Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bevege seg utenfor hjemmesonen


Sirup

Recommended Posts

Hmm, jeg går ut fra at det vil bli bedre etter hvert som valpen blir tryggere på seg selv og dere. Hva gjør valpen når den ikke vil gå lenger da? Nå vet ikke jeg hvordan dere bor, men om dere bor sånn at hunden kan gå løs, så kan dere jo bare gå, så kommer den nok etter :P Så kan dere belønne valpen når den kommer, med en godbit e.l. Det er også viktig å ta med valpen på mange forskjellige steder, slik at den blir godt vant. Da vil nok dette gå over. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer nok med etterhvert, evt går det an å trille en ball eller kaste litt godbiter for å få retning framover. Eller kjøre et stykke hjemmefra så ikke 'hjem' blir en magnet. Bruk masse tid i skog og mark og tren innkalling og kontakt så mye som mulig! :D Greit å hjernevaske disse jakthundene mens de fremdeles er små og synes mor er tryggest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skal vi forsøke å fjerne henne fra hjemmemagneten. Det er såpass rolig i den gata vi bor, at jeg vil utsette henne for litt mer liv og impulser. Vi bærer henne ned til gågata ( ca 100 meter unna), og ser om vi ikke får henne med på en liten diltetur i bånd langs kaia og tilbake gjennom gågata.

I morgen skal vi ut på et friområde utenfor byen, og der kan vi trene kontakt. Vi gjør det daglig på en parkeringsplass rett nedenfor huset, men der er det jo ikke like mye spennende å snuse på som ute i naturen, så det blir litt "falsk" innkalling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var så flink ned i byen på lørdag at jeg trodde hjertet skulle sprenges av stolthet! Gikk flott i bånd, vesle knøttet, snuste og luktet og tittet på alt det nye rundt seg. Hun har vokst opp med barn i huset, så barnevogner ville hun veldig gjerne bort til, men da vi møtte en mann i rullestol var det litt mer skummelt. Men ikke verre enn at hun etter et lite minutt tok mot til seg og lot seg klappe av mannen i stolen, og da var det ikke så skummelt med rullestol likevel.

Det ble litt vel mye inntrykk for henne, så vi måtte halvere turen. Det ble halve kaia og halve gågata, og da hadde hun fått se masser av folk, 3 rottweiler-valper ute på tur, en CKC spaniel (som dro-og-dro-og-dro og ville bort og hilse men som hun overså), rullestol, barnevogner, en stor båt som lå stille og brummet, en liten båt som forlot kaia da vi var der (det var litt spennende), plenty av biler og motorsykler, og en motorsykkelmann som luktet så godt av pølser at hun helst ville sitte ved bena hans og ikke gå videre. :D

I går var i vi ute ved Alnes fyr, og Poppy var i Mekka - og vi fikk bevist at innkallingen ikke er helt patent ennå. Hun springer heldigvis ikke vekk fra oss når vi kommer for å hente henne, men hun kommer heller ikke til oss hvis det er mer spennende å leke i gresset som er like høyt som henne selv.

Det var tilfeldigvis åpning av en kunstutstilling ved fyret, og det var mye folk der, så vi fikk gjort litt mer menneske-sosialisering også. Det var et par barn der som gjerne ville klappe henne, og hun var så flink og lå stille og lot seg kose med uten å leke-nappe i de små barnehendene (jeg satt selvsagt ved siden av og passet på).

Men hun har ikke helt skjønt konseptet med meg og mannen ennå. Vi satt/sto og pratet med en bekjent mens Poppy svinset ved føttene. Da kom det en mann gående forbi på stien. Han stoppet ikke for å se på Poppy eller noe, men han gikk vel med så bestemte skritt at Poppy tenkte at her var det best å følge med. Så hun travet glad ned stien etter denne mannen. Da vi kalte på henne, stanset hun i det minste, men hun ble stående en liten stund og se lengselsfullt etter den fremmede, før hun bykset mot oss. Tøsa vår. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...