Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?

[Guest Vicky]

Da er jo det fint for deg

[Guest 2ne]

Hvis ikke jeg husker helt feil fra alle timene mine med forbrukerkjøpslover og lignende, kan man selge til en under 18 år (Umyndig), men en som er umyndig, kan ikke stifte gjeld (avbetaling o.l) og vergen kan kreve kjøpet opphevet dersom hensynet til den mindreårige krever det.

Husker ikke paragrafene, men skal sjekke det.

Her er en

Her er det som er skrevet om lover til nå

[tm100021]

Spør andre oppdrettere om de ville solgt hund til en 16 åring alene da.

Jeg har jo hund på för nå eller hva? Rart at jeg klarer meg egentlig... Bare et år eldre(17) Og klarer meg helt fint... Hybel, skole og jobb... Og fortsatt to bikjer som jeg drar på utstillinger, kurs og lignendes på... Ja, pappa kjører meg rundt på utstillinger og kurs.. Pga at han intereserer seg også, men det er vanligvis også så langt som han strekker seg... Og ja... Jeg har fortsatt et sosialt liv.

[Guest Vicky]

Ja, men da er det kjempefint at det har ordnet seg for deg

[Mike]

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

[Guest Vicky]

Jeg får et inntrykk her jeg sitter at det virker som om du, Vicky tror at ungdom i alderen 16-20 år som er i fast jobb, bor for seg selv og klarer seg helt fint, likevel er i en mer "risikabel" økonomisk situasjon enn en på 30 som er i samme situasjon..?

Samtidig får jeg inntrykk av at du tror at en person i denne aldersgruppen som jobber heltid har mindre tid (eller er mindre i stand til å gi hunden nok tid) enn en person i samme situasjon som er 30..

Nå ser det ut til at flere her på forumet har fått kjøpt sine hunder i en alder av 16-20 år uten innblanding av foreldre, mens ingen oppdrettere ser ut til å ville si noe fra eller til i denne tråden. Det taler vel for seg eller? Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at ungdom i alderen 16-20 år får kjøpt hund uten at foreldrene er innblandet.

En ting til: barnevernet er da vel ikke involvert i alle tilfeller der en ungdom i alderen 16-18 flytter hjemmefra, så hva de synes om saken spiller vel mindre rolle?

Det er ikke noe problem med det der med fast jobb. Men går man på skole, har fritidsinteresser, driver med hund, og i tillegg har annet blir det liten tid. Hvertfall jeg syns timeplanen min går altfor fort, selv om jeg ikke jobber men går på skole. Treningen av hunden er en veldig viktig del av dagen. Og hvertfall veldig mange av mine venner som går i skole i og er i 16 års alderen beskriver sin hverdag som ganske hektisk, som jeg kjenner godt til. Og det er mange flinke og fornuftige ungdommer, men det gjelder ikke alle for å si det sånn.

Og nei, en 30 åring trenger ikke å være en bedre hundeeier, men personen er myndig.

Det er ikke noen oppdrettere som har sagt noe i det hele tatt i denne diskusjonen. Jeg vet hvertfall at de oppdretterene jeg kjenner ville ikke solgt til en under 18 uten foresatte eller annen forsikring på at alt går bra.

ikke 18, men hvertfall har jeg hørt fra venner i barnevernet at de er lite begeistret for at en 16 åring flytter ut hjemmefra uten at det er for å gå på skole, og uten noen form for støtte av personer rundt.

[HeliX]

Etter å ha lest hele tråden må jeg si meg litt enig med begge sider.

Jeg er ingen oppdretter, har aldri vært det, og kan ikke uttale meg om hva de synes om saken.

Selv, hvis jeg begynte med oppdrett, ville jeg vært mer skeptisk til en 16-åring enn en på 30.

Jeg tror mange 16-åringer kan være kapable til å ha egen hund, noen er ypperlige eksempler på at de er bedre hundeeiere enn mange av sine eldre "kollegaer". Problemet er at det ofte kan være vanskelig å luke ut de som bare er godt forberedt til møtet med oppdretter og de som faktisk er så modne og reflekterte at de passer til å ha egen hund så tidlig. For det er ikke tvil om at mange 16-åringer har sine "diller" som betyr alt i en kort peride, for så å bli mindre viktig. Jeg har tilogmed sett 18-åringer som bor på hybel nesten glemme at de har hund i russetiden. Andre igjen er så modne at de prioriterer hunden foran alt annet. Hvis jeg var oppdretter ville dette med muligheten for at jeg selv feilvurderte modenhetsnivået til 16-åringen være et risikomoment, og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.

En annen ting er dette med kjøpsloven. Også her kan man bli lurt av en 16-åring. I ytterste konsekvens kan far eller mor få omgjort kjøpet hvis det i ettertid viser seg at det i hovedsak er de som forsørger 16-åringen og at pengene som hunden ble kjøpt for kom fra dem - feks som støtte til ungdommens hybelleie og mat under videregående... Litt søkt kanskje, men et lite risikomoment uansett.

Jeg tror ung alder alltid vil få en oppdretter til å være litt mer forsiktig, det skjer mye i livet til en ungdom, og det er ikke rent få hunder som annonseres omplassert fordi eier plutselig finner ut at studier i australia er livsviktige. Jeg hadde klart følt meg mer trygg på en person som var veletablert, men jeg ville samtidig ikke ha utelukket yngre kjøpere. Jeg ville følt at det trengtes ennå mer "research" for å være sikker på at ungdommen var skikket, og et evt møte eller samtale med foreldre ville hjulpet i de fleste tilfeller, tror jeg. Det er mange faktorer som spiller inn, feks en myndig samboer med fast inntekt ville være positivt, foreldre som støtter vil være positivt osv osv. At the end of the day ville min vurdering av personen selv likevel være det viktigste, og en yngre hundekjøper ville dermed hatt muligheten, selv om "nåløyet" kanskje ville vært litt mindre og vurderingene vært enda nøyere enn med en veletablert person noen år eldre.

mvh

HeliX

[Aya]

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

[vipsen]

[..]...og jeg ville følt meg tryggere om det var en far eller en mor som sto bak og støttet ungdommen.[...]

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

[HeliX]

I disse tider hvor man skilles oftere enn man bytter sokker ville ikke jeg følt meg mye tryggere av den grunn. Unger kan være manipulative, i hver fall når det er noe de intenst ønsker, den ene forelderen vil 'kjøpe' seg popularitet i forhold til den andre, ikke særlig vanskelig å få seg litt støtte...

Å lage en standard og si konsekvent "jeg selger/jeg selger aldri til ungdom" synes jeg blir feil, folk er så forskjellig. Tror man heller må ta seg til til å se an hver enkelt, men klart, føler man det er for tidkrevende å sette seg ned for en prat med hver enkelt så er det jo bare å sette en strek ved 23 år el.l. - da får man jo heller ikke silt ut de useriøse 'eldre', men, de er i hvert fall ikke små (hvor er logikken?) Dog tror jeg, som jeg har sagt i tråder tidligere, at det finnes vel så gode, om ikke bedre, hundeeiere og valpekjøpere blandt 16-18-åringer som 30-35-åringer.

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig. Jeg mener ikke at man konsekvent bør gjøre hverken det ene eller det andre, men sier nettopp som du at man ser ann hver enkelt. At folk skiller seg ofte i Norge synes jeg likevel ikke er noe argument for ikke å prate med mor eller far - eller helst begge, hvis man vurderer å selge til en person som ikke er myndig.

Mvh

HeliX

[vipsen]

Siden du quot'er meg skulle man kanskje tro at hele svaret ditt var på mitt innlegg, isåfall tror jeg du misforstår meg ganske kraftig.

Ops :angry: Første delen var svar til deg, andre var mitt eget svar i tråden og har ingenting med dine utsagn å gjøre.

[Guest Vicky]

Men- Vicky og dere andre- nå var jo ikke denne tråden kun om 16 åringer.. Det var også spørsmål om 18-20 åringer, og det har vi vel ikke fått noe særlig svar på? En attenåring er jo like myndig som en på tretti..

det handlet om å selge valp til ungdom? gjorde det ikke det? Ja, en på 18 er selvsagt myndig.

[Richard]

må vel se ann personen uansett hvis det er noen under 18 så er det vel best at personen har med seg en eller begge foreldre , tross alt det gjelder jo et liv

[Guest Vicky]

må vel se ann personen uansett hvis det er noen under 18 så er det vel best at personen har med seg en eller begge foreldre , tross alt det gjelder jo et liv

nettopp. Det er akkurat det jeg mener