Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler lærere,arbeidsgiver o.l ulykker?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Altså..Jeg startet denne tråden når jeg leste igjennom tråden " å gråte"

Jeg fikk en del ekle minner i bakhodet mitt da ja...

Når veninna mi ble påkjørt og vi var sikkre på at hun var død, måtte vi på skolen..

Da vi kom ble vi sendt inne på klasseromet, og måtte fortelle ALLE hva som hadde skjedd.

Veninna mi måtte ringe til moren av veninna mi og si: " Helene er påkjørt og ligger på sykehuset"

Det var så ille det altså..

Hele dagen satt vi som var vitner og skreik og skreik.

Kjeft for det fikk vi også.

"hallo, veninnen vår er skadet. Vi vet ikke om hu lever!"

Men, nei, ingen sympati..Rett på matikk...

Foreldrene våre leste på nyheterne at ei jente på skolen min var påkjørt.

De ringte lærerne og spurte om hvem det var, og da først fikk de vite at vi var innvolvert, eller vitner da.

De sa også at de kunne komme og hente oss om vi ikke hadde det bra.

Lærerne sa bare "ja, de har det bra. Hade"

Alle kunne faktisk ha tenkt seg hjem også...

Det skal tilskrives at vi gikk i 3. klassen :angry:

Hvordan takler din lærer/ rdgiver o.l ulykker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her og en som døde av at han kjørte seg i hel for 2 uker siden. De hadde minnestund på skolen og folk kunne komme å snakke med rådgiverene på skolen osv.. Syns det skal være sånnt :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På yrkesskolen døde en i klassen i en trafikkulykke, da ringte skolen hjem til oss på lesedagen til eksamen og fortalte alle i klassen om det. (50-60 stykk) Så hadde vi minnestund før eksamen, vi måtte nesten ta eksamen siden det var en sånn lands-sentral ting. De taklet det greit.

På jobb kommer det an på sjefen. En kompis av meg tok selvmord, og var savnet i flere dager før han ble funnet. Mens letingen pågikk var jeg et nervevrak, og da sendte formannen min meg hjem.

Når jeg ble skadet på jobb fikk jeg beskjed om å finne meg lettere arbeid. Det var legen på bedriftshelsetenesen som sa, og den formannen vi hadde da. (Jeg var i sjokk, men det oppdaget ikke legen) Det var hovudverneombudet på bedriften som tok affære og sa jeg måtte gå hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da broren til ei i klassen min var død, hadde vi en liten minnestund i klassen, vi kjente han ikke men var vedig trist på hennes vegne.

Da jeg gikk i åttende, ble en som heter Ørjan som gikk i tiende som jeg kjente drept i en ulykke. Han kjørte moped, en bil som var bak han skulle til å kjøre forbi, i det bilen kjørte veldig fort for å komme forbi, svinge Ørjan inn til venstre uten å bruke blinklys, og da ble han kastet over bilen og ble hjernedød. Når vi kom til skolen, viste jeg allerede om det, og hele skolen hadde minnestund og rektoren holdt en "tale". Var veldig trist, spesielt for en i klassen min fordi at det var hans onkel som kjørte på Ørjan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en av mine beste vennine ble påkjørt og drept av en fyllekjører på en fest..det er fire år siden nå. dette var et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle det skjedde i.

det ble arrangert minnestund på en lokal restaurant, og senere på dagen ble det minnestund i kirken hvor krisepersonell og prest var til stede. da fikk vi også se henne i kisten (de som ville)

også ble det arrangert likmottakelse 4 km utenfor tettstedet. det gikk ut på at alle som ville tok i mot likbilen når den kom (hun hadde vært på sykehus i tromsø)

så kjørte likbilen først, og alle fulgte etter i sine biler.

nå var vi blitt så gamle at vi gikk ikke lengre på samme skole, men jeg vet at det ble holdt minnestund på folkehøyskolen hun gikk på i trondheimsdistriktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...