Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bevege seg utenfor hjemmesonen


Sirup

Recommended Posts

Hmm, jeg går ut fra at det vil bli bedre etter hvert som valpen blir tryggere på seg selv og dere. Hva gjør valpen når den ikke vil gå lenger da? Nå vet ikke jeg hvordan dere bor, men om dere bor sånn at hunden kan gå løs, så kan dere jo bare gå, så kommer den nok etter :P Så kan dere belønne valpen når den kommer, med en godbit e.l. Det er også viktig å ta med valpen på mange forskjellige steder, slik at den blir godt vant. Da vil nok dette gå over. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer nok med etterhvert, evt går det an å trille en ball eller kaste litt godbiter for å få retning framover. Eller kjøre et stykke hjemmefra så ikke 'hjem' blir en magnet. Bruk masse tid i skog og mark og tren innkalling og kontakt så mye som mulig! :D Greit å hjernevaske disse jakthundene mens de fremdeles er små og synes mor er tryggest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skal vi forsøke å fjerne henne fra hjemmemagneten. Det er såpass rolig i den gata vi bor, at jeg vil utsette henne for litt mer liv og impulser. Vi bærer henne ned til gågata ( ca 100 meter unna), og ser om vi ikke får henne med på en liten diltetur i bånd langs kaia og tilbake gjennom gågata.

I morgen skal vi ut på et friområde utenfor byen, og der kan vi trene kontakt. Vi gjør det daglig på en parkeringsplass rett nedenfor huset, men der er det jo ikke like mye spennende å snuse på som ute i naturen, så det blir litt "falsk" innkalling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var så flink ned i byen på lørdag at jeg trodde hjertet skulle sprenges av stolthet! Gikk flott i bånd, vesle knøttet, snuste og luktet og tittet på alt det nye rundt seg. Hun har vokst opp med barn i huset, så barnevogner ville hun veldig gjerne bort til, men da vi møtte en mann i rullestol var det litt mer skummelt. Men ikke verre enn at hun etter et lite minutt tok mot til seg og lot seg klappe av mannen i stolen, og da var det ikke så skummelt med rullestol likevel.

Det ble litt vel mye inntrykk for henne, så vi måtte halvere turen. Det ble halve kaia og halve gågata, og da hadde hun fått se masser av folk, 3 rottweiler-valper ute på tur, en CKC spaniel (som dro-og-dro-og-dro og ville bort og hilse men som hun overså), rullestol, barnevogner, en stor båt som lå stille og brummet, en liten båt som forlot kaia da vi var der (det var litt spennende), plenty av biler og motorsykler, og en motorsykkelmann som luktet så godt av pølser at hun helst ville sitte ved bena hans og ikke gå videre. :D

I går var i vi ute ved Alnes fyr, og Poppy var i Mekka - og vi fikk bevist at innkallingen ikke er helt patent ennå. Hun springer heldigvis ikke vekk fra oss når vi kommer for å hente henne, men hun kommer heller ikke til oss hvis det er mer spennende å leke i gresset som er like høyt som henne selv.

Det var tilfeldigvis åpning av en kunstutstilling ved fyret, og det var mye folk der, så vi fikk gjort litt mer menneske-sosialisering også. Det var et par barn der som gjerne ville klappe henne, og hun var så flink og lå stille og lot seg kose med uten å leke-nappe i de små barnehendene (jeg satt selvsagt ved siden av og passet på).

Men hun har ikke helt skjønt konseptet med meg og mannen ennå. Vi satt/sto og pratet med en bekjent mens Poppy svinset ved føttene. Da kom det en mann gående forbi på stien. Han stoppet ikke for å se på Poppy eller noe, men han gikk vel med så bestemte skritt at Poppy tenkte at her var det best å følge med. Så hun travet glad ned stien etter denne mannen. Da vi kalte på henne, stanset hun i det minste, men hun ble stående en liten stund og se lengselsfullt etter den fremmede, før hun bykset mot oss. Tøsa vår. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...