Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hunder her som er redde for "døde" ting?


meg123

Recommended Posts

Golden jenta mi er og har vært redd for "døde" ting fra jeg fikk henne som 6 uker gammel valp. Hun synes det er fryktelig skummelt med plastposer,alt som skramler,statuer!!(klarer ikke å avreagere ordentlig på dem)hvis ting(eks jakker) henger på et annet sted som det pleier å henge osv.

Har hørt fra dag 1 at "det er typisk retrievere" å reagere på sånne teite ting.

Men ingen har noen formening om hvordan jeg kan få henne trygg på det...

Har prøvd å overse henne når hu skvetter rundt,har prøvd å avlede med lek,har tatt henne på fanget å jobba rolig med henne. Har holdt henne i bånd å latt henne "face" det som er "farlig",men ingenting funker. Har ALDRI trøstet henne på noen måte. Den andre hunden kan gjerne gå å fks legge seg på det som skrangler,sitte rolig ved siden av nesten som at han skal vise henne at dette er jo ikke farlig,men nei,ikke engang "bruttern" kan hjelpe med detta.

Noen her som har opplevd detta før??El som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går bort til tingen, tar borti den og står der til Ero kommer bort å lukter. I begynnelsen når han var valp kunne jeg stå lenge ved en ting før Ero kom, men nå skjønner han ganske fort de gangene han er redd noe at det ikke er farlig når jeg er der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er min golden og :lol: Kan finne på å bli redd alt mulig, men jeg pleier å stå i nærheten av det hun er redd til hun innser at det ikke er farlig... godbiter vil hun ikke ha...men ros får hun!

:D begynner å lure på om detta er et "goldensyndrom"har hørt så mange som har golden som har elller opplever at golden er så redd for dissa"døde" tinga :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :lol:

Hmmm,godt forslag. Det skal jeg prøve! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Prøvd alt! :lol: Men jobber hver dag med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...