Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens øye


Marthe

Recommended Posts

Jeg mener å ha lest at hundens øyne oppfatter omtrent de samme fargene som en fargeblind person sine, altså at de har problemer med å skille rødt og grønt og rødtoner og grønntoner fra hverandre. Mange tror at om man har en oransje dummy, så er det lettere for hunden å finne den i skogen enn f.eks. en blå en, mens det faktisk er motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av søsteren min har en bearded collie med et brunt og et blått øye, og de sier at den ser svart-hvitt pga. de forskjellige øyefargene. Vet ikke om det stemmer.

Selv har jeg alltid trodd, som vipsen nevnte, at de er rødgrønn-fargeblinde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved hjelp av litt googling fant jeg denne artikkelen.

Interessant lesestoff, for de som ikke gidder å lese så sier de at hunder har fargesyn, men vi vet ikke helt hvor mye farger de ser og at det er viktigere ting med synet deres enn at de ser farger. De ser feks bedre enn oss i mørket (men det viste vel de fleste kanskje?):barfy:

Edit: ps. tror ikke en hund ser sorthvitt bare fordi den har et brunt og et blått øye, det er bare fargen på øyet. Er en god del hunder som har forskjellige farger på øynene (bla. aussien min), og jeg tror ikke at de ikke ser i farger av den grunn...

Edit2: Får ikke linken til å funke, men adressen er: http://www.norsknatur.no/lesestoff/fauna/xxxxx.htm usj... det skal stå h u n d 1 (sammenhengende, det forsvant når jeg skrev det normalt..)der det nå står "xxxxx".....

Edit3: (nå er jeg ferdig...*ler*) fant denne artikkelen også: http://www.netdyredoktor.dk/sw27154.asp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: ps. tror ikke en hund ser sorthvitt bare fordi den har et brunt og et blått øye, det er bare fargen på øyet. Er en god del hunder som har forskjellige farger på øynene (bla. aussien min), og jeg tror ikke at de ikke ser i farger av den grunn...

Nei det var det jeg også trodde.

Syntes det hørtes litt rart ut da søsteren min fortalte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...