Språk og passering!

[ida]

På slutten av vår tur i skogen i dag gikk vi langs en gangvei. Jeg var gjennomvåt på begge beina fordi jeg selvfølgelig hadde plumpa gjennom snøen og ned i en myr. Det surkla isvann mellom tærne og jeg var sånn passe blid etter å ha gått sånn den siste timen! Ut av skogen foran oss kommer det plutselig to mennesker med hver sin hund. Først går en mann med en schaefertispe. Hun tilter helt og han løfter henne opp etter halsbåndet. Slik står de da sånn ca tjue meter innpå stien og jeg ser at hunden er i ferd med å vri seg ut av halsbåndet mens hun bråker det hun makter. Den lille prinsessa mi er ikke akkurat kjent for å takke nei til en sånn utfordring, men vi jobber med saken. Så mens jeg sto og gravde etter godbit og lurte på om vi skulle våge oss forbi, satte hun seg på plass, som seg hør og bør, når man venter på instruks. Så jeg bare gikk jeg, med Fibi klistret til venstre bein og full kontakt. Hun overså beistet totalt! Hm. Kanskje vi skulle begynne på lydighet.

[Nina]

Så herlig da, det er mer enn man kan si om mitt bikkjedyr

[Henriette]

oj:) dette er jo super bra:)

donny viser bust og er tøffere en toget når vi møter hunder... men får han hilse går det vanlivis bra

[ida]

Jeg var slett ikke sikker jeg heller! Hadde nok ikke gått like greit om den andre hunden var nærmere! Dette var ikke en hilsbar hund! Bevaremegvel!