Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper som tisser med ett bakben opp !


Yuna

Recommended Posts

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund ;)

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka tisser med bakfoten løftet, Småen gjør det litt når hun løper, Aiwa har aldri gjort det.

Tinka er gjerne en smule dominant med tanke på at hvis de to andre tisser så skal hun på død og liv altid tisse over, men noe aggresiv mot andre tisper er hun så absolutt ikke ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla prøver, men det er visst ikke så lett. Det ser utrolig dumt ut når hun setter seg og strever med å holde det ene benet over bakken.

Hun er ikke dominant og underkaster seg for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er veldig dominant tispe, hun tisser med det ene bak benet opp som en hannhund og hun kan finne på å markere på stolper også. ;)

Hun har også noen ganger tendens til å ville knurre og sparke over der hun tisser/markerer, men det får hun ikke gjøre så jeg av leder hun fra den adferden. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe som løfter beinet og markerer. Hun er ikke dominant, men hun skulle nok gjerne ønsket hun var det.. Komplisert greie, for hun har gått fra å være under i rang, til å være eldste tispa og høyere i rang.. Minsten driver (forhåpentligvis) å får løpetid, og om hun tisser, må Dinersen tisse over.. Men jeg ser ikke på henne som en dominant tispe allikevel, til det er hun for myk og "underkastende" om hun møter ei tispe som er mer dominant.. Hun er bare en wannabe som prøver ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila driver også med det der.. Ser jo helt dust ut der hun løfter beinet, hun løfter heldigvis bare det ene da.. ;) Hun har prøvd noen ganger å sparke bakut og knurre men hver gang har hun fått en pinne eller noe annet opp i magen så hun har hylt så hun sluttet kjapt med det...! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt jeg, men har bestandig tenkt at de tispene som "tisser høyest" er wannabe dominant.. Frøkna mi er fryktelig selvsikker på/i alt, og i settergjengen hjemme er hun øverste i flokken. Hun tisser med alle bena plantet i bakken, mens de andre prøver å tisse med ett eller flere bakbein opp. Siden jeg ikke har studert denne atferden så vet jeg ikke, men er bare det jeg bestandig har trodd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuna tisser hver eneste gang med et bakben opp, enten det er på en stolpe eller bare rett på gresset. Noe som gjør at folk antar at hun er hannhund :barfy:

Dette er sikkert et tegn på høy selvtillit, dominanse eller markering av revi, eller alle tre ting! Er sikkert vanlig for noen tisper å gjøre, men har aldri selv møtt noen som har samme tendensen!

Er sikkert andre her med tispe som deler min forundring ?

Skal det ikke være likestilling i dag da ? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...