Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hunder her som er redde for "døde" ting?


meg123

Recommended Posts

Golden jenta mi er og har vært redd for "døde" ting fra jeg fikk henne som 6 uker gammel valp. Hun synes det er fryktelig skummelt med plastposer,alt som skramler,statuer!!(klarer ikke å avreagere ordentlig på dem)hvis ting(eks jakker) henger på et annet sted som det pleier å henge osv.

Har hørt fra dag 1 at "det er typisk retrievere" å reagere på sånne teite ting.

Men ingen har noen formening om hvordan jeg kan få henne trygg på det...

Har prøvd å overse henne når hu skvetter rundt,har prøvd å avlede med lek,har tatt henne på fanget å jobba rolig med henne. Har holdt henne i bånd å latt henne "face" det som er "farlig",men ingenting funker. Har ALDRI trøstet henne på noen måte. Den andre hunden kan gjerne gå å fks legge seg på det som skrangler,sitte rolig ved siden av nesten som at han skal vise henne at dette er jo ikke farlig,men nei,ikke engang "bruttern" kan hjelpe med detta.

Noen her som har opplevd detta før??El som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går bort til tingen, tar borti den og står der til Ero kommer bort å lukter. I begynnelsen når han var valp kunne jeg stå lenge ved en ting før Ero kom, men nå skjønner han ganske fort de gangene han er redd noe at det ikke er farlig når jeg er der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er min golden og :lol: Kan finne på å bli redd alt mulig, men jeg pleier å stå i nærheten av det hun er redd til hun innser at det ikke er farlig... godbiter vil hun ikke ha...men ros får hun!

:D begynner å lure på om detta er et "goldensyndrom"har hørt så mange som har golden som har elller opplever at golden er så redd for dissa"døde" tinga :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :lol:

Hmmm,godt forslag. Det skal jeg prøve! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Prøvd alt! :lol: Men jobber hver dag med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...