Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Synes du en jakthund bare skal skaffes til jakt eller syns du det er greit om hunden brukes til noe annet istedenfor?(Her snakker jeg om gruppe 7 vel og merke!)

Come on...diskuter.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar

Synes det er greit så lenge hunden får brukt seg. Jakthunder trenger jo masse mosjon, som kjent, og hvis den da bare skal brukes som familiehund, så synes jeg ikke noe om det, med mindre det sykles mye med den, eller gå masse turer i fjellet. Ikke en rase som kan skaffes sånn som en kan skaffe en puddel. Den ville nok, etter min oppfatning, ikke trives som 100% familiehund. Altså en 1 times tur hver dag, og ikke noe mer bortsett fra tisseturer..

Nei, det er raser som trenger å brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har jo to cockere,og går ikke på jakt med dem..men vi finne rpå utrolig mye artig for det om,agillity og spor trening og lydighets trening,og masser av tur..så lenge man vet at dte er en jakthund man har,men ikke vil jakte..så må man aktivisere dem på et anna vis,de hadde nok blitt frustrerte av å bare måtte ha vært sofabikkkjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo altså to irske settere og har tidligere hatt gordon setter og vorsteh(håper det var riktig skrivemåte). Jeg kan ikke forstå at folk synes det er så fryktelig mye bedre om en jakthund lever som en sofagris resten av året og så får lov til å gå på jakt en uke eller to i året. Er det å aktivisere og "bruke" hunden? Nei, jeg mener ikke det... Det er selvsagt noe annet om man går på jaktprøver med hunden, for da er hunden noe mer enn en "jakthund" som løper litt rundt i fjellet en uke på høsten.

Jeg er ikke enig med at "skal du ikke bruke hunden til jakt, ja da får du se å finne deg en annen rase"! Jeg mener nemlig at en jakthund ikke har et dårligere liv av å ikke bli brukt til jakt, så lenge den har et godt liv ellers og får noe annet å gjøre på! Når man avler på en jakthundrase så burde man kanskje ikke nødvendigvis avle på familiehund(++) typen, ettersom man gjerne skal bevare rasen som den jakthunden den egentlig er. Men jeg mener altså at det er positivt med jakt hunder som blir brukt til noe annet jeg... Får hunden være masse i fjellet og kanskje også finne fugl uten at eieren plaffer fuglen nådeløst ned, burde vel være like bra som å måtte skyte rypen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har jo altså to irske settere og har tidligere hatt gordon setter og vorsteh(håper det var riktig skrivemåte). Jeg kan ikke forstå at folk synes det er så fryktelig mye bedre om en jakthund lever som en sofagris resten av året og så får lov til å gå på jakt en uke eller to i året. Er det å aktivisere og "bruke" hunden? Nei, jeg mener ikke det... Det er selvsagt noe annet om man går på jaktprøver med hunden, for da er hunden noe mer enn en "jakthund" som løper litt rundt i fjellet en uke på høsten.

Jeg er ikke enig med at "skal du ikke bruke hunden til jakt, ja da får du se å finne deg en annen rase"! Jeg mener nemlig at en jakthund ikke har et dårligere liv av å ikke bli brukt til jakt, så lenge den har et godt liv ellers og får noe annet å gjøre på! Når man avler på en jakthundrase så burde man kanskje ikke nødvendigvis avle på familiehund(++) typen, ettersom man gjerne skal bevare rasen som den jakthunden den egentlig er. Men jeg mener altså at det er positivt med jakt hunder som blir brukt til noe annet jeg... Får hunden være masse i fjellet og kanskje også finne fugl uten at eieren plaffer fuglen nådeløst ned, burde vel være like bra som å måtte skyte rypen?

Kunne ikke skrevet meg mer enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.

Jeg er veldig enig med MrsPowers. Jakthunder kan være flotte familiehunder, også om de blir stimulert og brukt til annet enn jakt. Men vi har også et ansvar å ta vare på jaktegenskapene for kommende generasjoner. Derfor mener jeg også at det er viktig at jakthunder som skal brukes i avl skal være jakttrent og ha vist seg som gode jakthunder.

Vi henter for øvrig vår kontinentale jakthund om én uke - og har ingen planer om å jakte med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe annet er om man virkelig vil ha disse hundene som rene familie/brukshunder. Jeg har sverget høyt og hellig at det ikke kommer en gruppe7-rase i hus igjen før jeg evt har muligheten for å aktivt jakttrene den og bruke den til det den er ment for, det er så mye instinkter å legge bånd på for å få den til å fungere i en hverdag som man får helt gratis i andre raser.

Den jeg har nå har aldri vært jakttrent, kommer heller aldri til å bli, men har hatt og har fortsatt et mye mer aktivt hundeliv enn mange fugliser som brukes til jakt. Av de tyvetalls britiske fuglehundene som holder til rundt om her er det en som aktivt brukes i jakt, tror ikke den er den lykkeligste sjelen blandt dem.

Får si som Sirup, så lenge de ikke vanner ut rasene for å lage sofahunder av dem (eks showvarianten av IS, som faktisk finnes i Norge, nydelige, men totalt blÅnde hunder) så må folk ha dem som de vil, men man bør være 110% klar over hva som bor i dem av egenskaper og vite at man mestrer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en gruppe 7 hund som jeg skaffet meg nettopp pga av dens suverene sporingsegenskaper. Ellers ville jeg aldri gjort det.

Når det er sagt; en jakthund som ikke brukes til jakt kan ha et godt liv forutsatt at den tilbys stimuli for både kropp og sjel. Det verste som finnes er aktive raser som ikke får utløp for sin naturlige energi annet enn en runde i nabolaget om kvelden...

På den andre siden mener jeg også at det er viktig å ta vare på bruksegenskapene i en rase, slik at de ikke utvannes i utstillingsringen. Min rase f.eks er knallgode på spor og egner seg ikke som "bare sofabikkje". Da finner de gjerne på ting og tang ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg ser ikke helt poenge i å kjøpe seg en hund, uansett rase, om man ikke har bruk for dem egenskapene hunden er avlet for. Jakthunden er jo ofte meget speialisert i sine egenskaper og ofte "vanskelig" å bruke til annet enn jakt pga den høye jakt lysten. Har man da ikke en måte å stimulere dette på, ja da ser jeg ikke helt poenget i å kjøpe den rasen. det fins endel andre raser som også kan fungere fint som en aktiv famillie hund eller kløvhunder.

Kort fortalt:

Kjøper du en rase kjøp dem etter dem egenskapene du vil ha i hunden. Skal du ikke jakte eller drive med lignene aktvisering som utnytter dem egenskapene så ser jeg ikke poenget i å kjøpe rasen.

Man ender da gjerne med en hel del av uønskete handlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper du en rase kjøp dem etter dem egenskapene du vil ha i hunden. Skal du ikke jakte eller drive med lignene aktvisering som utnytter dem egenskapene så ser jeg ikke poenget i å kjøpe rasen.

Man ender da gjerne med en hel del av uønskete handlinger.

Som det meste her i livet, er det ikke alltid at ting er svart-hvitt. Vi har kjøpt en jakthund i gruppe 7 som vi ikke skal jakte med. Likevel har vi valgt den hunden NETTOPP på grunn av dens egenskaper. Ikke for dens jaktegenskaper, nei, men for dens egenskaper som kløvhund, som familiehund og for dens gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Som det meste her i livet, er det ikke alltid at ting er svart-hvitt. Vi har kjøpt en jakthund i gruppe 7 som vi ikke skal jakte med. Likevel har vi valgt den hunden NETTOPP på grunn av dens egenskaper. Ikke for dens jaktegenskaper, nei, men for dens egenskaper som kløvhund, som familiehund og for dens gemytt.

Vell jeg har har hatt nok folk på kurs til å vite at det faktisk er ett problem for mange at dem kjøper seg hunder til netopp det... og hundene egentlig krever mer.

Tror nok du hadde klart å finne andre raser som er mins like gode kløvhunder, familliehunder og med bra gemytt som ikke er en jakthund.

Og selvsagt er ingenting svart på hvitt når man har med individer å gjøre. Noen fungerer sikker ypperlig til det bruket, men jeg ser ikke poenget med å kjøpe det når man vet at man ikke skal jakte... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt poenge i å kjøpe seg en hund, uansett rase, om man ikke har bruk for dem egenskapene hunden er avlet for. Jakthunden er jo ofte meget speialisert i sine egenskaper og ofte "vanskelig" å bruke til annet enn jakt pga den høye jakt lysten.

Jeg er så enig så enig, JeanetteH. Jakthunder er for all del fine familiehunder, men da må de få utløp for det de er avlet fram til å gjøre i tillegg. Jeg har sett flere eksempler på at det faktisk ikke har gått så bra, når genetiske anlegg skal undertrykkes av en eier som ikke har sansen for jakt, men som har sansen for jakthunder. De aller fleste hundeeiere er kun interessert i å ha familiehund til rusle turer og kos, og da er det ikke noe særlig med en vakker, snill men jaktgal(selvfølgelig) GS som alltid må gå med peileband fordi den stikker av ved enhver anledning.

Personlig synes jeg det er trist med jakthunder som ikke blir brukt til jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Personlig synes jeg det er trist med jakthunder som ikke blir brukt til jakt.

Okei, her skal man diskutere altswå.. :D

Syns du det er trist at hunden min brukes til agility,utstilling,sykkelturer,kløv,fjellturer, drag av pulk, lydighet, spor osv? Jeg har selv ES, og topp erfaringer med dette...

Sånn jeg forsto det så mener du at jeg skal dra med meg hunden min som ikke liker og jakte på jakt? Og plage han slik?

Nei, jeg ser an foroldene til hunden min først jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke så opptatt av at alle som har jakthundraser jakter jeg.. kan de gi hundene et godt liv så holder det ofte lenge. Men hvis folk med raser med et klart bruksområde begynner å snakke om avl uten å bruke/teste den i dens bruksområde, da steiler jeg.. Det synes jeg er en uting..

Synes forresten også at det er store raseforskjeller her, noen raser er tross alt mer ekstreme jakthunder enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, her skal man diskutere altswå.. :D

Syns du det er trist at hunden min brukes til agility,utstilling,sykkelturer,kløv,fjellturer, drag av pulk, lydighet, spor osv? Jeg har selv ES, og topp erfaringer med dette...

Ja, jeg synes det er synd at en jakthund ikke blir brukt til jakt.

At din hund ikke vil jakte, og at du aktiviserer din hund på annet vis er kjempe bra. Men du påstår vel ikke at manglende jaklyst er betegnede for ES? For da må ES jammen bytte gruppe :P

Jeg snakker generelt om gruppe 7 hunder, som er i gruppe 7 nettopp pga av et enestående jaktinstinkt, og da synes jeg faktisk det er synd at de ikke får utfolde seg slik de er avlet fram til å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja, jeg synes det er synd at en jakthund ikke blir brukt til jakt.

At din hund ikke vil jakte, og at du aktiviserer din hund på annet vis er kjempe bra. Men du påstår vel ikke at manglende jaklyst er betegnede for ES? For da må ES jammen bytte gruppe :D

Jeg snakker generelt om gruppe 7 hunder, som er i gruppe 7 nettopp pga av et enestående jaktinstinkt, og da synes jeg faktisk det er synd at de ikke får utfolde seg slik de er avlet fram til å gjøre.

*Kremt*

Glemte jeg og si at det er fordi jeg har en skudd redd hund? :P

LBL : Ja, at det avles på hunder som ikke går jakt, DET er en uting det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på jakthunder som ikke brukes i jakt er en uting, det er jeg helt enig i. Og at skuddredde jakthunder ikke automatisk blir tatt av dage (det hender visst), men brukt i andre hundesporter er kjempe flott. :D

Men mitt standpunkt er (som alltid), bruk jakthunder til jakt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i bærum og her har annet vert menneske med hus og hund en setter. Jeg må si at 90% jakter ikke. Det synes jeg er feil. Jeg ser at det er rene familie hunder som absolutt ikke blir trent til noe har ikke manerer drar i båndet stikker av osv. Det er et grusomt syn og etter min mening grenser til dyre mishandling. Men sånn som de som er her og bruker hunden aktivt så synes jeg egentlig ikke noe galt i det. Det er vel det samme som en dårlig gallophest som blir solgt som ridehest. Skulle da alle Fullblods som er dårlige til å løpe bli slaktet for de de ikke blir brukt til det de skall?? Nei det synes jeg ikke.

MEN oja her kommer mennet det er absolutt en uting å avle på såkalte holmenkollen puddler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De flittigste "gjestene" hos Viking, som tauer inn løshunder her i byen, var iallfall dengang jeg snakket med en av dem som jobbet der - ofte nettopp Holmenkollpudlene. Eierne cashet dem ut, gang på gang - det var nok penger å ta av, og så hadde vel hunden fått fly litt da...

Og den fine vestkantadressen Hoffsjef Løvenskioldsvei ble av en kar som bodde der kalt "Voffbjeff Løvenskiolds vei", på grunn av alle bikkjene - som helst løp løs ut som de ville. Og gjerne INN i hans hage, der hans hunder hadde stor fin løpegård, som da ble nedpisset, utenfra.... Brød eierne seg? Nei...

Jaja, kanskje ikke så galt liv det. For hundene. Men med nye hundelover, og med den biltrafikken som er idag, så er ikke dette veldig bra. Både i forhold til eier, til hundene selv, og til folk som kommer ut for dem; løstløpende hunder kan forårsake trafikkulykker for eksempel.

Det er heller ikke veldig bra med det park- og skogslivet endel fuglehunder med litt lite bevisste eiere har: De lærer seg kjapt til å jage småfugl og duer i parken, tar stand på måker og ender, og er LAAAANGT unna eiers kontroll...

Så det handler vel som vanlig om type eier!

Er man en bevisst eier av fuglehund, selv om man ikke jakter, så kan det vel være greit. En jeg møter, er ihuga skiløper og jogger - han kjøpte setter bevisst av litt "dårlige" jaktlinjer, og har fått en racer som holder følge med ham på turene sine på ski eller beins, og som er ganske grei og lydig ellers og later til å ha et godt hundeliv.

Men så er det den noe mindre bevisste - med litt mindre selvkritikk? Han jakter et par uker i året, går daglig med hunden i parken, den er av godt jaktblod. Men fyren klarer ikke å følge helt med, han er selskapelig anlagt og prater seg bort, mens hunden flyr parken rundt og jakter vilt. Gir et dårlig bilde av hundeeiere, for det hender densynes folk er skumle også, og da er eier kanskje 100 meter unna.

Så har du kombinasjonen da... jegere som bor i byen, og som har full kontroll på det meste - med dyktige jakthunder i helg og ferie, som også fungerer som hyggelige kosehunder til hverdags.

Så for meg handler det mindre om rase enn om eier. Og det blir vel da på en måte oppdretternes samvittighet - å plukke ut hvem som gir hunden et godt liv, jakt eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enig. Der er så fasinerende å se en hund gjøre det den er skapt for. Man ser det liksom på hele hunden at den elsker det. Så et program fra en rypejakt og de hundene der koste seg skikkelig i skogen hele dagen. Det var flott å se. Det er liksom der fuglehundene skal være. Stå stand i skogen og hente fugl. Samme med border collie. De skal liksom være ute på marka med eierne sin og gjete sauene. :) Men en hund kan alikevel ha et godt liv ved å gjøre noe helt annet. Det vktigste er å tilpasse seg etter hundens behov. Gi den kjærlighet, stimuli og aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som vanlig fikk Akela sagt det som bør sies... :)

Det er eier det avhenger av.

Jeg som selv har en gjeterhund som ikke blir brukt til gjeting sitter vel kanskje litt i glasshus, hvis jeg påstår at jakthundeiere bør jakte. :)

Men jeg synes det avhenger helt av eier. Noen eier klarer helt fint å aktivisere feks en ES nok til at den har ett godt liv uten jakt, men mange klarer det IKKE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jeg har har hatt nok folk på kurs til å vite at det faktisk er ett problem for mange at dem kjøper seg hunder til netopp det... og hundene egentlig krever mer.

Tror nok du hadde klart å finne andre raser som er mins like gode kløvhunder, familliehunder og med bra gemytt som ikke er en jakthund.

Og selvsagt er ingenting svart på hvitt når man har med individer å gjøre. Noen fungerer sikker ypperlig til det bruket, men jeg ser ikke poenget med å kjøpe det når man vet at man ikke skal jakte... :)

Ja, og så synes jeg at alle som har kjøpt seg labrador, cocker spaniel, golden retriever, nova scotia duck tolling retriver, curly, amerikansk cocker, puddel, vorsteh, og springer spaniel burde gå i skammekroken!

Lever bikkja tilbake til oppdretteren pronto og kjøp dere en phalene i stedet! Vet dere ikke at det er jakthunder dere holder på med? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så synes jeg at alle som har kjøpt seg labrador, cocker spaniel, golden retriever, nova scotia duck tolling retriver, curly, amerikansk cocker, puddel, vorsteh, og springer spaniel burde gå i skammekroken!

Lever bikkja tilbake til oppdretteren pronto og kjøp dere en phalene i stedet! Vet dere ikke at det er jakthunder dere holder på med? :)

*luske bort til skammekroken, og lete opp tlf.nr. til oppdretter* :P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...