Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få familihundefolket interessert?


Mirai

Recommended Posts

Så en tilnærming der "offeret" ( :) ) tror at han/hun innser noe selv (som ved hjelp av en nettside) syns jeg var et utrolig godt forslag.

Det er utrolig hvor mye mer positiv innstilling folk får hvis det er noe de finner ut av og tar initiativ til selv.

Har lenge tenkt på å lage en slik nettside selv, og jeg har masse idéer, men jeg har hatt (har og kommer til å ha) så mange andre webprosjekter å jobbe med. Jeg er bare glad for om noen andre vil overta idéen og sette den ut i live. Men jeg stiller gjerne opp som webkonsulent hvis du trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Min ene søster og mannen har to hunder,og dte vi her inne vil kalle et helt feil hundehold..men hvis jeg sier noe så bryter dne krangelen ut,så etter mye om og men,fikk jeg dradd henne med meg på hundeklubben,og da hun så hvordan folk gjorde ting der,har hun nå blitt mye flinkere hjemme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har økt engasjement/aktivisering kanskje en vel så viktig funksjon UTAD overfor ikke-hundefolket, enn innad i den enkelte familie?

Jeg merker at folk som er skeptiske/likegyldige/lett fiendtlige overfor hunder og hundehold gjerne snur om litt dersom man ser og opplever at hundene de møter KAN noe. De blir fascinert over hunder som jobber og utfører oppgaver - rett og slett har en funksjon utover å irritere folk og fe.

Lydighet er selvsagt bra - noen ganger får jeg Molly til å gå strunk fri ved foten eller sette seg rolig i utgangsstilling når vi passerer folk, og da smiler mange av dem og man hører de snakker om den fine, lydige hunden (mens jeg tenker at de skulle bare visst ;) ). Det er ikke for "show off"-effekt, men for å unngå at enda et menneske skal utvikle hundefiendtlige holdninger fordi min hund har revet ungen hans overende. Så får de et kanskje et positivt inntrykk av hunder og rasen på kjøpet.

Trener av og til lydighet på plenen, og da kommer det stadig naboer bort for å titte og slå av en prat. Vi får ikke til rare greiene liksom, men de synes hun er kjempeflink :icon_redface: For dem er det tydelig betryggende at jeg faktisk trener hunden. At man i det hele tatt gjør noe og dermed signaliserer at man tar et slags ansvar for sine omgivelser, faller som regel i god jord.

Selvsagt kan man få lydige og flotte hunder uten å fly på kurs til stadighet.

Mange har det bare naturlig i seg, og/eller de har bikkjer som er stødige og fine fra "naturens side". Men det hadde vel neppe skadet...

Kanskje burde hundeklubbene "vise seg fram" litt oftere? Holde oppvisninger og slike ting? Mange steder har slike Hundedager én gang i året med oppvisninger etc. Kanskje burde det vært oftere, litt mer stuntpreget - men fortsatt kontrollert selvsagt - på steder folk ferdes?

Hunderiet kan neppe få bedre reklame enn flinke hunder som viser det de kan. Det vil ha en effekt både på ikke-hundefolk og virke inspirerende for hundeeiere som driver på tissetur-planet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med Flash.. Mange som glor på Mona og meg (av en eller annen merkelig grunn tror jeg det er pga størrelsen hennes :icon_redface: ) og jeg tenker for meg selv "Takk gud at jeg faktisk tok meg selv i nakken og båndtrente slik at hun kan gå pent i byen."

Spesielt med en så stor rase er det greit at hun kan gå pent i byen, og hilse på folk på en ordentlig måte. Det er god reklame, som Flash sier.

Noe av det dummeste vi hundeeiere kan gjøre, er å skape unødvendig bryderi for andre pga. ulydige hunder eller avføring som ligger midt på gangstien og ikke blir plukket opp. Det er liten plass til hunder i samfunnet, og det hjelper ikke at vi skal gjøre den mindre.

Så gode poeng av Flash!

Jeg har også troen på at det faktisk kan inspirere andre at Mona, som jeg har hatt lyst til å gi opp, har kommet seg og nå kan gå pent i bånd, hilse pent på små valper, og ikke ta helt av bare hun ser et levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT dette men... hva om vi hundeeiere laget oss en dagbok og noterte ned hvor ofte og hvor lenge vi trente hunden? La oss si i løpet av en mnd. Og da mener jeg på det treningsnivået man har pr. i dag.

Vet at jeg selv kunne gjort mye mer, men der er rett og slett ikke tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Nei ikke sånn. Det jeg tenkte på var for sin egen del, og kanskje da få en liten aha opplevelse, at kanskje så trener vi ikke så mye som vi trodde, eller at vi trener mer enn vi var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, sånn sett.. Jeg skriver jo i bloggen min hver gang vi har trent, så da driver jeg allerede med det du mente :icon_redface: Det er jo nyttig å skrive opp. Så kan jeg gå tilbake og sjekke.. Pluss at da vet jeg litt mer hvordan fremgangen er, og hva vi trenger å trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Og man trenger ikke å legge det ut offentlig heller, er vel mer en pekepinn på eget hundehold og aktiviteter man gir sin egen hund. jeg har min egen dagbok, og det er ganske gøy å gå bakover og lese hva vi har gjort, og gjerne se hva vi burde gjere mer av og mindre av..

(blir av og til litt sånn : hm... der var en periode med lite trenig, det var ikke bra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...