Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få familihundefolket interessert?


Mirai

Recommended Posts

Så en tilnærming der "offeret" ( :) ) tror at han/hun innser noe selv (som ved hjelp av en nettside) syns jeg var et utrolig godt forslag.

Det er utrolig hvor mye mer positiv innstilling folk får hvis det er noe de finner ut av og tar initiativ til selv.

Har lenge tenkt på å lage en slik nettside selv, og jeg har masse idéer, men jeg har hatt (har og kommer til å ha) så mange andre webprosjekter å jobbe med. Jeg er bare glad for om noen andre vil overta idéen og sette den ut i live. Men jeg stiller gjerne opp som webkonsulent hvis du trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Min ene søster og mannen har to hunder,og dte vi her inne vil kalle et helt feil hundehold..men hvis jeg sier noe så bryter dne krangelen ut,så etter mye om og men,fikk jeg dradd henne med meg på hundeklubben,og da hun så hvordan folk gjorde ting der,har hun nå blitt mye flinkere hjemme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har økt engasjement/aktivisering kanskje en vel så viktig funksjon UTAD overfor ikke-hundefolket, enn innad i den enkelte familie?

Jeg merker at folk som er skeptiske/likegyldige/lett fiendtlige overfor hunder og hundehold gjerne snur om litt dersom man ser og opplever at hundene de møter KAN noe. De blir fascinert over hunder som jobber og utfører oppgaver - rett og slett har en funksjon utover å irritere folk og fe.

Lydighet er selvsagt bra - noen ganger får jeg Molly til å gå strunk fri ved foten eller sette seg rolig i utgangsstilling når vi passerer folk, og da smiler mange av dem og man hører de snakker om den fine, lydige hunden (mens jeg tenker at de skulle bare visst ;) ). Det er ikke for "show off"-effekt, men for å unngå at enda et menneske skal utvikle hundefiendtlige holdninger fordi min hund har revet ungen hans overende. Så får de et kanskje et positivt inntrykk av hunder og rasen på kjøpet.

Trener av og til lydighet på plenen, og da kommer det stadig naboer bort for å titte og slå av en prat. Vi får ikke til rare greiene liksom, men de synes hun er kjempeflink :icon_redface: For dem er det tydelig betryggende at jeg faktisk trener hunden. At man i det hele tatt gjør noe og dermed signaliserer at man tar et slags ansvar for sine omgivelser, faller som regel i god jord.

Selvsagt kan man få lydige og flotte hunder uten å fly på kurs til stadighet.

Mange har det bare naturlig i seg, og/eller de har bikkjer som er stødige og fine fra "naturens side". Men det hadde vel neppe skadet...

Kanskje burde hundeklubbene "vise seg fram" litt oftere? Holde oppvisninger og slike ting? Mange steder har slike Hundedager én gang i året med oppvisninger etc. Kanskje burde det vært oftere, litt mer stuntpreget - men fortsatt kontrollert selvsagt - på steder folk ferdes?

Hunderiet kan neppe få bedre reklame enn flinke hunder som viser det de kan. Det vil ha en effekt både på ikke-hundefolk og virke inspirerende for hundeeiere som driver på tissetur-planet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med Flash.. Mange som glor på Mona og meg (av en eller annen merkelig grunn tror jeg det er pga størrelsen hennes :icon_redface: ) og jeg tenker for meg selv "Takk gud at jeg faktisk tok meg selv i nakken og båndtrente slik at hun kan gå pent i byen."

Spesielt med en så stor rase er det greit at hun kan gå pent i byen, og hilse på folk på en ordentlig måte. Det er god reklame, som Flash sier.

Noe av det dummeste vi hundeeiere kan gjøre, er å skape unødvendig bryderi for andre pga. ulydige hunder eller avføring som ligger midt på gangstien og ikke blir plukket opp. Det er liten plass til hunder i samfunnet, og det hjelper ikke at vi skal gjøre den mindre.

Så gode poeng av Flash!

Jeg har også troen på at det faktisk kan inspirere andre at Mona, som jeg har hatt lyst til å gi opp, har kommet seg og nå kan gå pent i bånd, hilse pent på små valper, og ikke ta helt av bare hun ser et levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT dette men... hva om vi hundeeiere laget oss en dagbok og noterte ned hvor ofte og hvor lenge vi trente hunden? La oss si i løpet av en mnd. Og da mener jeg på det treningsnivået man har pr. i dag.

Vet at jeg selv kunne gjort mye mer, men der er rett og slett ikke tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Nei ikke sånn. Det jeg tenkte på var for sin egen del, og kanskje da få en liten aha opplevelse, at kanskje så trener vi ikke så mye som vi trodde, eller at vi trener mer enn vi var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, sånn sett.. Jeg skriver jo i bloggen min hver gang vi har trent, så da driver jeg allerede med det du mente :icon_redface: Det er jo nyttig å skrive opp. Så kan jeg gå tilbake og sjekke.. Pluss at da vet jeg litt mer hvordan fremgangen er, og hva vi trenger å trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Og man trenger ikke å legge det ut offentlig heller, er vel mer en pekepinn på eget hundehold og aktiviteter man gir sin egen hund. jeg har min egen dagbok, og det er ganske gøy å gå bakover og lese hva vi har gjort, og gjerne se hva vi burde gjere mer av og mindre av..

(blir av og til litt sånn : hm... der var en periode med lite trenig, det var ikke bra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...