Gå til innhold
Hundesonen.no

Språk og passering!


ida

Recommended Posts

En liten historie fra oss igjen!

I går gikk jeg hjemmefra og opp til Skraperudtjern med Solo og Fibi. (En to- tre kilometer på gang- og sykkelvei). Hundene snuste litt rundt og gikk litt fot og hadde igrunnen nok med seg selv og godbitene de kunne gjøre seg fortjent til!

Så så jeg en flat langt borti veien og hørte noe "Nei" og "Stå" og andre greie kommandoer, sagt i en lite positiv tone :D. Mine elskverdige damer trakk ut til siden og satte seg i påvente av at godbiten skulle komme, for det gjør godbiter når man (unnskyld uttrykket) driter i andre hunder!

Flateeieren dro og kjeftet hunden sin forbi oss, og jeg rakk å spørre om han også jobbet med passering. Joda, han gjorde det...

Hmm. Jeg tror jeg holder meg til metoder som gjør det hyggelig å være på jobb sammen, jeg! :lærer:

PS Det er litt ondskapsfullt, kanskje, men det er så deilig når mine vofser er de "flinke"! DS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, tenk deg at han andre eieren var sjalu da! :D Passering er noe jeg gjerne skulle ønsket at jeg kunne fått øvd mer på med Hera (nabohunden). Er vi i god treningsform en dag kan hun passere gud og hvermann uten å bry seg noe særlig. Da er det mye kjekkere å se på meg, for (som du sa) betyr det godbit og ros å drite i andre hunder *ler* Men ofte blir hun helt vill og rabiat. Særlig hvis vi går mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid hyggelig å føle seg bedre enn andre...

Men det er vel mindre metodene det går på, og mer hvordan man forstår dem. Man kan forstå såkalt "positive metoder" like dårlig som man kan forstå de mer tradisjonelle, og like gærnt blir det.

Jeg har sett folk som tror de trener "positivt" stå der og gjøre alt feil etter boka, og få hunder som blir verre og verre...

Jeg har også sett hvordan en god, gammeldags "nå hører du på meg, tier stille, og overlater alt ansvaret til meg" har vært vel så bra, fordi noen usikre hunder ikke fikser å foreta valgene selv.

Så det handler nok mer om "utøverens" dyktighet, enn om metoden... siden jeg har sett folk fra mange leire ha hunder som byr på like mye tullete adferd hver seg.... eller at de har fått løst ting, uansett metode. Du har funnet oppskriften på dine hunder og din adferd, og fått det til å virke. Flateieren har kanskje ikke klart å være like flink på SIN skole som du på din, eller kanskje rett og slett hatt en dårlig dag - noe jeg OGSÅ har sett "positivister" ha (da ler jeg enda bedre)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Er vi ikke alle mer eller mindre overbeviste om at positivitet bør gjennomsyre innlæring av ulike øvelser? At det er det vi prøver først? Selv "slemminger" som meg er gjennomsyret av positivitet ved innlæring.. Så lenge det funker, vel og merke.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hundene dine er så flinke da!

Når det gjelder min hund, så har jeg nok litt problemer ja. Veldig ofte når vi ser hunder, så begynner han å dra (Det kan jeg leve med), bjeffe og knurre. Jeg håndterer dette ved å snu og gå noen skritt til han tier, for så å snu tilbake igjen mot hunden, sånn går det helt til han slutter. Men alikevel hjelper det ikke i lengden, det hjelper en ørliten smule der og da, men når neste hund kommer, er han like ille. Det var noe ekstremt på tur i dag da, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Blir så frustrert :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke alltid like flinke, da. Det var en kjempeskummel kantklipper som bråka lengs veien i dag. Jeg rygget og rygget og mannen slo etter hvert av greia for å ta hensyn. Jeg prøvde å si at han bare kunne jobbe, for dette var noe vi trente på, men han var gammel og "snill". Akk ja. Så i dag har Fibi altså skremt en kantklipper til døde! Hun var ganske fornøyd da vi gikk forbi! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Det er da vel ingen som tror at man får "perfekte" (les: veloppdragne, trygge osv) hunder av å rose og være vannvittig positiv i enhver situasjon? Tanta mi har ikke peiling på hundeoppdragelse overhodet, men makan til positiv dame skal du lete lenge etter. Hundene kan ikke en døyt, men om hun ikke får til noe som helst annet, så er i alle fall ingen hunder redd henne. Men som sagt; det er vel ingen som tror at hun kommer til å konkurrere i lydighet, akkurat.. Eller slippe unna all verdens problemer med hund, bare fordi hun til enhver til roser og småsnakker og duller med hunden sin.. Det er da ikke det den "positive" treningen går ut på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt er det IKKE det den positive treningen går ut på... det vet da vel alle... <_<

POENGET, slik jeg prøvde å gjøre det forståelig, er at mange gjør feil og velger å anse det slik - kanskje ut fra et ønske om å være "snillest mulig" mot hunden? De tror de er grusomt slemme dersom de setter grenser, later det til... Ordet "lederskap" er blitt et bannord, istedet prøver særlig mange jenter å være "bestevenn" med hunden sin, og det går jo fint - iallfall for omverdenen - dersom det er en liten hund. En smule verre når det er større hund, gitt....

Man velger det som appellerer til en selv, og ser bort fra resten. Derfor er det vel så mange som "tror" de trener positivt, de praktiserer bare deler av helheten, men ser bort fra resten. Skal man utelukkende trene positivt, er det krevende - det krever at man forebygger nokså mange anledninger for hunden til å velge andre og selvbelønnende anledninger, for eksempel. Ser hauger av eksempler på det i hverdagen, av folk som "tror" de er positive og trener sånn eller slik, men som egentlig behersker totalen dårlig.

Det er akkurat som de som irettesetter hundene sine mye, sier mye nei, men uten å bruke den tilsvarende rosen - de velger også bare NOE, som kanskje appellerer til dem eller som føles enklest, og "glemmer" å rose tilsvarende.

Begge deler blir like galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...