Gå til innhold
Hundesonen.no

Få henne til å komme tilbake med ballen/leken


Gronnis

Recommended Posts

Når jeg trener med Raja kaster jeg av og til en ball eller leke til henne siden hun syns det er kjempegøy. Men når hun har fått tak i den så stikker hun av med den, og da går det jo masse tid på å få den tilbake.

Så mitt spørsmål er hvordan hun kan komme tilbake med ballen etter hun i noen sekunder har moret seg med den? Ikke komme i utganstilling eller noe slikt, men bare komme mot meg til jeg er nær nok til å få tak i ballen/leken slik at hun da slipper den og hun kan få gobit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet hadde vi også før, og vi løste det ved å ha to baller med oss på trening. den ballen du har i hånda er som regel mer interresant en den hun selv løper rundt med. virker ikke det så får du prøve med 3 baller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det synes ikke hun da :( Hun liker best det hun har selv. Vil trene på at hun skal komme tilbake med ballen.

Men ingen som har forslag da??

Det problemet hadde vi også før, og vi løste det ved å ha to baller med oss på trening. den ballen du har i hånda er som regel mer interresant en den hun selv løper rundt med. virker ikke det så får du prøve med 3 baller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endret av Mod:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langline på så forhindrer du at hun stikker av. Finn noe som er attraktivt å bytte mot, om det er en annen ball, verdens deiligste godbit, en drakamp, hva som helst.

Ellers skaper det å kaste ball til gjetere mye unødvendig stress, jeg kaster bevisst sjeldent/aldri med min og vet mange andre med belgere/gjetere også unngår dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy og gøy.. Det trodde vi at våre hunder syntes og, men vi måtte få det inn med teskje :( at vi igrunnen bare trigget jaktatferden som vi i andre sammenhenger veldig gjerne ville ha bort!

Nå bruker jeg baller kun som objekter hun finner ved søk og som forsterker i denne sammenheng. Da får hun et kast og værsågod let etter neste! Til å begynne med "tok hun litt av" innimellom når jeg kastet ballen. Den neste hun fant, puttet jeg da i lomma og belønnet funnet med godbit istedenfor kast. Det blir ingen kast med ball, hvis den ikke leveres greit igjen, når jeg ber om det.

Er hun superivrig og jeg ser at hun slett ikke trenger å gire seg opp noe mer, hender det at funnet blir belønnet med et lite kast opp i lufta, slik at det ikke blir så mye løping og "jakt" ut av det. Nå kan jeg ikke huske sist hun beit meg i armen, eller stakk av med ballen, men hun måtte lære hva slags atferd jeg forventet av henne!

Utgangspunktet mitt for å ønske å bruke lek som forsterker, var at det ble vel mye godbiter en stund, så bikkja ble litt feit...

Nå har hun lært å både finne ball, levere den og få et kast som belønning for sin strålende innsats. Det hender nå at hun ikke gidder å "leke," men setter seg og venter på "værsågod" finn neste med en gang. Det å lete opp objektene er forsterkende i seg selv!

Baller er totalt fraværende i alle andre sammenhenger enn ved søkstrening. Hun får også et kast med ballen, når hun finner den bruskorken jeg har gjemt, eller andre ting.

Håper jeg har forklart nogenlunde greit hvordan jeg har løst tilsvarende problem, men ha i bakhodet at stress og jakt ikke nødvendigvis er det samme som moro. Moroa er det du som står for! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...