Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentaltest er bortkastet


Maria

Recommended Posts

Jeg fikk høre et utsagn her om dagen, angående hunder og mentaltesting.

Hva tenker dere når dere hører dette? Er dere enig? Vet det er flere ulike meninger ute å går rundt akkurat dette temaet.

"En hund kan trenes opp så den består en mentaltest. Slike tester er misvisende, og gir overhodet inget reelt eller riktig bilde av en hunds mentalitet. Det blir som en skoleprøve, man kan jukse seg til et bra resultat"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Alle typer prøver og tester kan trenes, ja, men så spørs det hvorfor denne personen tar testen.

Selv tar jeg tester på hunden min for å se hva vi må jobbe med. Hvilken situasjoner kan hunden min få problemer med og hvordan kan jeg bygge opp hunden min ved hjelp av dens lyster. Dem tingene kommer ikke fram om jeg har trent diverse momenter i testen.

Om man skal bruke testen som avlverdi så må faktisk hele (meste parten) av kullet testes. Ett individ forteller lite når det gjelder avl, 5 stk med tilnærmet like reaksjoner forteller om "arven"/medfødte egenskaper.

Å teste trente hunder bevist og stille dem til avl etterpå, det er meget useriøst syns jeg <_<

Men jeg vet om flere som trener opp mot tester for å bestå og kunne konkurrere i bruks. Dem er ikke intressert i avl eller å stille hundene sine til avl. Da syns jeg det er "ok" , så lenge dem er ærlig på det den dagen noen spørr om å få bruke hunden i avl.

Så nei, jeg mener ikke mentaltester er bortkastet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter Jeanette her ! Selvsagt er det ikke bortkastet å mentalteste hunder, men skal testresultatene ha noen som helst verdi i avlssammenheng, så må man teste hele kull og gjerne se tester fra generasjoner tilbake i tid ! DA får man et bilde på hva som ligger i linjene.

Test av enkelthunder kan også gi verdifull informasjon om hva som bor i det enkelte individ man har, slik at man kan legge opp treningen deretter (om man evner det da :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg litt på gyngende grunn, for jeg vet ikke helt hva en sånn test går ut på! Men er ikke all operant atferd lært, på en eller annen måte, da? Har en hund blitt trent til å bestå en test, så er vel det bare fint! Noe annet er det hvis du doper den til å være rolig, eller noe. Da er det juks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..... nå må jeg personlig få lov til å si at jeg synes utsagnene i første innlegg er totalt tåpelige.

Jeg har i flere år vært med å arrangere tester, og har etterhvert sett en del og hørt dommere beskrevet en del - og kun EN gang siden midten av 90-tallet har jeg hørt dommere si at de tror kanskje hunden har "trent" på momentene.

Nå vil det sikkert virke som om jeg henger ut en rase, men kommentaren fra dommerne i anledning at de trodde hunden var trent - gjaldt en schæfer, og jeg har selv i flere omganger vært vitne til at schæfereiere trener hunden sin på momenter de tror den vil få problemer med i testsammenheng. Om det er utbredt vet jeg ikke - som sagt, jeg har hørt dommerkommentaren en gang - på en annen side - det gjaldt den eneste schæferen som har gått FA-test når jeg har vært med å arrangere - jeg har aldri hørt slike kommentarer om andre raser - og for å si det sånn - jeg har sett relativt mange raser på test.

I klubben jeg er med å arrangerer i nå tror jeg faktisk ikke folk tenker tanken på å trene engang - det virker i alle fall ikke sånn på resultatene. Og jeg vet med stor sikkerhet at for egen rase er det ikke noe tema. Når sant skal sies så er det ekstremt få som tester overhode - og de som tester har i alle fall ikke trent først - men siden det ikke er noe krav - og svært få oppdrettere ser nytteverdien (de får jo solgt valper uansett) så testes vel så og si kun de individene man tror vil bestå - både når det gjelder FA og K-test.

At tester ikke har noen nytteverdig er jeg dønn uenig i.

Fortrinnsvis bør flest mulig i ett kull testes - da får man vite noe om foreldredyrenes egenskaper som avlsdyr, tester man ett individ - så sier jo dette noe om akkurat det individet - ikke som avlsdyr - men som individ.

Sånn forøvrig - om noen vil gå K-test i helgen så arrangerer Norsk Rottweiler Klubb K-test i Båstad på søndag - send meg en PM om noen er interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg litt på gyngende grunn, for jeg vet ikke helt hva en sånn test går ut på! Men er ikke all operant atferd lært, på en eller annen måte, da? Har en hund blitt trent til å bestå en test, så er vel det bare fint! Noe annet er det hvis du doper den til å være rolig, eller noe. Da er det juks!

Jeg forstår veldig godt hva du mener :) Lurte veldig på dette selv i sin tid, i hvilken grad læring spiller inn på resultatet på mentaltester, og nytten av det. "Problemet" er jo at hundene er fra rundt 2-4 år før de testes, og innen den tid har de jo rukket å lære seg hvordan verden funker (de miljøtrenes og sosialiseres jo!). Derfor er det jo en øvre grense for testing på 4 år. På mentaltestene utsettes hundene for relativt ekstreme ting som lokker frem bl.a instinkter -adferder som ligger kodet i hundenes gener (mao medfødt). bl.a typiske adferder som jakt, forsvar, flokkinstinkt osv. Dette er jo adferder som til en viss grad kan trenes opp (forsterkes eller dempes), men det skal godt la seg gjøre å trene en hund så godt at den på overbevisende måte kan lure et "trent øye".

Har selv vært på funksjonsanalyse med min hund (en form for mentaltest det også). Jeg tok en uoffisiell en. Ikke har jeg planer om oppdrett, ikke konkurrerer vi heller, og hadde ingenting å vinne på å jukse... Ville få tatt denne testen så tidlig som mulig (hun var så vidt fylt 2) for å få et mest mulig ærlig svar på hva som bor i hunden av ulike medfødte egenskaper. Ren egeninteresse mao :D Jeg vil si at det var nyttig å få en slik kartlegging av hunden. Det var mye som ikke kom overraskende på meg, men noen tankekors var det likevel. For mitt vedkommende var det ikke enkeltmomentene og hvordan hunden løste de, men hvordan hunden utviklet seg under testen som var mest interessant. Hundene utsettes for en rekke kraftige belastninger over tid (skarpe lyder, spøkelser som truer, figurer som popper opp, harer som løper og masse annet som normalt stresser det mest stødige individ, det er jo litt av meningen å skape en reaksjon hos hundene for så å se hvordan de takler dette). Hundens totale reaksjon på alle disse belastningene over tid er vanskelig å trene bort på en slik måte at ingen merker det :rolleyes: Og det er jo dette som er mest interessant ved mentaltester isolert sett -syns jeg.

Det er jo gjort noen undersøkelser også basert på mentaltester og hunders personlighet slik eier opplever hundene sine i hverdagen. Noen interessante linker finner du her: http://www.svartbergs.se/artiklar.htm (scroll littt nedover på siden) Hvis du lurer på hva disse mentaltestene går ut på kan du lese mer på NKK sin side her: http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1092037582170

Og noen filmsnutter med en hund "in action" her: http://www.yngvil.com/?page_id=389

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle ta K-test med min hund fikk jeg beskjed av en hel haug med oppdrettere og hundefolk at jeg måtte trene hunden først. Fikk en forståelse av at de fleste gjorde det i min klubb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da jeg skulle ta K-test med min hund fikk jeg beskjed av en hel haug med oppdrettere og hundefolk at jeg måtte trene hunden først. Fikk en forståelse av at de fleste gjorde det i min klubb.

Vel, må jo være ærlig og si at det er også det inntrykket jeg har av schæferfolket - som sagt - jeg kjenner til flere som faktisk trener på momenter - dog - som sagt, har jeg ikke hørt om dette fenomenet på andre raser så jeg tror at dette er en utbredt uting i schæfermiljøet og ikke en generell ting blant andre raser.

Iløpet av de årene jeg har vært med å arrangere så skal det sies at størsteparten av de testede hundene eies av helt normale familier som har hunden som familiehunder - bruksfolk og andre hyperaktive - er det langt færre av. Disse familiehundeierne kommer fra fjern og nær for å teste fordi oppdretter sier at de skal.

Blant schæfere så er det vel de som er aktive med hunden som faktisk oftest tester (utstilling osv.) - og de er også i miljøer hvor de da blir oppfordret til å trene. Synd for rasen - ikke bare fordi testresultatene da ikke blir helt sannferdig - mest trist er det fordi det altså sitter mennesker rundt omkring i det ganske land og kaller seg oppdrettere og schæferentusiaster UTEN å ha tiltro til sin egens rase fortreffelighet.

De har ingen tro på det de gjør rett og slett - men de fortsetter å gjøre det samme istedet for å ta tak i ting og forsøke å gjøre ting bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, må jo være ærlig og si at det er også det inntrykket jeg har av schæferfolket - som sagt - jeg kjenner til flere som faktisk trener på momenter - dog - som sagt, har jeg ikke hørt om dette fenomenet på andre raser så jeg tror at dette er en utbredt uting i schæfermiljøet og ikke en generell ting blant andre raser (...)

Hehe, ja "schäferfolket" er jo spesielt. Har ikke vært med på K-test med andre raser, så det vet jeg ikke så mye om, men føler at det er litt "juks" sånn som enkelte holder på når de trener hundene bevisst fra valpestadiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle ta K-test med min hund fikk jeg beskjed av en hel haug med oppdrettere og hundefolk at jeg måtte trene hunden først. Fikk en forståelse av at de fleste gjorde det i min klubb.

Den beskrivelsen du gir av din egen klubb er definitivt ikke riktig.

Det er faktisk slik at hvis hundene er riktig sosialisert og miljøtrent så trenger en ikke trene på en K-test.

Når det gjelder 9 mm skuddet som kan være et problem, så har det sammenheng med at skudd ikke har vært tema under sosialisering og miljøtrening i valpe og unghund tiden.

Jeg er forøvrig veldig glad for at K-test ikke lenger er godkjent mentaltest for Schäferhund etter 01.01.08.

den blir da erstattet av Ferdselsprøve (se en tråd lenger nede på siden)Det betyr at eierne selv må jobbe med hundene sine for å bestå lydighetes delen.

Godkjent Ferdselsprøve er også inngangsporten til Brukshund programmet i Schäferhund klubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beskrivelsen du gir av din egen klubb er definitivt ikke riktig.

Det er faktisk slik at hvis hundene er riktig sosialisert og miljøtrent så trenger en ikke trene på en K-test.

Når det gjelder 9 mm skuddet som kan være et problem, så har det sammenheng med at skudd ikke har vært tema under sosialisering og miljøtrening i valpe og unghund tiden.

Jeg er forøvrig veldig glad for at K-test ikke lenger er godkjent mentaltest for Schäferhund etter 01.01.08.

den blir da erstattet av Ferdselsprøve (se en tråd lenger nede på siden)Det betyr at eierne selv må jobbe med hundene sine for å bestå lydighetes delen.

Godkjent Ferdselsprøve er også inngangsporten til Brukshund programmet i Schäferhund klubben.

Ok, beskriver bare inntrykket jeg har fått. Har nok fått feil inntrykk da, det er jo sånt som skjer :) Visste ikke at K-test ble erstattet. Vet du hvor jeg kan lese mer om ferdselsprøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, beskriver bare inntrykket jeg har fått. Har nok fått feil inntrykk da, det er jo sånt som skjer :) Visste ikke at K-test ble erstattet. Vet du hvor jeg kan lese mer om ferdselsprøve?

Gå inn på hjemmesiden, www.nschk-bergen.com, og klikk på brukshund. Klikk på regler for RIK, og du vil finne det på side 20.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...