Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler lærere,arbeidsgiver o.l ulykker?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Altså..Jeg startet denne tråden når jeg leste igjennom tråden " å gråte"

Jeg fikk en del ekle minner i bakhodet mitt da ja...

Når veninna mi ble påkjørt og vi var sikkre på at hun var død, måtte vi på skolen..

Da vi kom ble vi sendt inne på klasseromet, og måtte fortelle ALLE hva som hadde skjedd.

Veninna mi måtte ringe til moren av veninna mi og si: " Helene er påkjørt og ligger på sykehuset"

Det var så ille det altså..

Hele dagen satt vi som var vitner og skreik og skreik.

Kjeft for det fikk vi også.

"hallo, veninnen vår er skadet. Vi vet ikke om hu lever!"

Men, nei, ingen sympati..Rett på matikk...

Foreldrene våre leste på nyheterne at ei jente på skolen min var påkjørt.

De ringte lærerne og spurte om hvem det var, og da først fikk de vite at vi var innvolvert, eller vitner da.

De sa også at de kunne komme og hente oss om vi ikke hadde det bra.

Lærerne sa bare "ja, de har det bra. Hade"

Alle kunne faktisk ha tenkt seg hjem også...

Det skal tilskrives at vi gikk i 3. klassen :angry:

Hvordan takler din lærer/ rdgiver o.l ulykker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her og en som døde av at han kjørte seg i hel for 2 uker siden. De hadde minnestund på skolen og folk kunne komme å snakke med rådgiverene på skolen osv.. Syns det skal være sånnt :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På yrkesskolen døde en i klassen i en trafikkulykke, da ringte skolen hjem til oss på lesedagen til eksamen og fortalte alle i klassen om det. (50-60 stykk) Så hadde vi minnestund før eksamen, vi måtte nesten ta eksamen siden det var en sånn lands-sentral ting. De taklet det greit.

På jobb kommer det an på sjefen. En kompis av meg tok selvmord, og var savnet i flere dager før han ble funnet. Mens letingen pågikk var jeg et nervevrak, og da sendte formannen min meg hjem.

Når jeg ble skadet på jobb fikk jeg beskjed om å finne meg lettere arbeid. Det var legen på bedriftshelsetenesen som sa, og den formannen vi hadde da. (Jeg var i sjokk, men det oppdaget ikke legen) Det var hovudverneombudet på bedriften som tok affære og sa jeg måtte gå hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da broren til ei i klassen min var død, hadde vi en liten minnestund i klassen, vi kjente han ikke men var vedig trist på hennes vegne.

Da jeg gikk i åttende, ble en som heter Ørjan som gikk i tiende som jeg kjente drept i en ulykke. Han kjørte moped, en bil som var bak han skulle til å kjøre forbi, i det bilen kjørte veldig fort for å komme forbi, svinge Ørjan inn til venstre uten å bruke blinklys, og da ble han kastet over bilen og ble hjernedød. Når vi kom til skolen, viste jeg allerede om det, og hele skolen hadde minnestund og rektoren holdt en "tale". Var veldig trist, spesielt for en i klassen min fordi at det var hans onkel som kjørte på Ørjan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en av mine beste vennine ble påkjørt og drept av en fyllekjører på en fest..det er fire år siden nå. dette var et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle det skjedde i.

det ble arrangert minnestund på en lokal restaurant, og senere på dagen ble det minnestund i kirken hvor krisepersonell og prest var til stede. da fikk vi også se henne i kisten (de som ville)

også ble det arrangert likmottakelse 4 km utenfor tettstedet. det gikk ut på at alle som ville tok i mot likbilen når den kom (hun hadde vært på sykehus i tromsø)

så kjørte likbilen først, og alle fulgte etter i sine biler.

nå var vi blitt så gamle at vi gikk ikke lengre på samme skole, men jeg vet at det ble holdt minnestund på folkehøyskolen hun gikk på i trondheimsdistriktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...