Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få familihundefolket interessert?


Mirai

Recommended Posts

Så en tilnærming der "offeret" ( :) ) tror at han/hun innser noe selv (som ved hjelp av en nettside) syns jeg var et utrolig godt forslag.

Det er utrolig hvor mye mer positiv innstilling folk får hvis det er noe de finner ut av og tar initiativ til selv.

Har lenge tenkt på å lage en slik nettside selv, og jeg har masse idéer, men jeg har hatt (har og kommer til å ha) så mange andre webprosjekter å jobbe med. Jeg er bare glad for om noen andre vil overta idéen og sette den ut i live. Men jeg stiller gjerne opp som webkonsulent hvis du trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Min ene søster og mannen har to hunder,og dte vi her inne vil kalle et helt feil hundehold..men hvis jeg sier noe så bryter dne krangelen ut,så etter mye om og men,fikk jeg dradd henne med meg på hundeklubben,og da hun så hvordan folk gjorde ting der,har hun nå blitt mye flinkere hjemme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har økt engasjement/aktivisering kanskje en vel så viktig funksjon UTAD overfor ikke-hundefolket, enn innad i den enkelte familie?

Jeg merker at folk som er skeptiske/likegyldige/lett fiendtlige overfor hunder og hundehold gjerne snur om litt dersom man ser og opplever at hundene de møter KAN noe. De blir fascinert over hunder som jobber og utfører oppgaver - rett og slett har en funksjon utover å irritere folk og fe.

Lydighet er selvsagt bra - noen ganger får jeg Molly til å gå strunk fri ved foten eller sette seg rolig i utgangsstilling når vi passerer folk, og da smiler mange av dem og man hører de snakker om den fine, lydige hunden (mens jeg tenker at de skulle bare visst ;) ). Det er ikke for "show off"-effekt, men for å unngå at enda et menneske skal utvikle hundefiendtlige holdninger fordi min hund har revet ungen hans overende. Så får de et kanskje et positivt inntrykk av hunder og rasen på kjøpet.

Trener av og til lydighet på plenen, og da kommer det stadig naboer bort for å titte og slå av en prat. Vi får ikke til rare greiene liksom, men de synes hun er kjempeflink :icon_redface: For dem er det tydelig betryggende at jeg faktisk trener hunden. At man i det hele tatt gjør noe og dermed signaliserer at man tar et slags ansvar for sine omgivelser, faller som regel i god jord.

Selvsagt kan man få lydige og flotte hunder uten å fly på kurs til stadighet.

Mange har det bare naturlig i seg, og/eller de har bikkjer som er stødige og fine fra "naturens side". Men det hadde vel neppe skadet...

Kanskje burde hundeklubbene "vise seg fram" litt oftere? Holde oppvisninger og slike ting? Mange steder har slike Hundedager én gang i året med oppvisninger etc. Kanskje burde det vært oftere, litt mer stuntpreget - men fortsatt kontrollert selvsagt - på steder folk ferdes?

Hunderiet kan neppe få bedre reklame enn flinke hunder som viser det de kan. Det vil ha en effekt både på ikke-hundefolk og virke inspirerende for hundeeiere som driver på tissetur-planet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er helt enig med Flash.. Mange som glor på Mona og meg (av en eller annen merkelig grunn tror jeg det er pga størrelsen hennes :icon_redface: ) og jeg tenker for meg selv "Takk gud at jeg faktisk tok meg selv i nakken og båndtrente slik at hun kan gå pent i byen."

Spesielt med en så stor rase er det greit at hun kan gå pent i byen, og hilse på folk på en ordentlig måte. Det er god reklame, som Flash sier.

Noe av det dummeste vi hundeeiere kan gjøre, er å skape unødvendig bryderi for andre pga. ulydige hunder eller avføring som ligger midt på gangstien og ikke blir plukket opp. Det er liten plass til hunder i samfunnet, og det hjelper ikke at vi skal gjøre den mindre.

Så gode poeng av Flash!

Jeg har også troen på at det faktisk kan inspirere andre at Mona, som jeg har hatt lyst til å gi opp, har kommet seg og nå kan gå pent i bånd, hilse pent på små valper, og ikke ta helt av bare hun ser et levende vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT dette men... hva om vi hundeeiere laget oss en dagbok og noterte ned hvor ofte og hvor lenge vi trente hunden? La oss si i løpet av en mnd. Og da mener jeg på det treningsnivået man har pr. i dag.

Vet at jeg selv kunne gjort mye mer, men der er rett og slett ikke tid til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, la meg se om jeg skjønte det rett..

F.eks opprette en konto på Blogtown, og alle skriver inn når man har trent, hvor lenge og hva som ble trent på? Som en slags treningslogg for flere personer?

Listen hadde blitt noe slik som dette:

Jaktlykke (eller fornavnet på personen i virkeligheten om man ønsker det): 30 min søk med Amigo. Det gikk bra, og han jobber selvstendig.

Charlotte: Apport og dirigering i skogen. Lisa avleverte alt jeg kastet ut. 15 min.

Julie: 3 økter med lineføring. Siste økt kunne hun gå 10 skritt med full kontakt.

Eller hva tenkte du på?

Nei ikke sånn. Det jeg tenkte på var for sin egen del, og kanskje da få en liten aha opplevelse, at kanskje så trener vi ikke så mye som vi trodde, eller at vi trener mer enn vi var klar over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, sånn sett.. Jeg skriver jo i bloggen min hver gang vi har trent, så da driver jeg allerede med det du mente :icon_redface: Det er jo nyttig å skrive opp. Så kan jeg gå tilbake og sjekke.. Pluss at da vet jeg litt mer hvordan fremgangen er, og hva vi trenger å trene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Og man trenger ikke å legge det ut offentlig heller, er vel mer en pekepinn på eget hundehold og aktiviteter man gir sin egen hund. jeg har min egen dagbok, og det er ganske gøy å gå bakover og lese hva vi har gjort, og gjerne se hva vi burde gjere mer av og mindre av..

(blir av og til litt sånn : hm... der var en periode med lite trenig, det var ikke bra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...