Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullmastiff


Kefir

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Nå tror jeg endelig jeg har funnet min fremtidige hunderase (for ørn'tne gang, haha). Nemlig bullmastiffen! Jeg har lest om den i fire forskjellige rasebøker, og lest på forskjellige rasesider på internett og dessuten på Norsk Bullmastiff Klubb's side, men det er liksom ikke helt tilfredsstillende... Jeg skulle så gjerne pratet med noen som har personlig erfaring med denne rasen!

Ting jeg lurer på er hvor mye mosjon de egentlig trenger, så nøyaktig som mulig. Også lurer jeg på om de sikler veldig mye? Og hvordan er de egentlig med andre hunder? Går de som regel greit med andre hunder så lenge man sosialiserer dem godt fra de er små?

Håper noen her inne kunne svart meg Jeg er dødsnysgjerrig! Tar i mot alle slags råd og erfaringer om denne rasen :)

Skrevet

Jeg kjenner en som har to stykker og de har et helt utrolig flott gemytt og er noen hærlige hunder begge to.

Har også en i familie som har en tispe men den kjenner jeg ikke(de bor så langt vekke fra oss), men de er veldig fornøyd med den og spør om ikke jeg skal skifte rase snart

Skrevet

Tusen takk for svar! :)

Kunne du spurt en av de du kjenner om hvor mye de går turer med hundene sine, neste gang du møter dem? Jeg vet jeg maser litt nå, men jeg er så nysgjerrig. Ikke at jeg er lat, men pga. sykdom er det begrensninger for hvor mye jeg kan gå. Derfor er jeg litt opptatt av dette ^_^ Og vet du hvordan de er med andre hunder?

Skrevet

Jeg har litt erfaring med bullmastiff, med det begynner å bli såpass lenge siden at den muligens er udatert.. noe av erfaringen jeg har håper jeg er udatert..

Store, trivlige, slafsete, prustende, rolige og luktende hunder.. Jeg har bare godt å si om dem mht til meg selv og andre mennesker, også barn. Jeg har ikke så mye til overs for dem mht til andre hunder desverre, snakker da om både tisper og hanner. Jeg vet jeg var bortskjemt på den tiden med snille hunder men erfaringen av en 9 mnd hannhund som fløy på og måtte slites løs fra en mye mindre 14 år gammel tispe av annen rase sitter veldig godt! Den gangen var det vanlig at hannhunder måtte holdes unna alle andre. Har selv stått en hel dag på spesialutstilling med et godt grep i båndet på en hannhund og hadde fått en eneste klar beskjed fra eier "hold ham unna andre hunder!"

Jeg tror ikke de trenger enormt med mosjon nei, de har et behagelig turtempo også, men de tar sikkert imot den mosjonen de får. De har vel sin porsjon av ledd- og hudsykdommer, og tispene jeg kjente hadde endel livmorbetennelse.

Lojale hunder mener jeg at de er.. en liten histore: Jeg har kjent en bullmastif som ikke var menneskevennlig og jeg ble sendt bort til hundegården hans "for å se om han var sint på meg og..". Det var han til gangs og satt i gjerdet, men da kom den tispa jeg passet som valp og hev seg på utsiden av gjerdet mellom meg og ham. Jeg oppfattet det som hun beskyttet meg og ble ganske så rørt.. fine jenta mi som praktisk talt vokste opp på hodeputa mi! :)

Som sagt, veldig trivelige hunder og man ble alltid møtt av et stort slafsekyss og logring med hele kroppen, og gjerne veltet overende av kjærligheterklæringer! Men hunden min fikk de ikke hilse på..

Skrevet

No har jeg en forståelse av at hundene som bor her på Askøy får en del mosjon, noe som gjerne er en fordel når de stilles ut også da(jepp de gjør det vedig bra altså).

De er ofte med oss på turene vi går om tirsdagene.

Kine Helen har jo litt mer kontakt med eierene enn hva jeg har da så hun kan sikkert svare på mer om hundene en hva jeg kan.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...