Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten fortelling og en stor bønn til dere!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jeg var på et av mine meget sjeldne besøk hos farfar i dag. Vi satt ute på verandaen og spiste da hunden til damen som leier nede kom på verandaen under. Vi satt og lurte fælt på hvilken rase det var, og regnet med det var en blanding av bichon frise og puddel (den var liksom alt for stor til å være bichon..) Ihvertfall så forteller farfar at den hunden ikke får noen ting mosjon. Hun som eier han er gammel og syk, så det eneste han får av mosjon er en slik tur ut på verandaen (!). Ellers ligger den bare inne med damen. Det hadde vært flere unger som hadde vært der og spurt om de fikk gå tur med han, men damen ville ikke overlate han til unger. Vi prata også om fôr til hunder, og det denne hunden fikk av fôr var rester fra det dama spiste. Alt ho spiste fikk hunden. Ikke noe tørrfôr der i huset, nei!

Vi bestemte oss uansett for å prøve å ringe denne damen og spørre om jeg fikk gå tur med han. Det fikk jeg selvfølgelig lov til for jeg var jo voksen og ansvarlig! ( :rolleyes: ) Det endte da med at vi gikk ned for å hente Robin (som hunden het), også skulle jeg gå tur med han. Han ble selvsagt ellevill over at han skulle få gå tur, og hoppet og danset. Han peste FØR vi begynte å gå! For det var da jeg så han på nært hold, at jeg så at han var en SMELLFEIT (unnskyld uttrykket) bichon frise. Jeg har virkelig aldri sett makan! Uansett.. Vi gikk en (for han) lang tur, og han var klar til å gå hjem igjen før vi var kommet halvveis. Vi møtte da mennesker og biler og hunder og en hest på turen vår, og det var tydelig at denne krabaten IKKE var sosialisert! Alt som rørte seg var skummelt (ikke VELDIG skummelt, men skummelt nok til at han kanskje skvatt til og helst gikk i stooooor ring rundt).. Ellers utenom at han syns alt var skummelt, så var han veldig grei. Noe som leder meg til poenget:

Er det noen der ute som enten selv, eller kjenner noen, som bor i nærheten av Stavern som kunne tenke seg å gå tur med Robin? Bare sånn at han ihvertfall får litt mosjon og sosialisering? Han er redd store hunder, for hun som eier han har ikke latt han hilse på de (smart) siden den forrige hunden hennes ble angrepet av en stor hund. Derfor håper jeg at noen vil bruke litt tid på å sosialisere han. Jeg skulle gjerne gjort det selv, men jeg bor for langt unna, og har ikke tid til å dra fram og tilbake til Stavern flere ganger i uka. Det er litt viktig at du/den du kjenner er sånn rundt 15-16 år, eller eldre, siden hun ikke stoler på å overlate Robin til yngre.

Hvis du vil selv, eller vet om noen som vil, send pm eller kontakt meg på mail: [email protected]! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund...! Håper virkelig noen har tid til å aktivere han litt... uff... høres ikke bra ut!

off! stakkars hund. gamle,syke damer bør ikke ha hund hvis de ikke kan lufte dem! håper noen vil gå tur med han!

Ja, håper virkelig det jeg og! Farfaren min har gått litt med han, men han har ikke tid lenger.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stavern? Det var da fryktelig langt herfra! Det spørs om ikke dama burde bytta ut hunden med en katt. Klarer du ikke ansvaret selv, så får du gi det fra deg, da.

Når det er sagt, er det jo kjempefint at du tar initiativ til å hjelpe. Det har bare vært så mye snakk om ungdom og ansvar for hunder. Det gjelder vel like mye gamle. Det er bare vanskeligere å si fra til dem, kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd for hunden når eieren ikke går tur ;)

Håper at det er noen i nærheten som kan gå litt turer med han!

Ja, jeg og.. Det er veldig synd på han.. :P

håper virkelig for hundens del at det er noen som bor i nærheten, som har tid til å gå tur med han!

Stakkar hund som må bo sånn!

Hvor går han på do? På verandaen?

Han går på do på verandaen ja.. Også er han litt ute i hagen.. Men den dama var hypokonder altså! Flått var som djevelen for ho! :rolleyes:

Stavern? Det var da fryktelig langt herfra! Det spørs om ikke dama burde bytta ut hunden med en katt. Klarer du ikke ansvaret selv, så får du gi det fra deg, da.

Når det er sagt, er det jo kjempefint at du tar initiativ til å hjelpe. Det har bare vært så mye snakk om ungdom og ansvar for hunder. Det gjelder vel like mye gamle. Det er bare vanskeligere å si fra til dem, kanskje..

Ja, ho burde bytta han i en katt.. Men det tror jeg aldri ho kommer til å gjøre.. Ho behandler han bokstavlig talt som en unge.. Jeg innbiller meg at det vil være vanskeligere å si ifra til ho enn det det hadde vært å si ifra til en ungdom.. Bikkja hennes var alt ho hadde liksom.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå, jeg ville gjerne ha gått med han hadde det ikke vært for at de bor så langt unna..! :P Har selv hatt Bichon Frisee. Hadde vært fint å bli kjent med en hund av den rasen igjen, og dessuten for å kunne hjelpe han

Hvor gammel er han?

Håper virkelig noen kan og vil gå litt tur med den! Fint at du stiller opp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå, jeg ville gjerne ha gått med han hadde det ikke vært for at de bor så langt unna..! :P Har selv hatt Bichon Frisee. Hadde vært fint å bli kjent med en hund av den rasen igjen, og dessuten for å kunne hjelpe han

Hvor gammel er han?

Håper virkelig noen kan og vil gå litt tur med den! Fint at du stiller opp ;)

Jeg er ikke sikker på hvor gammel han er egentlig.. Men farfar trodde han var 5-6-7 år.. Men på den annen side så pleide han også å ta opp hunden og bære den i møte, og forbi, andre hunder.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, er det ingen i nærheten av Stavern her da, som kan gå tur med Robin innimellom?? Hm-m... stakkar bissevov... synes det er så trist å tenke på at det er mange fler enn han som har det slik også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...