Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å få hund nr to


Wanderlust

Recommended Posts

Det har alltid vært to år mellom mine hunder, og det har fungert veldig bra. Men som det blir sagt her, det finnes ikke noe fasit svar på dette. Man må vel heller se hvordan den eldste hunden er, og tenke igjennom hvor langt man er kommet med den hunden og om man har tid til en hund til.

Nå skal vi ha hund nr 3, og min eldste er vel 2 år, og den yngste er nesten 9 mnd. Så det blir nok en utfordring, men det gleder jeg meg til! Men må og legge til at jeg har tid og kapasitet til det. Og så er vi to stykker som driver med hund her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhåpentligvis blir det 2,5 år mellom Loke og nestemann.Tror det er akkurat passe jeg, selv om jeg tidligere var redd Loke ville være "gal" frem til han ble 3-4 så ser jeg at han roer seg mer for hver dag nå. Jeg tror han vil prege valpen positivt på mange områder, og på de områdene han ikke er "perfekt" (stress i møtesituajsoner osv..) vil jeg skjerme valpen fra "storebrors" oppførsel ved å holde de separat i de situasjonene til han er bedre. Mulig det er borte allerede innen valpen kommer, han er i ferd med å bli flinkere og flinkere der og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kommer helt an på hund nr 1 når hund nr 2 kommer i hus. Selv var Castor bare drøye ett år før Athene kom, men dette var vurdert nøye. Castor har alltid vært en jevn og snill hannhund, uten noen særlige hormon-spillopper. Selv nå i toårskrisa er han rolig og grei. Derfor så jeg det ikke som noe problem å få hund nr 2, for Castor krever ikke mye.

Hadde han derimot vært mer hormonell, hatt noen problemer som f.eks. stress, ikke så lydig, så hadde jeg helt klart ventet til han var godt over 2 år. En grei regel er å la hunden komme over den psykiske puberteten (altså 2 år). Hvis du da ikke har en eksepsjonelt snill og grei hund.

Jeg beregnet helt riktig, og hund nr. 2 var ikke så stor overgang annet enn at hun er mer aktiv enn Castor. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro var 2,5 år når jeg fikk Shaylee. De to passer veldig bra sammen. Shaylee er en liten kruttønne og Aro en bedaglelig sofagris. Aro har gått ned 4 kg etter at vi fikk henne så hun drar han veldig med når vi er ute på tur. Inne er det Aro som preger Shaylee ved å være rolig. Ang trening var det bare bra for Aro å få en til. Nå blir han mye mer ivrig i å trene når han har noen å "konkurere" mot :wub: Så hos oss har det bare vært positivt :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hann på akkurat 1 år, og skal ha ny valp så snart et bra kull blir tilgjengelig. Jeg tror det er både individuelt + raseavhengig hvorvidt det går bra å få hunder med kort mellomrom. Min rase er veldig flokkfokusert, og min individuelle hund fungerer fint med hunder av alle raser, i alle aldre, og av begge kjønn. Jeg passer mine venners hunder støtt og stadig, og gjerne over lengre tid også, så jeg har fått endel erfaring i å ha flere hunder på en gang. Ja, det er mer aktivitet, men også mer trivsel. Ingenting er så stas som å se gjensynsgleden mellom to hunder som er glad i hverandres selskap!

Noen nevnte tidligere i tråden problemet med å ha to hunder som blir gamle samtidig. Ja, det er kanskje et problem for hundeEIEREN, men neppe for hundene selv. Jeg tror nok heller at hundene er glade over å være rimelig lik i alder når de begynner å dra på åra. Så slipper den ene å ligge hjemme alene mens eieren er avsted og går tur med den "nye" hunden. Det må da være fryktelig trist for den eldre hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...