Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny dyrevernslov snart?


Sirup

Recommended Posts

Et forslag til ny dyrevernslov skal snart legges frem på høring. Kanskje ser vi en gang i nærmeste fremtid en ny dyrevernslov her til lands:

http://odin.dep.no/lmd/norsk/tema/dyr/nyhe...042/dok-bn.html

På TV2s tekst-tv står det at den skal gi Mattilsynet rett til å gå inn mot dyremisbruk uten å måtte gå om domstolene. Er dere fornøyd med en slik eventuell skjerpelse av loven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et forslag til ny dyrevernslov skal snart legges frem på høring. Kanskje ser vi en gang i nærmeste fremtid en ny dyrevernslov her til lands:

http://odin.dep.no/lmd/norsk/tema/dyr/nyhe...042/dok-bn.html

På TV2s tekst-tv står det at den skal gi Mattilsynet rett til å gå inn mot dyremisbruk uten å måtte gå om domstolene. Er dere fornøyd med en slik eventuell skjerpelse av loven?

Tja - både ja og nei.

Akkurat dette er et vanskelig tema, og har veldig mange grånyanser som fort blir glemt.

Idag har jo et problem vært at det tar alt for lang tid og er alt for vanskelig å få gjort noe med dyremisbruk - det virker som det rett og slett blir nedprioritert, kanskje nettopp fordi det er tidkrevende og ofte uten resultat.

Å ta "snarveien" utenom domstol virker i første øyekast som en riktig løsning, men det vil komme til å bli endel utfordringer om en slik lov blir vedtatt, og garantert endel feilaktige avgjørelser.

Det er jo Mattilsynet som jobber med nettopp dette, og om de skulle få en slik rett til å gå inn og gjøre noe uten å gå om domstolene, må det stilles mye sterkere krav til dem. Jeg vet at det enkelte plasser i vårt langstrakte land sitter ansatte i Mattilsynet som ikke kan skjorta om dyr. Jeg vet også at det finnes masse småplasser hvor det lokale mattilsyn kanskje i all hovedsak er nabokona som kanskje er redd hunder, eller som irriterer seg over hundespor i skiløypa si, eller en sur gubbe som hater katter som pisser på eiendommen hans, eller som har angst for spesielle dyr...osv osv. Når vi ser at vi i Norge har fått enkelte raseforbud fremdrevet i all hovedsak av et statsråd som er redd hunder generelt, så vil jeg være bra sikker på at urettferdige avgjørelser vil komme til å bli tatt på lokalt plan innimellom. Hva da, om ikke en domstol behandler saken først?

Vanskelig å finne noe fasitsvar på dette i mine øyne ihvertfall - jeg mener at om de skulle foreta avgjørelser uten dom, så bør det ihvertfall være krav om de måtte ha støtte fra en veterinær - som ikke var tilknyttet mattilsynet - før vedtak ble gjennomført. Ett eller annet form for sikkerthetsnett må det ihvertfall være for å unngå "dyre-justismord" i tiden fremover, mener jeg.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrevernalliansen ønsket seg i sin tid mer sentraliserte dyreverns"nemnder", der nettopp ikke nabokona eller -gubben satt - og som innehadde formell kompetanse på både dyrehelse og -adferd - for mange veterinærer er ikke mer ekspert på adferd enn en vanlig hundeeier, kanskje mindre iblant... hvis det er snakk om "kuveterinærer".

Det store problemet er vel at mange slike saker under NÅVÆRENDE system bare henlegges, anmeldelsene kommer aldri til retten. Og jeg tror, dessverre, det er minst like mye snakk om bønder som vanskjøtter dyra sine, som det er "hundesaker". De sistnevnte er det jo enda stillere om...

Det som Dyrevernalliansen også ønsket seg, var et sentralt register over folk som var fradømt retten til dyr. Rakk ikke å lese linken, men står det noe om det der? For problemet sånn det er idag er jo at det bare er for vedkommende å flytte til en annen kommune og begynne på'n igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...For problemet sånn det er idag er jo at det bare er for vedkommende å flytte til en annen kommune og begynne på'n igjen...

Akkurat den der kjenner jeg godt til: sitter i Dyrvernsnemda selv og har vært oppi en meget vanskelig sak angående hest. Dyreeieren flyttet til til vårt nedslagsfelt da det begynte å bli hett for h*n på hjemstedet, og så måtte vi begynne fra børjan av. Var ingenting å bygge videre på - men saken måtte gå fra starten av. Og når vi da til slutt fatter vedtak om å både slakte og omplassere hestene, så flytter bare vedkommende - igjen. Og nå er det en annen Dyrevernsnemnd som må starte all over again. Selv om de er blitt informert av oss, så følger ikke saken automatisk videre til neste ledd.

Sånn sett kan dyrevernsaker fortsette i det uendelige, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...