å bestå lydighetes delen.

Godkjent Ferdselsprøve er også inngangsporten til Brukshund programmet i Schäferhund klubben.

Ok, beskriver bare inntrykket jeg har fått. Har nok fått feil inntrykk da, det er jo sånt som skjer :) Visste ikke at K-test ble erstattet. Vet du hvor jeg kan lese mer om ferdselsprøve?

Skrevet

Ok, beskriver bare inntrykket jeg har fått. Har nok fått feil inntrykk da, det er jo sånt som skjer :) Visste ikke at K-test ble erstattet. Vet du hvor jeg kan lese mer om ferdselsprøve?

Gå inn på hjemmesiden, www.nschk-bergen.com, og klikk på brukshund. Klikk på regler for RIK, og du vil finne det på side 20.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...