Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


Guest Christine

Recommended Posts

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar
Huff, hadde jeg tenkt sånne hadde jeg aldri gidda leve :P

Det må da være utrolig kjedelig?

Hehe, du er faktisk ikke den første som har sagt det til meg. Mange blir nesten sinte når jeg forklarer synet mitt på overnaturlige ting. Men dere misforstår meg helt - jeg synes at det er spennende å tenke slik, jeg. At alt skal kunne forklares ned til hver minste bit er for meg utrolig interessant, nesten som et eventyr.

Og mange tenker også at de som ikke tror på religioner/overnaturlige ting ikke eier fantasi. Jeg sier ikke at du mener det altså, men jeg føler bare for å forklare meg litt likevel. Det er i hvert fall helt feil når det gjelder meg. Jeg kan gå ut på tur i skogen noen ganger, for så å bli stående på samme sted i 5 minutter mens jeg bare stirrer på trærne og på gresset, helt overveldet over hvor fantastisk og flott det er.

Litt off topic kanskje, men jeg er så lei av å bli sett på som en grå mus bare fordi jeg ikke tror på overnaturlige ting :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du er faktisk ikke den første som har sagt det til meg. Mange blir nesten sinte når jeg forklarer synet mitt på overnaturlige ting. Men dere misforstår meg helt - jeg synes at det er spennende å tenke slik, jeg. At alt skal kunne forklares ned til hver minste bit er for meg utrolig interessant, nesten som et eventyr.

Og mange tenker også at de som ikke tror på religioner/overnaturlige ting ikke eier fantasi. Jeg sier ikke at du mener det altså, men jeg føler bare for å forklare meg litt likevel. Det er i hvert fall helt feil når det gjelder meg. Jeg kan gå ut på tur i skogen noen ganger, for så å bli stående på samme sted i 5 minutter mens jeg bare stirrer på trærne og på gresset, helt overveldet over hvor fantastisk og flott det er.

Litt off topic kanskje, men jeg er så lei av å bli sett på som en grå mus bare fordi jeg ikke tror på overnaturlige ting :D

Hihi.. Ja, det skal ikke være lett :P Det er godt du har tenkt gjennom det i alle fall da! Alle er jo forskjellige :P Jeg kan forresten bli stående på akkurat samme måte, hehe.. ^_^ :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv gikk jeg til ostopat når jeg var liten for å bli kvitt astmaen min. Etter at jeg var hos ham har jeg aldri trengt astma medisin, men dette tror jeg har mye å gjøre med at jeg SELV trodde at det ville hjelpe også! Hadde jeg gått ut av det kontoret og sagt at "net dette er det største skvipet jeg har vært borti" hadde jeg sikkert sittet med astma medisin den dag i dag :D

Osteopati er noe annet enn telepatiske greier da? Har selv gått en del til osteopat. Og de knekker jo en del og sånn. Så går kanskje ikke ann å sammenligne det. eller tenker vi på to forskjellige ting nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha, ha! Dumt at ikke Fr Moe tipset Keiko om at det er lurt å spise maten sin og svømme litt utpå havet :D

om du gidder å lese samtalen med keiko, vil du få en forklaring på hvorfor han ikke gjorde det :P men du står på ditt, så du vil vel aldri få vite det..neinei..ditt tap. Men du ser vell ikke på det som noe tap heller du da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om du gidder å lese samtalen med keiko, vil du få en forklaring på hvorfor han ikke gjorde det :D men du står på ditt, så du vil vel aldri få vite det..neinei..ditt tap. Men du ser vell ikke på det som noe tap heller du da :P

Sorry, jeg trenger ikke å lese "samtalen" med Keiko for å vite at han var dum som et brød, hadde hjerne på størrelse med en forvokst valnøtt og var ødelagt av et langt liv i fangeskap...

Tap? Neppe... Men så er jeg ikke særlig lettlurt heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sunn skepsis er et godt utgangspunkt for mye her i livet - inklusive kvasibehandlere som tjener fett på andres ønske om å tro og være snille. La forøvrig merke til at mange av de som skrev i gjesteboken til hun 3.000-kroner-helgen-lær-å-bli-dyretolk-dama, var unge - under 16-18 år. Kanskje de fremdeles er unge til å drømme om å snakke med dyr, slik vi alle gjorde på et tidspunkt - til vi innser litt mer av realitetene i verden, og deretter søker reell kunnskap som stort sett kan gjøre samme nytten...

Jeg mener... hvorfor trenger jeg en dyretolk til å si hvor hunden min har vondt hen, når jeg ser det sjøl hvis hun plages det minste? Hvorfor trenger jeg en dyretolk til å si noe om min hunds barndom, når den har det greit idag? Hadde den ikke hatt det greit, hadde jeg gått til fagfolk på adferd - det har jeg gjort, og lært mye av, og kan derfor forutse det meste av adferd som forekommer - uten det minste "magi" og tolkerevner.

Dette er en interessant artikkel for dem som lurer på HVORFOR så mange gjerne vil tro på noe annet, noe enklere, noe mindre realistisk, om du vil:

http://www.skepsis.no/alternativ_behandlin...handlingsf.html

Hjerneforskeren som har forfattet artikkelen, skriver blant annet dette om hvorfor tvilsomme alternative "behandlingsmåter" slår an:

"Jeg tror svaret ligger i en kombinasjon av "alternative" behandleres aggressive markedsføring av påstander uten underbygning, det dårlige vitenskapelige kunnskapsnivået blant folk flest, og "viljen til å tro", som er utbredt blant søkende mennesker som trekkes til New Age-bevegelsen."

Han mener dessuten at man må skille mellom sykdom og det som er FØLELSEN av å være syk. Viktig poeng for dem som "følte seg bedre" - var de bedre, var de virkelig syke, eller FØLTE de seg rett og slett bedre, altså en personlig oppfatning av det, mens de fortsatt var syke? Jeg har kjent alvorlig syke som nekter å være "syke", mens andre blir nedbrutt og dårlige av knapt noe...

Men helt ærlig: Selv veterinærklinikker som har alternative behandlere som homeopater og kiropraktorer (for få år siden sett på som useriøse av leger og dyrleger etc), har likevel som krav om at man STARTER hos veterinæren - fordi noe annet er uforsvarlig, siden man som hundeeier har et større ansvar for et annet levende vesen som ikke kan bestemme selv, enn om man som syk VELGER ikke å gå til lege for egen person. Har noe med etikk å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kan dere lese litt mer, hun er en av de seriøse!

Steg en for å avsløre en svært opplagt svindler i dette gamet (enten de tror på det selv eller ei): Menneskeliggjøring av dyr. Det er noen fundamentale forskjeller på mennesker og dyr, og man må huske på at hunden ikke vet hva en hjerne er, de tenker ikke på engler som symbol på døden (de tenker nok ikke på døden i det hele tatt), og de vet ikke hva fordøyelse er.

Dette fikk jeg fra å skumlese i to minutter på denne "seriøse" siden.

Og det blir verre, i mine øyne:

"Jeg kan snakke med dyret og spørre hva det ønsker. Sorgen kan bli lettere når man vet at man valgte avliving fordi dyret selv ønsket det. Eventuelt slipper man å ha dårlig samvittighet fordi man lar dyret leve videre med sykdom og skader, dersom dyret selv forteller at det ønsker å leve videre. For eieren er det godt å vite at dyret er enig i en så viktig avgjørelse."

Hun mener altså å kunne fortelle eierne om dyret vil dø eller ikke.

Dette ser jeg nærmest på som et overgrep, et grovt misbruk av folks fullstendig malplasserte tillit. Hun burde skamme seg!

For de som fulgte litt med på spekkhuggeren keiko (free willy) i den tiden han var i Norge, fikk dere kanskje med dere at han gikk gjenom en slik samtale med Astrid Moe, den kan leses på www.flammehuset.com

jeg trur 100% på den historien, det samme gjelder resten av historiene der.

Keiko var bekymret for den globale oppvarmingen, blant annet (se steg en lenger opp).

Resten av sprøytet på den siden var av samme kaliber.

Jeg bryr meg filla om disse menneskene tror på det eller ikke. Om de gjør det, er det en psykose, og det er ikke annerledes enn en schizofren som forteller deg at rimi-hagen egentlig har en hemmelig plan om å farge alle trær blå. Man kan jo tenke seg hva som ville skje hvis vi alle skulle begynne å ta psykoser for god fisk.

Jeg har et åpent sinn, men har til dags dato ikke sett noe som kan tyde på slike evner. Og jeg har lett.

Om noe, så jeg vil jeg anta at folk som har slike evner (hvis vi nå forutsetter at det i det hele tatt er mulig - noe jeg tviler på), så ville de nok ikke brette ut om det og lage business av det.

Spesielt menneskemedier tror jeg dette om, for hvem f**n vil vel snakke om død og pinsel hver bidige dag?

Åndenes makt, som gikk sent i går kveld, illustrerer Lottas poeng. Der hadde de funnet frem en nabo av gjenferdet, som kunne legge ut om alt det mediet hadde fortalt.

At dette er et tv-program, som utmerket godt kan gjøre første opptak til siste, er det visst ingen som tenker på. At mediet ser ut til å være svevende (!) opptatt av seg selv, er det heller ingen som finner merkelig. Kunstpauser, unaturlig tonefall og overdreven smiling er ikke avslørende trekk for en oppriktig person, men en som synes seg selv å være det mest interessante på kloden. Fysj.

Edit: Det finnes noe som heter placebo-effekt. Den er i aller høyeste grad reell, derfor kalibreres det for den i medisinsk vitenskap, når man skal finne ut om noe virker eller ikke. Hadde disse naturmedisinerne, healerne og homeopatene kunnet presentere resultater som var holdbare, ville det bli tatt opp i skolemedisinen, selv om en del mennesker synes å tro at legevitenskapen avviser alt som "kommer fra naturen". Da er det på tide å se på innholdet i en del medisiner, og spørre seg selv om ikke det vokser i naturen, det også.

Men det er jo helt greit, placebo eller ikke, blir man frisk så er jo det flott. Det er tydeligvis veldig vanskelig å kombinere kritisk sans med placebo (når man tyr til alternativ behandling, that is).

Nå skal jeg slutte å ramble.

Men for guds skyld folkens, BRUK HUET!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det blir verre, i mine øyne:

"Jeg kan snakke med dyret og spørre hva det ønsker. Sorgen kan bli lettere når man vet at man valgte avliving fordi dyret selv ønsket det. Eventuelt slipper man å ha dårlig samvittighet fordi man lar dyret leve videre med sykdom og skader, dersom dyret selv forteller at det ønsker å leve videre. For eieren er det godt å vite at dyret er enig i en så viktig avgjørelse."

Hun mener altså å kunne fortelle eierne om dyret vil dø eller ikke.

Dette ser jeg nærmest på som et overgrep, et grovt misbruk av folks fullstendig malplasserte tillit. Hun burde skamme seg!

Det er en historie om dette fra Sverige om en hest, Pinnen tror jeg han het, som måtte avlives av dyrevernmessige årsaker. Eieren til Pinnen hadde vært hos flere veterinærer som alle ga samme beskjed, la han slippe. Eieren likte ikke denne beskjeden, for hun var jo så glad i Pinnen. Hun kontaktet så en "hästpratare" som kunne fortelle at sånn og sånn var det i fortiden til Pinnen, han ønsket å bli frisk men de måtte bare gi det tid. Det endte med at dyrevernet måtte hente et skjelett av en hest, som ikke kunne stå på beina engang.

Angående om jeg tror dyretolkning er mulig.. Njaa jeg har mine sterke tvil. Jeg tror enkelte har et bedre øye for om noe er galt. Kall det intuisjon, men det er vel heller mennesker som er overfølsomme for signaler/symptomer. Jeg avviser det ikke helt, og ei er jeg mistroisk til overnaturlig fenomener eller hva man nå skal kalle det. Har selv hatt ånder i huset, og tror på det. Men at enhver skal kunne lære seg å kommunisere med dyr for å finne ut om de liker fargen på lenka eller ikke. Nei jeg har mine tvil. Men som sagt så avviser jeg det ikke helt, jeg er bare ikke overbevist :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster hadde to hester og bodde da i Nordland.

Hun ville få den ene hesten tolket oss dyretolkeren.

Hun kontaktet en dyretolker i Bergen og det enste hun skrev til dyretolkeren var at hun vill få varmblods hoppa si tolket, og la ved et bilde. Hun skrev ikke navnet til hesten, ikke fødselsdato osv.

Hesten var heller ikke registrert, og hadde ingen iformasjon på nettet.

En stund senere fikk hun en mail fra tolkeren, øverst sto det hestens navn og vidre sto det når den ble født.

Søstreren min viste ikke når hesten var født, siden hun netopp hadde kjøpt henne, men i etter tid har hun fått kontakt med en eier som hadde hatt henne før og fikk bekreftet at det var rett dato.

Hesten hadde stått på samme bo sted helle tiden.

Hun fikk sin andre hest tolket for ikke så lenge siden, og tolkeren sa at hun var sjalu på de som var så heldige å ha føll og ønsket seg et egent føll selv. Vær gang vi rir på tur stopper hun når hun ser et føll, og spisser ørene. Det er noe hun altid har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel det man kan kalle en sunn skepsis ovenfor slik, men langt fra urokkelig. Mamma derimot tror på slik. Og som følge av det har Tinka hatt kontakt med en dyretolk og en healer/dyretolk og ei som bare kaller seg healer. Disse tre sa akkurat det samme når det gjaldt hennes epilepsi. Noe som i grunn var litt snodig da den ene ikke en gang visste på forhånd at hun var syk. Ellers sa de også mye av det samme, som stemte godt ang daglidagse ting, forhold til andre dyr og mennesker, samt en del som jeg ikke vet om stemmer som går på det man kalle litt "høytsvevende" saker :D

De to første vet jeg ikke hva tok. Hun siste tok 250 kr. og da fikk jeg utfyllende brev og beskjed om å ringe om det var noe jeg lurte på, og derfor en lang telefonsamtale.

Edit: kom på en ting til. Siden desember hvor hun var hos healer samt hadde denne siste "samtalen" med en dyretolk har TInka hatt to anfall. Tidligere ett hvertfall annenhver uke. Om det skyldes disee "møtene" eller tilfeldigheter spekulerer jeg ikke så mye i. Det viktigste er at hun er bedre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå kan hester KALENDEREN også? Mens spekkhoggere bekymrer seg for GLOBAL OPPVARMING?

Dette er keiserens nye klær... Nei, til deg som ikke trodde på sånt og som fikk beskjed om at du måtte ha det "kjedelig".... det viser hvor LITE de overtroiske kan om vitenskap, fordi DET er spennende det. Det er mer spennende enn både detektivhistorier og spøkelseshistorier, dere...

Men jeg mener... jeg husker hvor festlig det var å late som man ble redd av spøkelseshistorier på landet som barn, mens jeg som voksen ikke har rare troen på det - men derimot vet at det er levende mennesker det er langt bedre grunn å være redd for.

Spøk til alvor:

Det andre eksemplet - på eier som fulgte dyretolkens råd og lot hesten plages med å leve "fordi den ville det selv" - er det BESTE eksemplet på hvor farlig dette kan være.

Og hvor uetiske dyretolkere tydeligvis kan være.... slik Lotta også påpeker i sitt sitat, om den norskes utsagn til eiere av et dyr som "ville slippe". Farlig, farlig... holdningsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå kan hester KALENDEREN også? Mens spekkhoggere bekymrer seg for GLOBAL OPPVARMING?

Dette er keiserens nye klær... Nei, til deg som ikke trodde på sånt og som fikk beskjed om at du måtte ha det "kjedelig".... det viser hvor LITE de overtroiske kan om vitenskap, fordi DET er spennende det. Det er mer spennende enn både detektivhistorier og spøkelseshistorier, dere...

Men jeg mener... jeg husker hvor festlig det var å late som man ble redd av spøkelseshistorier på landet som barn, mens jeg som voksen ikke har rare troen på det - men derimot vet at det er levende mennesker det er langt bedre grunn å være redd for.

Spøk til alvor:

Det andre eksemplet - på eier som fulgte dyretolkens råd og lot hesten plages med å leve "fordi den ville det selv" - er det BESTE eksemplet på hvor farlig dette kan være.

Og hvor uetiske dyretolkere tydeligvis kan være.... slik Lotta også påpeker i sitt sitat, om den norskes utsagn til eiere av et dyr som "ville slippe". Farlig, farlig... holdningsmessig.

Jeg synes eksemplene vi har fått her (bl a Argyros...) ikke bare er "keiserens nye klær" - det er langt mer alvorlig enn som så. De som tror at Keiko var opptatt av global oppvarming, eller at hester har lyst å lide seg inn i døden må, unnskyld at jeg sier det, ha behov for oppfølging selv (fortrinnsvis av kvalifisert medisinsk personell.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeg leser på siden til hun "dyretolken" så "snakket" hun med en husky mix som var gammel. Den sa til henne at:

1.Den var stiv i leddene (BOMBE når hunden er gammel!)

2.Den hadde en gang vært en trekkhund, men den var for stor og skulle avlives (dette er heller ikke noe heksekunst å finne ut, det er vel mange som har sledehunder som avliver eller omplasserer hunder som de selv ikke kan bruke, og med tankte på hvilke mix det var så var det heller ikke så vanskelig å gjette seg til at den var blitt avlet til trekkhund)

3.Treg mage (heller ikke så veldig bombe når hunden var gammel vel?)

4.Den ønsket å dø (ja hvem vil ikke det når den er gammel,så treig magen at den ikke kan drite og stiv i leddene?)

Nei JEG kunne tilogmed gått til eierne av denne hunden og gjettet det samme!

Og hvis dama ikke finner ut noe om hunden så sier hun at "nei hunden ønsker ikke å snakke med meg"

nei stikk fingern i jorda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en litt morsom historie fra en gang jeg havna på nachspiel med ett punk-band fra new york.

På veien til nachspielet stakk jeg innom og plukket med hugo, jeg visste at det kom til å bli ett relativt rolig nachspiel. Ihvertfall.. I samtale med en (utrolig søt) amerikaner kom det frem at stemoren hans var "dyretolk". Faren var tøfftøff lastebilsjåfør fra bronx, skikkelig motorsykkel og ville fester mann. Dama tjente sine penger på å få telefoner fra hundeeiere, og snakke med dyrene over telefonen..

Det morsomste med historien var når han fortalte at dama skulle være vekk en helg, og alle lurte på om tøffingen skulle ha hjemme-alene fest.

Han turte ikke, for dama hadde sagt at hundene kom til å fortelle det til henne. :D

Vi prøvde å ringe henne, for å se hva hun hadde å si om hugolille, men var litt for pussa til å tenke på at tiden forandrer seg på veien til amerika. Like greit kanskje, med hensyn til telefonregningen min..

Jeg tror ikke på det. Jeg vil ikke utelukke at noen mennesker er bedre enn andre til å lese dyr, men uansett føler jeg ikke behovet for å bli fortalt hvor hugo liker å ligge, eller hvordan farge matskåla hans er.

Jeg tror heller ikke at keiko lager lange avskjedsbrev til treneren sin, mens han bekymrer seg for global oppvarming og hvalfangere. Men samtalen funket bra som underholdning for meg og min kjære..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom hele tråden :D

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal tro :unsure:

Jeg er ikke den typen som ikke tror på noe som er overnaturlig, men akkurat dyretolk vet jeg ikke om jeg tror på. Jeg trodde på det i starten, men jo mer jeg tenker over det, og etter å ha lest denne tråden faller ting litt på plass og jeg tror ikke noe særlig på det lenger. Jeg er nok den typen som er litt lettlurt, og tror på det meste helt i starten. Alikevel kommer jeg ofte på andre tanker når jeg har latt det synke litt.

Jeg tror på noe. Andre ting tror jeg ikke på. Når det gjelder dyretolk tror jeg det meste er svindel, eller tilfeldigheter, og at man bare kan såpass mye om dyr at det er mye man kan gjette seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...