Gå til innhold
Hundesonen.no

Få henne til å komme tilbake med ballen/leken


Gronnis

Recommended Posts

Når jeg trener med Raja kaster jeg av og til en ball eller leke til henne siden hun syns det er kjempegøy. Men når hun har fått tak i den så stikker hun av med den, og da går det jo masse tid på å få den tilbake.

Så mitt spørsmål er hvordan hun kan komme tilbake med ballen etter hun i noen sekunder har moret seg med den? Ikke komme i utganstilling eller noe slikt, men bare komme mot meg til jeg er nær nok til å få tak i ballen/leken slik at hun da slipper den og hun kan få gobit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet hadde vi også før, og vi løste det ved å ha to baller med oss på trening. den ballen du har i hånda er som regel mer interresant en den hun selv løper rundt med. virker ikke det så får du prøve med 3 baller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det synes ikke hun da :( Hun liker best det hun har selv. Vil trene på at hun skal komme tilbake med ballen.

Men ingen som har forslag da??

Det problemet hadde vi også før, og vi løste det ved å ha to baller med oss på trening. den ballen du har i hånda er som regel mer interresant en den hun selv løper rundt med. virker ikke det så får du prøve med 3 baller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endret av Mod:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langline på så forhindrer du at hun stikker av. Finn noe som er attraktivt å bytte mot, om det er en annen ball, verdens deiligste godbit, en drakamp, hva som helst.

Ellers skaper det å kaste ball til gjetere mye unødvendig stress, jeg kaster bevisst sjeldent/aldri med min og vet mange andre med belgere/gjetere også unngår dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy og gøy.. Det trodde vi at våre hunder syntes og, men vi måtte få det inn med teskje :( at vi igrunnen bare trigget jaktatferden som vi i andre sammenhenger veldig gjerne ville ha bort!

Nå bruker jeg baller kun som objekter hun finner ved søk og som forsterker i denne sammenheng. Da får hun et kast og værsågod let etter neste! Til å begynne med "tok hun litt av" innimellom når jeg kastet ballen. Den neste hun fant, puttet jeg da i lomma og belønnet funnet med godbit istedenfor kast. Det blir ingen kast med ball, hvis den ikke leveres greit igjen, når jeg ber om det.

Er hun superivrig og jeg ser at hun slett ikke trenger å gire seg opp noe mer, hender det at funnet blir belønnet med et lite kast opp i lufta, slik at det ikke blir så mye løping og "jakt" ut av det. Nå kan jeg ikke huske sist hun beit meg i armen, eller stakk av med ballen, men hun måtte lære hva slags atferd jeg forventet av henne!

Utgangspunktet mitt for å ønske å bruke lek som forsterker, var at det ble vel mye godbiter en stund, så bikkja ble litt feit...

Nå har hun lært å både finne ball, levere den og få et kast som belønning for sin strålende innsats. Det hender nå at hun ikke gidder å "leke," men setter seg og venter på "værsågod" finn neste med en gang. Det å lete opp objektene er forsterkende i seg selv!

Baller er totalt fraværende i alle andre sammenhenger enn ved søkstrening. Hun får også et kast med ballen, når hun finner den bruskorken jeg har gjemt, eller andre ting.

Håper jeg har forklart nogenlunde greit hvordan jeg har løst tilsvarende problem, men ha i bakhodet at stress og jakt ikke nødvendigvis er det samme som moro. Moroa er det du som står for! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...