Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har hunder her som er redde for "døde" ting?


meg123

Recommended Posts

Golden jenta mi er og har vært redd for "døde" ting fra jeg fikk henne som 6 uker gammel valp. Hun synes det er fryktelig skummelt med plastposer,alt som skramler,statuer!!(klarer ikke å avreagere ordentlig på dem)hvis ting(eks jakker) henger på et annet sted som det pleier å henge osv.

Har hørt fra dag 1 at "det er typisk retrievere" å reagere på sånne teite ting.

Men ingen har noen formening om hvordan jeg kan få henne trygg på det...

Har prøvd å overse henne når hu skvetter rundt,har prøvd å avlede med lek,har tatt henne på fanget å jobba rolig med henne. Har holdt henne i bånd å latt henne "face" det som er "farlig",men ingenting funker. Har ALDRI trøstet henne på noen måte. Den andre hunden kan gjerne gå å fks legge seg på det som skrangler,sitte rolig ved siden av nesten som at han skal vise henne at dette er jo ikke farlig,men nei,ikke engang "bruttern" kan hjelpe med detta.

Noen her som har opplevd detta før??El som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går bort til tingen, tar borti den og står der til Ero kommer bort å lukter. I begynnelsen når han var valp kunne jeg stå lenge ved en ting før Ero kom, men nå skjønner han ganske fort de gangene han er redd noe at det ikke er farlig når jeg er der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er min golden og :lol: Kan finne på å bli redd alt mulig, men jeg pleier å stå i nærheten av det hun er redd til hun innser at det ikke er farlig... godbiter vil hun ikke ha...men ros får hun!

:D begynner å lure på om detta er et "goldensyndrom"har hørt så mange som har golden som har elller opplever at golden er så redd for dissa"døde" tinga :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gjør det på "steinaldervis"! jeg går bort til gjenstanden, som den råbarske sjefen jeg er,sparker hardt i den eller tråkker på den.Da ser hunden at den er død, og jeg store helt var den som gjorde det.Byttet er mittSå lokker jeg henrik bort sånn at han kan se at den er heeelt død..

ros og kos og godbit.

Jeg tror jeg har en del plastikk og søppeldunk monstres liv på samvittigheten.

skrulle, det er meg.. :lol:

Hmmm,godt forslag. Det skal jeg prøve! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å forsterke v/passering?

Regner med at du kan se ting du regner med at hun vil reagere på litt før hun ser det, kanskje.. Sett navn på det og inn med godbiten på trygg avstand til å begynne med. Så litt nærmere før benevning og godbit, så enda nærmere osv. Etter hvert får hun ros og godbit i det du passerer posen eller hva det er, ganske nær. Du kan bruke det samme prinsippet hvis hun skvetter til av et eller annet som kommer plutselig på også. Trekk henne unna (uten å si noe) til hun er utenfor "stress - sonen". Få henne i "sette seg". Ros og godbit. Så litt nærmere etc. Vet at det kan være en fare for at man ved litt feil bruk av denne metoden, kan bekrefte for hunden at situasjonen er farlig istedenfor å trene den til å mestre situasjonen. Men er du flink til å time forsterkerformidling, slik at enhver mestring blir forsterket og kriteriene økes gradvis, tror jeg kanskje dette kan være noe å prøve.

Målet her er at hun skal kunne passere det meste som en selvfølge, ikke sant?

Lykke til!

Prøvd alt! :lol: Men jobber hver dag med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...