Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få familihundefolket interessert?


Mirai

Recommended Posts

Så en tilnærming der "offeret" ( :) ) tror at han/hun innser noe selv (som ved hjelp av en nettside) syns jeg var et utrolig godt forslag.

Det er utrolig hvor mye mer positiv innstilling folk får hvis det er noe de finner ut av og tar initiativ til selv.

Har lenge tenkt på å lage en slik nettside selv, og jeg har masse idéer, men jeg har hatt (har og kommer til å ha) så mange andre webprosjekter å jobbe med. Jeg er bare glad for om noen andre vil overta idéen og sette den ut i live. Men jeg stiller gjerne opp som webkonsulent hvis du trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Min ene søster og mannen har to hunder,og dte vi her inne vil kalle et helt feil hundehold..men hvis jeg sier noe så bryter dne krangelen ut,så etter mye om og men,fikk jeg dradd henne med meg på hundeklubben,og da hun så hvordan folk gjorde ting der,har hun nå blitt mye flinkere hjemme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har økt engasjement/aktivisering kanskje en vel så viktig funksjon UTAD overfor ikke-hundefolket, enn innad i den enkelte familie?

Jeg merker at folk som er skeptiske/likegyldige/lett fiendtlige overfor hunder og hundehold gjerne snur om litt dersom man ser og opplever at hundene de møter KAN noe. De blir fascinert over hunder som jobber og utfører oppgaver - rett og slett har en funksjon utover å irritere folk og fe.

Lydighet er selvsagt bra - noen ganger får jeg Molly til å gå strunk fri ved foten eller sette seg rolig i utgangsstilling når vi passerer folk, og da smiler mange av dem og man hører de snakker om den fine, lydige hunden (mens jeg tenker at de skulle bare visst ;) ). Det er ikke for "show off"-effekt, men for å unngå at enda et menneske skal utvikle hundefiendtlige holdninger fordi min hund har revet ungen hans overende. Så får de et kanskje et positivt inntrykk av hunder og rasen på kjøpet.

Trener av og til lydighet på plenen, og da kommer det stadig naboer bort for å titte og slå av en prat. Vi får ikke til rare greiene liksom, men de synes hun er kjempeflink :icon_redface: For dem er det tydelig betryggende at jeg faktisk trener hunden. At man i det hele tatt gjør noe og dermed signaliserer at man tar et slags ansvar for sine omgivelser, faller som regel i god jord.

Selvsagt kan man få lydige og flotte hunder uten å fly på kurs til stadighet.

Mange har det bare naturlig i seg, og/eller de har bikkjer som er stødige og fine fra "naturens side". Men det hadde vel neppe skadet...

Kanskje burde hundeklubbene "vise seg fram" litt oftere? Holde oppvisninger og slike ting? Mange steder har slike Hundedager én gang i året med oppvisninger etc. Kanskje burde det vært oftere, litt mer stuntpreget - men fortsatt kontrollert selvsagt - på steder folk ferdes?

Hunderiet kan neppe få bedre reklame enn flinke hunder som viser det de kan. Det vil ha en effekt både på ikke-hundefolk og virke inspirerende for hundeeiere som driver på tissetur-planet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med Flash.. Mange som glor på Mona og meg (av en eller annen merkelig grunn tror jeg det er pga størrelsen hennes :icon_redface: ) og jeg tenker for meg selv "Takk gud at jeg faktisk tok meg selv i nakken og båndtrente slik at hun kan gå pent i byen."

Spesielt med en så stor rase er det greit at hun kan gå pent i byen, og hilse på folk på en ordentlig måte. Det er god reklame, som Flash sier.

Noe av det dummeste vi hundeeiere kan gjøre, er å skape unødvendig bryderi for andre pga. ulydige hunder eller avføring som ligger midt på gangstien og ikke blir plukket opp. Det er liten plass til hunder i samfunnet, og det hjelper ikke at vi skal gjøre den mindre.

Så gode poeng av Flash!

Jeg har også troen på at det faktisk kan inspirere andre at Mona, som jeg har hatt lyst til å gi opp, har kommet seg og nå kan gå pent i bånd, hilse pent på små valper, og ikke ta helt av bare hun ser et levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT dette men... hva om vi hundeeiere laget oss en dagbok og noterte ned hvor ofte og hvor lenge vi trente hunden? La oss si i løpet av en mnd. Og da mener jeg på det treningsnivået man har pr. i dag.

Vet at jeg selv kunne gjort mye mer, men der er rett og slett ikke tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Nei ikke sånn. Det jeg tenkte på var for sin egen del, og kanskje da få en liten aha opplevelse, at kanskje så trener vi ikke så mye som vi trodde, eller at vi trener mer enn vi var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, sånn sett.. Jeg skriver jo i bloggen min hver gang vi har trent, så da driver jeg allerede med det du mente :icon_redface: Det er jo nyttig å skrive opp. Så kan jeg gå tilbake og sjekke.. Pluss at da vet jeg litt mer hvordan fremgangen er, og hva vi trenger å trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Og man trenger ikke å legge det ut offentlig heller, er vel mer en pekepinn på eget hundehold og aktiviteter man gir sin egen hund. jeg har min egen dagbok, og det er ganske gøy å gå bakover og lese hva vi har gjort, og gjerne se hva vi burde gjere mer av og mindre av..

(blir av og til litt sånn : hm... der var en periode med lite trenig, det var ikke bra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...