Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter litt...


Ulvinne

Recommended Posts

Ja, jeg lagde jo en "parodi" på at jeg hadde det så vondt hjemme for en stund siden. Så det er vel greit av meg og nevne at dette ikke er tull, tvert i mot mener jeg det seriøst selv om det høres dumt ut. :)

For en stund tilbake(ca 3 år) siden hadde jeg og min daværende samboer en schæfer som het Varg. Han ble påkjørt og døde som følger av dette da han var hos min eldre søster. Jeg elsket han som jeg ikke har elsket noen før...

Etter han ble påkjørt gikk jeg lenge og tenkte at han en dag ville komme tilbake til meg, som en annen hund. Hvis du skjønner? Han skulle være seg selv men i et annet format for og si det annerledes.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke helt har klart og slippe den tanken, men jeg går ikke og venter så mye som jeg gjorde før.

Jeg gjorde noe jeg synes var fælt noen mnd etter at han ble påkjørt. Jeg fikk meg en blandingsvalp(schæfer/mynde), og håpet om at denne valpen skulle være Varg var relativt stort. Høres kanskje teit ut for denne valpen var tispe, men hun hadde noen av de samme trekkene. Jeg klarte ikke og takle denne tispa og jeg måtte omplassere henne da hun var ca 6 mnd. (hun har det fint hos ny eier nå).

Jeg har tenkt på og få meg schæfer igjen, og jeg føler meg relativt klar til det.

Jeg har sett ganske mange schæfere og schæfer blandinger og har funnet ut at mange av de har noen av trekkene og adferdsmønsteret som Varg hadde, antakelig(har jeg tenkt) er det rett og slett slik en schæfer er. :(

Men nå tør jeg ikke få meg en ny hund. Jeg innbiller meg at jeg kanskje ikke vil klare og beholde den(de er stort sett mye mer aktive enn meg), og dessuten føler jeg at jeg ikke har fotjent det. Jeg har jo KAisa noe jeg er veeldig glad for, men likevel..

Det begynner og ta på meg litt dette.

Jeg sliter med paranoia(vet ikke om det er feil av meg og legge ut om det her?). Og "litt annet".

Som følger av det er det mange tanker jeg gjør meg i løpet av en dag(ting jeg ikke vil beskrive her), og jeg har tenkt tanken på og kanskje bli kjent med noen som har de samme problemene. Eller som har forståelse for det.

Jeg har ei god venninne, men likevel er ikke forholdet oss i mellom slik at jeg søker trygghet hos henne.

Jeg pleide og søke trygghet hos hundene mine, men jeg føler nå at det blir feil, det er tross alt jeg som skal passe på at hundene mine føler seg trygge.

Jeg har tenkt tanken og kanskje legge ut en annonse på dyrenett e.l og søke etter tur kamerater, og med det samm skrive kort om hva jeg sliter med osv.. Men, mange(inkludert meg selv) blir gjerne litt skremt av og lese om fremmede mennesker som har det slik. Man blir sett på som gal. Jeg er kanskje gal, men jeg er absolutt ikke i stand til og gjøre noen noe vondt. Men det kan ikke noen som ikke kjenner meg vite.

Noen som har noen tips til dette?

Er ikke helt sikker på hvorfor jeg skriver dette her, følte vel egentlig bare for og få det ut litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen skam å slite psykisk!

Absolutt ikke, og du er ikke den eneste miss. Jeg har kuttet ut kontakt med min farmor fordi hun mener mine problemer er en skam.

Hadde du bodd nærmere meg så hadde jeg gjerne gått tur med deg!! Du får flytte til Drammen, som du snakket om ;) Har veldig lyst til på venninner som deler min interesse for hund. Jeg orker rett og slett ikke være med mennesker som ikke er opptatt av hund, fordi det er alt jeg tenker på og snakker om :) Så det blir litt upraktisk med venninner som kun tenker festing og f.eks gutter.

Tror også en hund ville fått det veldig bra hos deg! Vet du bryr deg mye om Kaisa.

Aktivitetsnivået ditt kan du trene opp. Er ikke gjort i løpet av en uke å bli skikkelig aktiv.

:(

Det går nok bra, ser du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor i akershus du bor jeg. Men jeg hadde gjerne hvert en turkamerat.

Jeg har kanskje ikke samme "problemet"(om jeg kan kalle det det), men sliter litt med tanker, og div ting (som kanksje ikke egner seg å legge ut her).

Om aktivitetsnivået ditt ikke er så høyt gjør ingen verdens ting, jeg orker selv ikke å gå laaange turer, jogge eller noe sånt, men aktiviserer hunden min på en annen måte i tillegg til de vanlige turene. Og dette fungerer veldig bra. Jeg skaffet meg hund for egentlig å slippe å tenke på alt mulig som jeg går å tenker på, kanskje litt egoistisk (ikke vet jeg). Men det viktigste er vel at hunden kan få et godt hjem, og tviler ikke i det heltatt på at en hund til ikke kan trives hos deg (håper dette ble riktig skrevet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor i akershus du bor jeg. Men jeg hadde gjerne hvert en turkamerat.

Jeg har kanskje ikke samme "problemet"(om jeg kan kalle det det), men sliter litt med tanker, og div ting (som kanksje ikke egner seg å legge ut her).

Om aktivitetsnivået ditt ikke er så høyt gjør ingen verdens ting, jeg orker selv ikke å gå laaange turer, jogge eller noe sånt, men aktiviserer hunden min på en annen måte i tillegg til de vanlige turene. Og dette fungerer veldig bra. Jeg skaffet meg hund for egentlig å slippe å tenke på alt mulig som jeg går å tenker på, kanskje litt egoistisk (ikke vet jeg). Men det viktigste er vel at hunden kan få et godt hjem, og tviler ikke i det heltatt på at en hund til ikke kan trives hos deg (håper dette ble riktig skrevet).

Hmm.. ca 20 minutter unna deg ser jeg. :( Nes kommune, hvis det sier deg noe?

Jeg skaffet meg også hund for og slippe og tenke så mye, dessverre funker det ikke så bra og jeg får dobbelt så dårlig samvittighet da jeg ikke har overskudd til og gå ut med Kaisa. Nå er jeg i tillegg forkjøla da så.. :rolleyes:

Jeg innbiller meg(uten og være innbilsk) at en hund til antakelig hadde trivdes her. PRoblemet mitt er at jeg føler jeg ikke frtjener det. Samtidig tenker jeg litt sånn at Kaisa kanskje hadde hatt godt av det, da har hun jo en leke kamerat og de kan aktivisere seg litt selv også gjennom lek osv.. Men samtidig vet jeg ikke om hun vil like det. Hun kan være ganske sær og da jeg hadde en hund inne til omplassering virket hun ganske frnøyd da han var ute av huset. Nå var han ganske "stri" og krevde mye oppmerksomhet da men..

Er ikke så lett og finne ut hva som er best for alle, så jeg tar gjerne i mot tips om akkurat det. ;)

Tusen takk for koselige tilbakemeldinger så langt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser hva du har skrevet, ligner det veldi mye på hva jeg tenker og føler..

Jeg måtte avlive hunden min i mars i år, da hadde jeg hatt den i nesten 8 år.. Han led mye mentalt og dette smittet mye over på meg i tilleg til at jeg slet veldi mye me at vi hadde flyttet fra hjemmstedet mitt..

I fjor vår stakk hunden vår av og lagde 5 nydeli valper (med hunden til venninda mi, det var hans bestevenn) Da det ikke funket med den ene valpekjøperen fikk jeg valpen, etter å ha overtalt min mor. Jeg hadde han bare rundt en uke. Jeg fikk den da den var 5 mnd, og vi kjente verandre veldi godt fra før.Han tilpasset seg etter bare noen timer og jeg elsket han kjempe mye. Men det var noe ved meg som ikke fikk meg til å beholde han, han vart opplasert og har det kjempe bra nå :) Jeg angrer fortsatt på at jeg ga han fra meg selv om det er nesten 7 mnd siden.

Noen dager før vi avlivet min hund Aron så hentet vi en schæfer tispe som jeg trodde skulle hjelpe meg å komme fortere over tapet av Aron. Men der tok jeg grundi feil, hun viste seg å være litt agressiv og sånn, så vi måtte gi fra oss henne igjen. Og etter det har jeg slitt mye mer en jeg har gjort før.

Jeg har hele tiden lurt på om jeg greide å få en ny hund, og om jeg var verdi nok. Jeg føler nå at jeg ikke tok nok vare på Aron, men det er ingenting jeg kan gjøre med det nå. Og etter at jeg ikke har greid dette med disse to andre hundene føler jeg bare som en fiasko. Men jeg har nå bestemt meg for å ikke tenke sånn lengre.

For ca to uker siden var jeg å så på noen blandingsvalper, jeg valgte ut den jeg trodde kunne passe meg best og reserverte den. Og nå skal jeg hente den i morgen, han skal hete Bono forresten. Og denne gangen har jeg bestemt meg for at det skal gå bra. Den kommer ikke til å bli som Aron ( da han allerede var mentalt plaget da jeg fikk han) og heller ikke som schæfertispa jeg hadde hos meg (da det var de forge eigerne sin feil). Den kommer til å bli perfekt. Det har jeg bestemt meg for og slik blir det.

Håper dette ikke ble sånn at folk ikke forstod det og at folk ikke tenker at jeg er helt mongo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hva tenker du på da: skaffe valp eller en unghund/voksen?

for om du sku hatt en omplasseringshund, kanskje du kunne avtalt og la de hundene være sammen, om du kom dit litt eller den var hos dere. Og sett hvordan det ville fungert?! jeg er litt usikker hvordan sånn omplasseringsprosses foregår, men er vel enklere å gjøre dette om det er privat person som omplasserer også.

Hadde jeg hatt lappen så skulle jeg kommet. Så når jeg får den (en vakker dag) så kan vi bli tur kamerater :)

Sånn jeg tenker med rex også, det me å skaffe en hund til,. så de kan aktivisere hverandre, og tror rex egentlig roer seg bedre om det hadde hvert flere her. Han blir fort veldig hyper om vi får besøk av bikje, men om det går en stund så roer han seg, og det klarer han ikke nå...

Samme ser jeg nåe jeg trener med andre, (har latt di løpe litt i hallen sammen), og han roer seg fort, og klarer å begrense seg mye mer.

Problemet her er vel at foreldrene mine aldri ville latt meg kjøpe en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg kan gå tur jeg også, om det ikke er noe krav med paranoia da.

Bor delvis i Enebakk og delvis Oslo, men kan fint ta bussen til steder - bare det ikke er så innmari langt borte.

Gale folk er jeg ikke noe redd for :)

hva definerer du som gal da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva definerer du som gal da?

Hun skrev:

Jeg har tenkt tanken og kanskje legge ut en annonse på dyrenett e.l og søke etter tur kamerater, og med det samm skrive kort om hva jeg sliter med osv.. Men, mange(inkludert meg selv) blir gjerne litt skremt av og lese om fremmede mennesker som har det slik. Man blir sett på som gal. Jeg er kanskje gal, men jeg er absolutt ikke i stand til og gjøre noen noe vondt. Men det kan ikke noen som ikke kjenner meg vite.

Om jeg skriver 'gal' da, skjønner du det da?

Det jeg skulle fram til var at jeg ikke er noe særlig redd for folk som blir sett på som 'gale' - med unntak selvfølgelig.

Massemordere bla. ser jeg på som gale/syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hun skrev:

Om jeg skriver 'gal' da, skjønner du det da?

Det jeg skulle fram til var at jeg ikke er noe særlig redd for folk som blir sett på som 'gale' - med unntak selvfølgelig.

Massemordere bla. ser jeg på som gale/syke.

Oki :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...