Gå til innhold
Hundesonen.no

Dikt


_aussie_

Recommended Posts

Luna min

Jeg ser inn i de blå snille øyene dine

Tenker på alt det fine vi gjør sammen.

hvor glad jeg blir når jeg tenker på deg!

Du er en venn, du er trofast og snill, aldri du er vill.

Du betyr mye for meg! du er god, du er søt.

Tenk det de sa, "bare en hund"

for meg er du så mye mer!

Det såra, jeg ble lei. Jeg dro hjem, å der så jeg deg.

Jeg ga deg en klem og alt ble bra, du er så utrolig god å ha <3

Jeg er utrolig glad i deg Luna! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :) jeg kjeder meg litt nå, så driver å skriver litt dikt :P

----------

Hanne

Jeg husker smilet ditt, jeg husker latteren din. Jeg husker den kvelden vi satt å skrev dikt på stua når du passet oss, jeg husker du skrev om en gris med krøll på halen. Vi lo og koste oss. Du passet oss den kvelden.

Jeg husker du var mye med oss, jeg husker du alltid var glad. Jeg husker du og mamma satt lenge oppe å pratet, jeg husker jeg stod å lyttet i døren, jeg hørte dere koste dere. Dere var gode venner.

Jeg husker du kom før julaften, du og mamma pakket alltid inn gaver sammen etter vi hadde lagt oss, vi prøvde alltid å snike på hva som var inni de. Jeg husker jeg synes du krøllet tråden så fint. Jeg husker deg som det skulle vært i går!

Du ble revet vekk fra oss, det skjedde så brått. Jeg savner deg Hanne, jeg savner latteren din, jeg savner smilet ditt, jeg savner godheten din. jeg savner deg utrolig mye, og vil alltid huske deg.

Rip

----------

Å miste en hundevenn

jeg ga deg en god kos, tørket en tåre.

du så på meg, som du skjønte noe skulle skje.

Jeg hulket enda mer, strøk over den myke pelsen din.

en stemme lød i det fjerne "er du klar?" jeg nikket svakt å klemte deg,

Holdt deg opp i armene mine.

Skyggen kom mot meg. sprøyten ble satt, du sovnet inn.

jeg hulket og hulket, nå er det snart over for deg lille venn sa jeg svakt.

Enda en sprøyte kom, sakte sluttet du å puste,du går vekk fra meg.

Jeg kjente det skrek inni meg. Hvorfor??

du var jo enda ung og hadde mange år framfor deg.

Aldri mer bli møtt av deg når jeg kommer hjem, da du pleide å komme med

logrende hale i mot meg, du viste med hele kroppen at du var glad for å

se meg. jeg pleide alltid å gi deg en god klem da, og jeg sa at

jeg var heldig som hadde en venn som deg.

Du var best! bestekompis!

Snill, god og alltid like trofast. Du trøstet meg når jeg følte meg nedfor,

du fikk meg glad igjen. Øyene dine var snille og du hadde alltid et blikk

som viste hvor god du var. Jeg vil aldri glemme deg.

Hvil i fred lille venn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...