Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære henne å tilby advferd?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Jeg prøver altså å trene klikkertrening i treninga med Tjorven. Og det går veldig bra. Men hun er bare så fryktelig treig når jeg sitter stille og "venter" på at hun skal tilby en adferd. Da sitter hun og stirrer meg inn i øynene en stund mens hun småpiper litt, hvis det ikke skjer noe mer legger hun seg ned.

Av og til prøver hun seg med "nuff" ("nuffe" meg på nesa), men da jeg har belønt for det, virker det som hun ikke kommer på noe mer hun kan gjøre for å få meg til å klikke.

Har også prøvd å trene ute, det går litt bedre da, men om jeg ikke er intressant nok, finner hun på noe annet, som å snuse rundt.

Hva er det jeg kan gjøre for å få henne til å begynne å tilby adferder?

Er det noe jeg gjør feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilby atferd!

Rett og slett belønne alt annet som ikke er det hun alt kan! Husk å belønne hyppig, kommer belønningene for sjeldent mister de ofte konsentrasjonen. Er ikke hunden vant med å tilby? Ta ofte pauser, det krever mye av en hund å tenke selv.

Ta frem en eske for eksempel. Klikk og belønn all interesse av esken. Etterhvert vil interessen øke og hunden finne på flere ting med esken, klikk og belønn! Den eneste måten å bli bedre er å trene.

Minner på bruken av problemløserens 4 punkter som enhver klikkertrener (og hundetrener ellers!) bør kunne utenat:

Går ikke treningen som planlagt? Problemet ligger i disse 4 punktene:

1. Timing - Du er ikke flink nok til å belønne ønsket atferd. Hunden får ikke informasjon om hva den skal gjøre

2. Krav - Du krever noe av hunden den ikke kan og som den heller ikke har forutsetninger for å kunne. Har du for høye krav, får du ikke belønt noe, har du for lave, kommer du aldri videre. Kravene skal ligge slik at du får belønt 80% av forsøkene til hunden. 2 av 10 av forsøkene skal være feil for mest effektiv læring! Lurer du på hva slags prosent du og hunden ligger på kan du skrive ned repetisjonene i en treningslogg.

3. Forsterkningfrekvens - ligger opp mot krav, belønner du for sjeldent eller for ofte?

4. Forsterkningskvalitet - jobber hunden godt for godbiten?

Fortsett å trene og belønne det hunden gjør, så skal du se hunden begynner å tilby! Og så klart ikke blande inn noe ubehag i treningen, da tilbyr hunden ingenting og forblir passiv, noe vi ikke ønsker!

Lykke til i treningen!

Hilsen Lene og hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom jeg aldri har fått rota meg til å sette igang med klikkern :) , kjenner jeg meg veldig godt igjen! Jeg syns jeg sto med godbiten min som en dust og ventet på at noe skulle skje, mens Fibi satt og satt og stirra, for man kan da kontakt. Jeg så derimot på alt annet enn henne... Så tråkka Fibi meg på tåa som for å si fra at "hallooo du der, skal det ikke foregå noe snart?". Gjett hvem som var kjapp med godbiten??

Det var et gjennombrudd, for etter det har det rast på med atferd. Hun kan selvfølgelig også det utrolig nyttige "tråkke tå" ;). Framsendingsøvelser ble også mye lettere å lære inn, da hun på en måte skjønte at det var det hun gjorde som fikk godbitene til å hagle.

Vær tålmodig. Hun vil røre på seg til slutt! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver altså å trene klikkertrening i treninga med Tjorven. Og det går veldig bra. Men hun er bare så fryktelig treig når jeg sitter stille og "venter" på at hun skal tilby en adferd. Da sitter hun og stirrer meg inn i øynene en stund mens hun småpiper litt, hvis det ikke skjer noe mer legger hun seg ned.

Av og til prøver hun seg med "nuff" ("nuffe" meg på nesa), men da jeg har belønt for det, virker det som hun ikke kommer på noe mer hun kan gjøre for å få meg til å klikke.

Har også prøvd å trene ute, det går litt bedre da, men om jeg ikke er intressant nok, finner hun på noe annet, som å snuse rundt.

Hva er det jeg kan gjøre for å få henne til å begynne å tilby adferder?

Er det noe jeg gjør feil?

Jeg syns du har fått flotte råd. Det du beskriver er helt vanlig, i alle fall ikke helt uvanlig. Se slik på det: Hunden lære seg at det ikke skjer noe før den gjør noe selv. Altså JEG sitter med nøkkelen og det er opp til MEG å låse opp. Det er de spillereglene det dreier seg om og som hunden etterhvert lærer å forholde seg til. Men det er klart hunden din tilbyr atferd.. den lever jo og det å leve er å ha atferd. Kun døde hunder har ikke atferd. Om det ikke skjer noe..så legger hun seg ned sier du...Flott..! da er du i gang! Å legge seg er en fantastisk atferd du kan klikke og belønne for. Du har dermed to ting, nyttige ting å begynne med. Sitte og bli og legge seg. Fortsett dermed med andre små delatferder. Kanskje hun bytter blikkfokus? Klikk for det! Snur litt på hodet? Klikk for det! Lære henne spillereglene "learn to earn"

Ellers syns jeg ofte det blir en bremsekloss for mange når de fokuserer på hva hunden ikke gjør. Hemmeligheten med klikkertrening er å fokusere på og konsentrere seg på hva den gjør. Det den ikke gjør, gjør den ikke så det er ikke noe å bry seg med egentlig.

Stå på dette klarer du så flott atte banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...