Språk og passering!

[ida]

En liten historie fra oss igjen!

I går gikk jeg hjemmefra og opp til Skraperudtjern med Solo og Fibi. (En to- tre kilometer på gang- og sykkelvei). Hundene snuste litt rundt og gikk litt fot og hadde igrunnen nok med seg selv og godbitene de kunne gjøre seg fortjent til!

Så så jeg en flat langt borti veien og hørte noe "Nei" og "Stå" og andre greie kommandoer, sagt i en lite positiv tone . Mine elskverdige damer trakk ut til siden og satte seg i påvente av at godbiten skulle komme, for det gjør godbiter når man (unnskyld uttrykket) driter i andre hunder!

Flateeieren dro og kjeftet hunden sin forbi oss, og jeg rakk å spørre om han også jobbet med passering. Joda, han gjorde det...

Hmm. Jeg tror jeg holder meg til metoder som gjør det hyggelig å være på jobb sammen, jeg! :lærer:

PS Det er litt ondskapsfullt, kanskje, men det er så deilig når mine vofser er de "flinke"! DS

[Kefir]

Ooh, tenk deg at han andre eieren var sjalu da! Passering er noe jeg gjerne skulle ønsket at jeg kunne fått øvd mer på med Hera (nabohunden). Er vi i god treningsform en dag kan hun passere gud og hvermann uten å bry seg noe særlig. Da er det mye kjekkere å se på meg, for (som du sa) betyr det godbit og ros å drite i andre hunder *ler* Men ofte blir hun helt vill og rabiat. Særlig hvis vi går mot andre hunder.

[akela]

Det er alltid hyggelig å føle seg bedre enn andre...

Men det er vel mindre metodene det går på, og mer hvordan man forstår dem. Man kan forstå såkalt "positive metoder" like dårlig som man kan forstå de mer tradisjonelle, og like gærnt blir det.

Jeg har sett folk som tror de trener "positivt" stå der og gjøre alt feil etter boka, og få hunder som blir verre og verre...

Jeg har også sett hvordan en god, gammeldags "nå hører du på meg, tier stille, og overlater alt ansvaret til meg" har vært vel så bra, fordi noen usikre hunder ikke fikser å foreta valgene selv.

Så det handler nok mer om "utøverens" dyktighet, enn om metoden... siden jeg har sett folk fra mange leire ha hunder som byr på like mye tullete adferd hver seg.... eller at de har fått løst ting, uansett metode. Du har funnet oppskriften på dine hunder og din adferd, og fått det til å virke. Flateieren har kanskje ikke klart å være like flink på SIN skole som du på din, eller kanskje rett og slett hatt en dårlig dag - noe jeg OGSÅ har sett "positivister" ha (da ler jeg enda bedre)....

[ida]

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

[Guest 2ne]

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Er vi ikke alle mer eller mindre overbeviste om at positivitet bør gjennomsyre innlæring av ulike øvelser? At det er det vi prøver først? Selv "slemminger" som meg er gjennomsyret av positivitet ved innlæring.. Så lenge det funker, vel og merke..

[Rambo]

Så bra at hundene dine er så flinke da!

Når det gjelder min hund, så har jeg nok litt problemer ja. Veldig ofte når vi ser hunder, så begynner han å dra (Det kan jeg leve med), bjeffe og knurre. Jeg håndterer dette ved å snu og gå noen skritt til han tier, for så å snu tilbake igjen mot hunden, sånn går det helt til han slutter. Men alikevel hjelper det ikke i lengden, det hjelper en ørliten smule der og da, men når neste hund kommer, er han like ille. Det var noe ekstremt på tur i dag da, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Blir så frustrert

[ida]

Er ikke alltid like flinke, da. Det var en kjempeskummel kantklipper som bråka lengs veien i dag. Jeg rygget og rygget og mannen slo etter hvert av greia for å ta hensyn. Jeg prøvde å si at han bare kunne jobbe, for dette var noe vi trente på, men han var gammel og "snill". Akk ja. Så i dag har Fibi altså skremt en kantklipper til døde! Hun var ganske fornøyd da vi gikk forbi!

[akela]

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

[Huldra]

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Det er da vel ingen som tror at man får "perfekte" (les: veloppdragne, trygge osv) hunder av å rose og være vannvittig positiv i enhver situasjon? Tanta mi har ikke peiling på hundeoppdragelse overhodet, men makan til positiv dame skal du lete lenge etter. Hundene kan ikke en døyt, men om hun ikke får til noe som helst annet, så er i alle fall ingen hunder redd henne. Men som sagt; det er vel ingen som tror at hun kommer til å konkurrere i lydighet, akkurat.. Eller slippe unna all verdens problemer med hund, bare fordi hun til enhver til roser og småsnakker og duller med hunden sin.. Det er da ikke det den "positive" treningen går ut på.

[akela]

Nei, selvsagt er det IKKE det den positive treningen går ut på... det vet da vel alle... <_<

POENGET, slik jeg prøvde å gjøre det forståelig, er at mange gjør feil og velger å anse det slik - kanskje ut fra et ønske om å være "snillest mulig" mot hunden? De tror de er grusomt slemme dersom de setter grenser, later det til... Ordet "lederskap" er blitt et bannord, istedet prøver særlig mange jenter å være "bestevenn" med hunden sin, og det går jo fint - iallfall for omverdenen - dersom det er en liten hund. En smule verre når det er større hund, gitt....

Man velger det som appellerer til en selv, og ser bort fra resten. Derfor er det vel så mange som "tror" de trener positivt, de praktiserer bare deler av helheten, men ser bort fra resten. Skal man utelukkende trene positivt, er det krevende - det krever at man forebygger nokså mange anledninger for hunden til å velge andre og selvbelønnende anledninger, for eksempel. Ser hauger av eksempler på det i hverdagen, av folk som "tror" de er positive og trener sånn eller slik, men som egentlig behersker totalen dårlig.

Det er akkurat som de som irettesetter hundene sine mye, sier mye nei, men uten å bruke den tilsvarende rosen - de velger også bare NOE, som kanskje appellerer til dem eller som føles enklest, og "glemmer" å rose tilsvarende.

Begge deler blir like galt.