Gå til innhold
Hundesonen.no

Trener opp en døv hund


EngelskSetter

Recommended Posts

<_< Jeg tenke og har prøvd, det var ikke noe særlig lett.. Jeg har en døv hund, engelsk setter..

Vi prøve å trener opp Liza, men ikke lett enn vi trodde.. Siden Liza bruker øynene hele tida og se rundt seg

hele tida. Da vi gikk ut og jeg skulle lærer henne å gå pent, ved side av meg og når jeg stoppe skal hun stoppe og sitte.. Men jeg måtte bruker hender å be henne å se på meg når jeg sier sitt eller noe. men hun bare se rundt hele tida. Så prøve vi en roligere sted, men det samme ikke lett. Men vi gir ikke opp og skal trener forsatt.. Men har dere noe råd så er det flott å gi noe råd til meg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et Tv program for en stund siden om en fyr som hadde to døve hunder. To bearded collie -søstre, eller noe sånt! Nå er jeg så trøtt at jeg husker ikke hvilken kanal (kan det være NRK,tro) det gikk på, eller hvor de bodde, men det må det da være mulig å spore opp. Han hadde fått til masse! Husker han sa at det eneste han måtte gripe inn i, var hvis de lekte med andre hunder, for de hørte ikke hvis den andre hunden sa ifra at det var nok :icon_redface: . Lykke til! Du kan sikkert få hjelp på en hundeskole også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg våken igjen! Tror kanskje de var på Norge rundt. Og i Hundesport, men jeg tror det er et par nr. siden. Er dere medlem av kennelklubben? Vi er medlem gjennom retriverklubben. Dvs. at du blir automatisk medlem av NKK når du melder deg inn i raseklubben. Det er virkelig å anbefale. Uansett er Hundesporten sikkert behjelpelige! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt på dette, og for meg virker det som klikkertrening med lysglimt (f.eks liten lommelykt på størrelse med en klikker eller noe) kan være veldig greit.. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er verdi å prøve det med lommelykter.. Jeg er ikke medlem i noe kennel.. Men skal melde meg inn Engelsk Setter klubben... <_< Det kan jeg leter i internett om døve hunder osv.. Men det er lærerrikt å ha en døv hund.. Mye samme som oss døve mennesker.. Artig er at når jeg skulle rope på henne, må jeg bruker bena som banke på gulvet så ser hun meg og jeg sa kom på tegnspråk så kom hun med en gang.. Artig det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det jeg trodde du sa, at du også var døv.

Jeg tror jeg ville lagt mye vekt på å trene kontakt til å begynne med, slik at hun venner seg til å se på deg. Det er jo det vi gjør med hørende hunder og det må jo være enda viktigere for en døv!

Tror jeg ville lagt på ja- tegnet når jeg ga godbiten, sånn at hun etter hvert kombinerer ja med noe positivt. Altså: Et forslag kan være å gi henne ja - tegn + godbit hver gang hun ser på deg, tar kontakt, sånn til å begynne med! Så kan hun jo få kom - tegnet + godbit + ja-tegnet hver gang hun kommer. Det samme med sitt. Dette er jo tre tegn med ganske ulik topografi, så hun vil lett kunne skille dem. Ville ikke stilt noen krav til å begynne med, bare forsterket atferden når hun gjør det av seg selv!

Lykke til! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< Jeg tenke og har prøvd, det var ikke noe særlig lett.. Jeg har en døv hund, engelsk setter..

Vi prøve å trener opp Liza, men ikke lett enn vi trodde.. Siden Liza bruker øynene hele tida og se rundt seg

hele tida. Da vi gikk ut og jeg skulle lærer henne å gå pent, ved side av meg og når jeg stoppe skal hun stoppe og sitte.. Men jeg måtte bruker hender å be henne å se på meg når jeg sier sitt eller noe. men hun bare se rundt hele tida. Så prøve vi en roligere sted, men det samme ikke lett. Men vi gir ikke opp og skal trener forsatt.. Men har dere noe råd så er det flott å gi noe råd til meg :rolleyes:

Det hele er ganske enkelt egentlig. Bruk klikkerfilosofien og lær hunden å tilby atferder på helt ordinær måte. men i og med hunden ikke hører, så finner du et eget lyssignal til formålet. Et kort intens "blink" kan erstatte klikket. Når det kommer til stimuluskontroll, finner du håndtegn du etterhvert setter på de ulike momenter/øvelser. Dette går som hakka møkk skal du se. :icon_redface: En liten digresjon: I nkk`s regelverk for lydighetsprøver står det at man ikke kan delta med b. annet døv hund. Bare så du ikke får blod på tann og senere ønsker å stille i lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig at jeg er også døv.. Så jeg vet hvordan det er å være døv og kan føler det samme som min Liza, jeg følge med rundt meg. Akkurat som Liza gjør :icon_redface: Har trener henne å sitte og vær der når jeg går fra henne og hun vente til jeg gir signal og det fungere fint.. Så det er ikke så vanskelig.. Nå er det bare å lærer henne å gå pent når vi går ut på tur osv.. Hun er 1 år og forrige eier har ikke trener henne, bare å sitte..

Men det er fine råd jeg fikk av dere så jeg prøve og vet at det fungere fint til slutt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...