Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dine hundeønsker forandret seg mye?


tm100021

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig ikke. Har alltid vært forelsket i Basenjien, og dette ble min første hund da jeg var 14. Nå klarer jeg ikke å forestille meg et liv uten disse utspekulerte sjarmørene. En hund er en hund, en Basenji er en Basenji, for meg kan det nesten ikke sammenlignes :) (Så skiller da Basenjien seg fra de fleste andre hunder på mer enn en måte)

Men det finnes jo mange andre flotte raser også, da, men kan (nesten) med sikkerhet si at jeg alltid vil ha en Basenji.

Jeg har med andre ord funnet min rase.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jaja Loke, da kan du trygt kjøpe deg boxer nå ihvertfall. Eller en SnowBoxer, da det er de jeg vet mest om. I klubben vår er vel eldste medlemmet nå 12 år, og vi har flere seniorer :) NSBK har vel ca 70 medlemmer, vi er en liten klubb, men det er svært lite HD og spondylose ute og går. Kommer nok veldig an på hvilken oppdretter man kjøper fra også ;)

Skrevet

Åh ja da.. alt fra Chihuahua til Grand danois...

Vært igjenom rase boka og har vel hatt lyst på alle rasene nesten som jeg har blad gjenom i alle disse rasebøkene jeg har kommet over.

Amstaff og pomeranien er vel en av de rasene jeg har hatt veldig lyst på og blitt fasinert av. Og langhårs collie. Og så klart Yorkshire Terrier som jeg også har, bor hjemme hos mamma og pappa.

Så kom jo også da Boxern som tok meg med storm!

Men jeg syntes det er veldig mye raser jeg ønker og lære mere om som Amerikan Akita, Alaskan Malamut, Pomeranien, Yorkshire Terrier, Pointer, Collie lang og kort hår ++ Da mener jeg og lære rasestandarden og om rasen generelt.

Boxer er så klart aller høyest prioritert! Og det er rasen jeg ønsker og satse på!

Skrevet

åååå, jeg klarer ikke huske alle hundene jeg har hatt lyst på... men tror det først var en cocker spaniel

- old english sheepdog

- collie

- shetland sheepdog

- whippet

- borzoi

- greyhound

- chihuahua

- mops

- tibetansk spaniel

osv. har kanskje ønsket meg 3 fjerdedeler av hundene i hundeleksikonet:P

Skrevet

Når jeg var liten ville jeg først ha beagle. (men det forandret seg raskt da jeg fant ut at de var jakthunder).

Etter det var det japansk spisshund. Og selvfølgelig syntes jeg

Jeg har alltid villet ha Border Collie, men jeg visste jo ikke så mye om dem, men syntes utseendet var så fint. (nå tror jeg de er litt krevende)

Har også syntes settere var fine, (engelske) men nå syns jeg heller irske er mye finere.

(men etter en hund som var mest engelsk setter og litt to andre raser har jeg funnet ut at de er litt "vimsete" for meg, enda hunden min var verdens beste, flink på alle måter! Men siden han bare var kanskje 2/3 setter så ville jeg aldri hatt en setter nå!)

Etter det var det Rhodesian ridgeback, rottweiler<3, svensk/dansk gårdshund, dalmantiner og münsterländer=)

Etter det har det alltid vært Golden retriever og andre retrievere( flat, labrador og litt toller) og etterhvert kooikerhund(men den vet jeg enda litt lite om), men nå vil jeg helst ha en Flat<3. D :wub: Tror nok flat vil passe meg perfekt!

Veldig mange hunder jeg ville ha meg=P

Skrevet

Nei, det har ikke forandret seg.

Hunden min har oppfylt forventingene, og mer til. Neste hund blir en Border Terrier. Det er i grunn slik det alltid har vært:

1. Parson Russell terrier

2. Border Terrier

:wub:

  • 5 weeks later...
Skrevet

Her har det forandret seg en del. Da jeg var liten ville jeg ha 'alle' rasene. Det begynte med en sort elghund som jeg pleide å gå tur med nesten hver dag etter skolen. Hadde sååå lyst på en sånn. Deretter har jeg passet retrievere, disse likte jeg ikke noe særlig, syntes de var kjedelige. Men de var jo sånn typiske sofagriser, så det er nok ikke så rart. Passet også dobermann, saluki, afghansk mynde, collie, schaefer, labrador, irsk setter + sikkert mange andre som jeg ikke husker. Alle de sistnevnte unntatt labrador var raser jeg ønsket meg. Da var jeg jo liten og visste veldig lite om hva forskjellige raser krevde. :rolleyes: Dobermannen var ekstra hendig siden det første den gjorde var å hoppe rett på den 'teite' lillesøstra mi så hun datt rett i bakken. :devilbanana: Doberdamen ville bare kose, og det gikk bra med søstra mi altså. :P

Anyway.. Da jeg flyttet der jeg bor nå og møtte naboens to pointere, Aya og Canto, ble jeg helt lost. De var noe av det flotteste jeg noen gang hadde sett. De var også utrolig trivelige, og lette å ha med å gjøre. Da jeg og gubben var med eieren og slapp dem i en dal første gangen, sto jeg bare å måpte. Det følte nesten som om jorden ristet under de muskuløse dyra som tordnet avgårde nedover bakkene. :P:( Da visste jeg at pointer sto svært høyt på lista.

Da naboen fortalte om en voksen pointer som skulle selges, bestemte jeg meg for å selge alle rundt 30 kaninene mine og kjøpe hunden. Det har jeg ikke angret på. Han er alt man kan ønske seg i en hund og litt til. :P

Vorsteher har gubben ønsket seg siden han var liten gutt. Og slik ble det også. :P

Skrevet

Jeg hadde veldig lyst på golden retriever når jeg var liten. Så ville jeg ha border collie. Også syntes jeg saluki var stygge, men nå synes jeg de er pene. Da kunne jeg ingenting om rasene. Og når vi bestemte oss for å kjøpe hund skulle jeg ha chihuahua. Jeg begynte å lese om rasen og fant ut at den var perfekt til meg. Men så kom jeg over papillon, og det ble papillon på meg. Jeg angrer absolutt ikke.

Puddel var jeg ikke så glad i før, men nå liker jeg dem kjempe godt!

Hund nr. 2 blir shetland sheepdog. Men cavalier og chihuahua står høyt oppe på ønskelista.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...