Gå til innhold
Hundesonen.no

utforsking av verden for en valp...


Ylle88

Recommended Posts

Skal man la hunden få snuse påalt mulig og spise på omtrent alt mulig.

Et eksempel. Når man er ute å går tur med hunden og han snuser på en busk, og hopper opp og tar en bit av den. Skal man da la han tygge på den og la han selv oppdage at han kan bli uvel i magen og lignende?

Eller skal man si nei, fy eller noe og ta fra han det han har i munnen?

Jeg føler meg litt slem hvis jeg ikke skal la valpen få snuse og smake på verden og utforske den som han selv vil. Jeg vet at spesielt sopp kan være farlig for en valp å få i seg, for den kan være giftig.

Men det kan jo enkelte planter og sånn og være, og jeg vet ikke hvem som er det og hvem som ikke er det.

Hva ville dere gjort? Eller hva pleier dere å gjøre?

Ylle88 - (har hund for første gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg litt kunnskap. Sjekk ut hvilke vanlige planter i ditt nærområde som er giftige og pass på at valpen holder seg unna disse.

Jeg har hørt at voksne hunder har gift-vett, mens valper ikke er helt kapable på dette området. Min lille valp, Poppy, biter og smaker på det meste, også planter som er giftige. Heldigvis er hun så dårlig på å bite at hun ikke en gang klarer å ta kål på en løvetann, men jeg passer likevel på når vi er et sted hvor jeg vet det vokser farlige ting.

Vi følger den gylne middelvei: Poppy får snuse og smake på det meste, men vi tar henne bort fra det som kan være skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi bor i et borettslag så er det planta en del planter der som jeg ikke vet noen ting om. Men det å skaffe seg kunnskap om disse plantene var smart. =)

Jeg lar han få snuse på alt jeg og, og tar han vekk hvis jeg ser han tar noe i munnen som jeg vet kan skade han på noen måte. Men det er ikke alltid godt å vite hva som kan skade han. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi bor i et borettslag så er det planta en del planter der som jeg ikke vet noen ting om. Men det å skaffe seg kunnskap om disse plantene var smart. =)

Jeg lar han få snuse på alt jeg og, og tar han vekk hvis jeg ser han tar noe i munnen som jeg vet kan skade han på noen måte. Men det er ikke alltid godt å vite hva som kan skade han. =)

La han snuse men ikkje ete. Trur det er greiest å vere på den sikre siden til han blir litt eldre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...