Gå til innhold
Hundesonen.no

Språk og passering!


ida

Recommended Posts

En liten historie fra oss igjen!

I går gikk jeg hjemmefra og opp til Skraperudtjern med Solo og Fibi. (En to- tre kilometer på gang- og sykkelvei). Hundene snuste litt rundt og gikk litt fot og hadde igrunnen nok med seg selv og godbitene de kunne gjøre seg fortjent til!

Så så jeg en flat langt borti veien og hørte noe "Nei" og "Stå" og andre greie kommandoer, sagt i en lite positiv tone :D. Mine elskverdige damer trakk ut til siden og satte seg i påvente av at godbiten skulle komme, for det gjør godbiter når man (unnskyld uttrykket) driter i andre hunder!

Flateeieren dro og kjeftet hunden sin forbi oss, og jeg rakk å spørre om han også jobbet med passering. Joda, han gjorde det...

Hmm. Jeg tror jeg holder meg til metoder som gjør det hyggelig å være på jobb sammen, jeg! :lærer:

PS Det er litt ondskapsfullt, kanskje, men det er så deilig når mine vofser er de "flinke"! DS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, tenk deg at han andre eieren var sjalu da! :D Passering er noe jeg gjerne skulle ønsket at jeg kunne fått øvd mer på med Hera (nabohunden). Er vi i god treningsform en dag kan hun passere gud og hvermann uten å bry seg noe særlig. Da er det mye kjekkere å se på meg, for (som du sa) betyr det godbit og ros å drite i andre hunder *ler* Men ofte blir hun helt vill og rabiat. Særlig hvis vi går mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid hyggelig å føle seg bedre enn andre...

Men det er vel mindre metodene det går på, og mer hvordan man forstår dem. Man kan forstå såkalt "positive metoder" like dårlig som man kan forstå de mer tradisjonelle, og like gærnt blir det.

Jeg har sett folk som tror de trener "positivt" stå der og gjøre alt feil etter boka, og få hunder som blir verre og verre...

Jeg har også sett hvordan en god, gammeldags "nå hører du på meg, tier stille, og overlater alt ansvaret til meg" har vært vel så bra, fordi noen usikre hunder ikke fikser å foreta valgene selv.

Så det handler nok mer om "utøverens" dyktighet, enn om metoden... siden jeg har sett folk fra mange leire ha hunder som byr på like mye tullete adferd hver seg.... eller at de har fått løst ting, uansett metode. Du har funnet oppskriften på dine hunder og din adferd, og fått det til å virke. Flateieren har kanskje ikke klart å være like flink på SIN skole som du på din, eller kanskje rett og slett hatt en dårlig dag - noe jeg OGSÅ har sett "positivister" ha (da ler jeg enda bedre)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Er vi ikke alle mer eller mindre overbeviste om at positivitet bør gjennomsyre innlæring av ulike øvelser? At det er det vi prøver først? Selv "slemminger" som meg er gjennomsyret av positivitet ved innlæring.. Så lenge det funker, vel og merke.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hundene dine er så flinke da!

Når det gjelder min hund, så har jeg nok litt problemer ja. Veldig ofte når vi ser hunder, så begynner han å dra (Det kan jeg leve med), bjeffe og knurre. Jeg håndterer dette ved å snu og gå noen skritt til han tier, for så å snu tilbake igjen mot hunden, sånn går det helt til han slutter. Men alikevel hjelper det ikke i lengden, det hjelper en ørliten smule der og da, men når neste hund kommer, er han like ille. Det var noe ekstremt på tur i dag da, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Blir så frustrert :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke alltid like flinke, da. Det var en kjempeskummel kantklipper som bråka lengs veien i dag. Jeg rygget og rygget og mannen slo etter hvert av greia for å ta hensyn. Jeg prøvde å si at han bare kunne jobbe, for dette var noe vi trente på, men han var gammel og "snill". Akk ja. Så i dag har Fibi altså skremt en kantklipper til døde! Hun var ganske fornøyd da vi gikk forbi! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Det er da vel ingen som tror at man får "perfekte" (les: veloppdragne, trygge osv) hunder av å rose og være vannvittig positiv i enhver situasjon? Tanta mi har ikke peiling på hundeoppdragelse overhodet, men makan til positiv dame skal du lete lenge etter. Hundene kan ikke en døyt, men om hun ikke får til noe som helst annet, så er i alle fall ingen hunder redd henne. Men som sagt; det er vel ingen som tror at hun kommer til å konkurrere i lydighet, akkurat.. Eller slippe unna all verdens problemer med hund, bare fordi hun til enhver til roser og småsnakker og duller med hunden sin.. Det er da ikke det den "positive" treningen går ut på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt er det IKKE det den positive treningen går ut på... det vet da vel alle... <_<

POENGET, slik jeg prøvde å gjøre det forståelig, er at mange gjør feil og velger å anse det slik - kanskje ut fra et ønske om å være "snillest mulig" mot hunden? De tror de er grusomt slemme dersom de setter grenser, later det til... Ordet "lederskap" er blitt et bannord, istedet prøver særlig mange jenter å være "bestevenn" med hunden sin, og det går jo fint - iallfall for omverdenen - dersom det er en liten hund. En smule verre når det er større hund, gitt....

Man velger det som appellerer til en selv, og ser bort fra resten. Derfor er det vel så mange som "tror" de trener positivt, de praktiserer bare deler av helheten, men ser bort fra resten. Skal man utelukkende trene positivt, er det krevende - det krever at man forebygger nokså mange anledninger for hunden til å velge andre og selvbelønnende anledninger, for eksempel. Ser hauger av eksempler på det i hverdagen, av folk som "tror" de er positive og trener sånn eller slik, men som egentlig behersker totalen dårlig.

Det er akkurat som de som irettesetter hundene sine mye, sier mye nei, men uten å bruke den tilsvarende rosen - de velger også bare NOE, som kanskje appellerer til dem eller som føles enklest, og "glemmer" å rose tilsvarende.

Begge deler blir like galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...