Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dine hundeønsker forandret seg mye?


tm100021

Recommended Posts

Egentlig ikke. Har alltid vært forelsket i Basenjien, og dette ble min første hund da jeg var 14. Nå klarer jeg ikke å forestille meg et liv uten disse utspekulerte sjarmørene. En hund er en hund, en Basenji er en Basenji, for meg kan det nesten ikke sammenlignes :) (Så skiller da Basenjien seg fra de fleste andre hunder på mer enn en måte)

Men det finnes jo mange andre flotte raser også, da, men kan (nesten) med sikkerhet si at jeg alltid vil ha en Basenji.

Jeg har med andre ord funnet min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jaja Loke, da kan du trygt kjøpe deg boxer nå ihvertfall. Eller en SnowBoxer, da det er de jeg vet mest om. I klubben vår er vel eldste medlemmet nå 12 år, og vi har flere seniorer :) NSBK har vel ca 70 medlemmer, vi er en liten klubb, men det er svært lite HD og spondylose ute og går. Kommer nok veldig an på hvilken oppdretter man kjøper fra også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh ja da.. alt fra Chihuahua til Grand danois...

Vært igjenom rase boka og har vel hatt lyst på alle rasene nesten som jeg har blad gjenom i alle disse rasebøkene jeg har kommet over.

Amstaff og pomeranien er vel en av de rasene jeg har hatt veldig lyst på og blitt fasinert av. Og langhårs collie. Og så klart Yorkshire Terrier som jeg også har, bor hjemme hos mamma og pappa.

Så kom jo også da Boxern som tok meg med storm!

Men jeg syntes det er veldig mye raser jeg ønker og lære mere om som Amerikan Akita, Alaskan Malamut, Pomeranien, Yorkshire Terrier, Pointer, Collie lang og kort hår ++ Da mener jeg og lære rasestandarden og om rasen generelt.

Boxer er så klart aller høyest prioritert! Og det er rasen jeg ønsker og satse på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååå, jeg klarer ikke huske alle hundene jeg har hatt lyst på... men tror det først var en cocker spaniel

- old english sheepdog

- collie

- shetland sheepdog

- whippet

- borzoi

- greyhound

- chihuahua

- mops

- tibetansk spaniel

osv. har kanskje ønsket meg 3 fjerdedeler av hundene i hundeleksikonet:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var liten ville jeg først ha beagle. (men det forandret seg raskt da jeg fant ut at de var jakthunder).

Etter det var det japansk spisshund. Og selvfølgelig syntes jeg

Jeg har alltid villet ha Border Collie, men jeg visste jo ikke så mye om dem, men syntes utseendet var så fint. (nå tror jeg de er litt krevende)

Har også syntes settere var fine, (engelske) men nå syns jeg heller irske er mye finere.

(men etter en hund som var mest engelsk setter og litt to andre raser har jeg funnet ut at de er litt "vimsete" for meg, enda hunden min var verdens beste, flink på alle måter! Men siden han bare var kanskje 2/3 setter så ville jeg aldri hatt en setter nå!)

Etter det var det Rhodesian ridgeback, rottweiler<3, svensk/dansk gårdshund, dalmantiner og münsterländer=)

Etter det har det alltid vært Golden retriever og andre retrievere( flat, labrador og litt toller) og etterhvert kooikerhund(men den vet jeg enda litt lite om), men nå vil jeg helst ha en Flat<3. D :wub: Tror nok flat vil passe meg perfekt!

Veldig mange hunder jeg ville ha meg=P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Her har det forandret seg en del. Da jeg var liten ville jeg ha 'alle' rasene. Det begynte med en sort elghund som jeg pleide å gå tur med nesten hver dag etter skolen. Hadde sååå lyst på en sånn. Deretter har jeg passet retrievere, disse likte jeg ikke noe særlig, syntes de var kjedelige. Men de var jo sånn typiske sofagriser, så det er nok ikke så rart. Passet også dobermann, saluki, afghansk mynde, collie, schaefer, labrador, irsk setter + sikkert mange andre som jeg ikke husker. Alle de sistnevnte unntatt labrador var raser jeg ønsket meg. Da var jeg jo liten og visste veldig lite om hva forskjellige raser krevde. :rolleyes: Dobermannen var ekstra hendig siden det første den gjorde var å hoppe rett på den 'teite' lillesøstra mi så hun datt rett i bakken. :devilbanana: Doberdamen ville bare kose, og det gikk bra med søstra mi altså. :P

Anyway.. Da jeg flyttet der jeg bor nå og møtte naboens to pointere, Aya og Canto, ble jeg helt lost. De var noe av det flotteste jeg noen gang hadde sett. De var også utrolig trivelige, og lette å ha med å gjøre. Da jeg og gubben var med eieren og slapp dem i en dal første gangen, sto jeg bare å måpte. Det følte nesten som om jorden ristet under de muskuløse dyra som tordnet avgårde nedover bakkene. :P:( Da visste jeg at pointer sto svært høyt på lista.

Da naboen fortalte om en voksen pointer som skulle selges, bestemte jeg meg for å selge alle rundt 30 kaninene mine og kjøpe hunden. Det har jeg ikke angret på. Han er alt man kan ønske seg i en hund og litt til. :P

Vorsteher har gubben ønsket seg siden han var liten gutt. Og slik ble det også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde veldig lyst på golden retriever når jeg var liten. Så ville jeg ha border collie. Også syntes jeg saluki var stygge, men nå synes jeg de er pene. Da kunne jeg ingenting om rasene. Og når vi bestemte oss for å kjøpe hund skulle jeg ha chihuahua. Jeg begynte å lese om rasen og fant ut at den var perfekt til meg. Men så kom jeg over papillon, og det ble papillon på meg. Jeg angrer absolutt ikke.

Puddel var jeg ikke så glad i før, men nå liker jeg dem kjempe godt!

Hund nr. 2 blir shetland sheepdog. Men cavalier og chihuahua står høyt oppe på ønskelista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...