Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

Det har oppstått en noe småirriterende greie her hos oss.

Saken er at bikkja ganske ofte nå om dagen ligger og små-knurrer, sånn dyp illevarslende brumling fra langt nedi magen. Skikkelig motbydelig å høre på. Jeg skjønner at det er "noe" hun reagerer på, så det kommer ikke ut av det "blå", liksom. Det er noe på utsiden av huset som fanger interessen, og hun er helt fiksert i blikket mot der påvirkningen kommer fra og har øra på stilk. Enten er det noen som går forbi på vegen nedenfor, eller andre ganger på "noe" oppi skogen bak huset. Hun har ikke direkte utsyn, så det hele går på lukt, evt lyder. Det ferdes en del rådyr og katter i skogen bak huset, og hun senser nok deres nærvær på en eller annen måte. Hun har alltid vært sensitiv for slikt, men før var hun mer oppfarende og bjeffet.

Jeg formoder det er vokting hun driver med, og at voktingen har et litt mer modent uttrykk enn da hun var yngre. Kan se det på hele bikkja sitt kroppsuttrykk (lavere hale, dypere røst , fremoverlent holdning -og i det hele tatt...) Men jeg har hele veien vært innmari påpasselig med disse voktertendensene da rasen har lett for det. Hun fratas så godt som det lar seg gjøre enhver mulighet til å vokte eiendom eller annet, sånn har det vært hele veien. Ute går det veldig greit. Det er innomhus som er problemet

Jeg har fått en stygg uvane med å gi oppmerksomhet på dette i form av å be henne slutte (noe hun som regel gjør) og får beskjed om å legge seg igjen. Men noe stort bedre blir det ikke. Synes heller vi har fått en økning av tendensene

Skulle jo tro at bryting av adferden skulle fungere best på vokting, det heller enn ignorering. Men jeg blir nå veldig usikker jeg da...

Kanskje kan jeg ikke forvente å bli helt kvitt voktinga? Vi som bor sammen med bikkja kan lære oss å leve med dette. Men folk som ikke er hundevante synes jo det er ubehagelig at ei bikkje ligger og knurrer og brumler på denne måten (hun er grov i målet til å være ei lita jente). Skulle derfor gjerne fått dempet dette noe...

Noen med lignende erfaringer som har noe å meddele? :)

Skrevet

Vet ikke om jeg har så mange råd til deg, du virker å ha tenkt på det meste, men her er min erfaring med vokting.

Jeg har hatt to hunder som voktet overdrevent.En toller og en belger..Tolleren voktet pga stress og smerter, Gronnisen voktet av usikkerhet og fordi han var kontrollfreak.Nå var ingen av de noe særlig til å knurre, det var heller panisk gneldring til alle døgnets tider bare en mus klødde seg i øret .Det jeg til slutt gjorde med Belgeren var å "sjekke" hva det var han varslet for og å rose han for å si fra, før jeg jeg sa "nok nå" og gikk å satte meg igjenn. Til slutt kunne jeg bare si "nok nå" så ga han seg som oftest, og gneldringen oppsto etterhvert mye sjeldnere...I tillegg sperret jeg for vinduer slik at han ikke kunne se ut etc..Med Pan(tolleren) brukte jeg samme taktikk og det var det eneste i hele verden som roet han litt. Ikke at han sluttet å vokte helt av den grunn, men det var halveis under kontroll. Hva jeg ville gjort i ditt tilfelle er ikke godt å si (jeg er så heldig å ha en "lydløs" og trygg belger denne gangen :) ) man kan jo risikere at de gjør det for å få oppmerksomhet.Men hvis det ikke gjør henne verre at du ber henne slutte så ville jeg sett på andre alternativer.

Skrevet

Jeg har det samme problemet, Gizmo tror ofte han hørrer noe og setter i gang en j... kvessing av knurring og bjeffing. Dette er ganske irri alså jeg sier ofte det er nok nå slik at han oppfatter at det ikke er noen der i det hele tatt. Men han er og flink til å gi beskjed når det kommer noen da, han springer ned trappa og når han får hilsa på folket så gir han seg :) Ofte med små hunder og er at det ikke er bjeffing men kveppsing som er litt fælt å hørre på! men jeg håper at det kommer seg hos deg hverfall..Ps Gizmo tror han hørrer noe nå :P

Skrevet

Bjeffing når det er "noe" på utsiden eller nær hus har visstnok en todelt funksjon: Det ene er å si til inntrengeren at "jeg vet du er der, jeg vet du er der", og det andre er å rope til flokken sin "kom og hjelp meg!".

Vet at dette er bjeffing. Men har du dempet voktingen, så kan det jo være at knurringen er det som "er igjen"?

Det er bare såkalte usikre hunder som vaktbjeffer/advarer, de mer selvsikre sier ifølge teorien mindre - de regner med å fikse biffen sjøl. Så da er spørsmålet: Kan hunden din være inne i en liten "overfølsom" fase, vet ikke hvor gammel den er?

Hva du skal gjøre? Er enig med Loke her, jeg har sjøl gjort det med min ene, jeg sier "jaja, nå vet jeg det", og så be den komme og legge seg hos meg istedet. Når det er gjort, så er det "nei" til mer lyd - for da skal den ha klart for seg at nå har jeg overtatt. Men det er viktig å være ganske rolig, ikke virke som man tar sånn på vei. Ser hvordan den yngre, mer selvsikre hunden reagerer - fra å hive seg med en sjelden gang til bare å ikke gidde å ta varsleren alvorlig. Men nå er han hund, da - og behøver ikke bekymre seg for naboer og sånn!

Så ignorering vil neppe virke... siden hunden jo vil anta at knurringen virker, det ER jo ingen som kommer inn i huset. Det fjerner seg jo.

Skrevet

Takk for svar folkens ;)

Joda Akela, når du sier det...det kan være noe overfølsomhet om dagen. Løpetid i vente faktisk. Det ligger nok noe der. Kanskje ingen vits i å gjøre noe mer nummer uttav det siden naturen bare må gå sin gang

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...