Gå til innhold
Hundesonen.no

Er bekymret for Milo's ben


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Er veldig bekymret for Milo nå... ;) Han har det ikke serlig bra når han løper løs... :)

En gang for en måndes tid siden, så når jeg og Milo løp i sakte gange bortover asfalten, så sviktet bena hans. Vi løps, så plutselig stoppet føttene og bevege seg, og hunden datt i bakken med forkroppen først.

Etter at han detter tar de langt tid før han kommer seg igjen.

Tenkte det var et engangsttilfelle, men nei <_<

Hadde han løs i dag ( Ja jeg vet det, jeg bryter loven!) og under innkallinga så sviktet bena igjen. Det så IKKE godt ut. I full fart, så forsvant bare bena under han. Han så ut som om han var lammet ;)

Denne ganger landet han på hodet/halsen. Etter at han kom seg opp, så stoppet han litt, før han sprang vidre. Turte ikke å komme til meg virkeet det som ;)

Da vi kom til fotball banen, så satte jeg og venninna mi hundene fast i en stang ved et nett, og lot de stå der.

Milo viklet seg inn i netter, og når det ble litt stramt fikk han panikk og datt sammen. Føttene brukte han ikke. Jeg måtte løfte han bort fra nettet, og opp av gjørma.

Da sto han der bare, og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg. Han prøvde nettet en gang til, men ikke like komplisert denne gangen!

Når Milo går/løper ser man at han er litt halt...

Ja, jeg er bekymret..

Ja, vi skal bestille HD-røngten snart...

Noen som vet hva dette kan være?

Er så sykt bekymret for han, og nei, han får ikke løpe/gå laaange turer på en god stund ;);)

Edit: Ja, jeg vurderer å legge agility'en på hylla, for godt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Minner litt om Leonbergeren jeg hadde, bakbeina sviktet når han gikk ned trappen to ganger. Etter en tur til dyrlegen fant jeg ut at han hadde forkalkning i ryggen som trykket på en nerve av og til og slitte ledd pga boreliose. Han måtte gå på smertestillende og fortillskudd, vi gikk og å tok akkupuntur på han en stund.

Er ikke meningen å skremme deg eller noe, men det høres ikke bra ut at beina svikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Minner litt om Leonbergeren jeg hadde, bakbeina sviktet når han gikk ned trappen to ganger. Etter en tur til dyrlegen fant jeg ut at han hadde forkalkning i ryggen som trykket på en nerve av og til og slitte ledd pga boreliose. Han måtte gå på smertestillende og fortillskudd, vi gikk og å tok akkupuntur på han en stund.

Er ikke meningen å skremme deg eller noe, men det høres ikke bra ut at beina svikter.

Du skremmer meg ikke ;)

Fikk tips om forkalkninger før :) Milo nektet å gå når vi var på hundetreff før..Om dette var av reddselv eller av at han hadde vondt er jeg ikke sikker på.. ;)

Ofte når vi komemr borti Milo mellom de to beinene(kulene) på ryggen nedover mot lårene så biter han etter seg, og knurrer..Dessuten så er han skeiv der..Derfot dekkenet sklir nedover mot venstre hele tiden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer du forteller jo mer merkelig og skummelt høres det ut. Ville virkelig få sjekket skikkelig opp i dette om jeg var deg, spesielt nå som det har hendt flere ganger og ikke er et engangstilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde sjekke det med en gang så vet du hva som feiler han.

Høres ut som en låsning pga forkalkning...prøv om du får lov til å stryke han litt over der han har vondt, ikke hardt, bare for å få igang blodsirkulasjonen, da får du også fjernet avfalsstoff som ligger igjen der..

Ikke la han hoppe og sprette så mye før du har vært hos vetten, og ha kontrollerte bevegelser på han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Du burde sjekke det med en gang så vet du hva som feiler han.

Høres ut som en låsning pga forkalkning...prøv om du får lov til å stryke han litt over der han har vondt, ikke hardt, bare for å få igang blodsirkulasjonen, da får du også fjernet avfalsstoff som ligger igjen der..

Ikke la han hoppe og sprette så mye før du har vært hos vetten, og ha kontrollerte bevegelser på han. :)

Takk for tipset.. ;)

Det du sier om at Chicka nektet å gå å leke med andre hunder, virket det som om Milo også ikke ville. Når alle hundene ble borte for oss, så kunne han gå igjen.

Milo ble jo påkjørt påsken 2004, og når vi var til veterinæren så sa han at han hadde fått en smell på bakfotene, og at han kkunne bli litt verre osv. Den perioden klarte han ikke å gå..

Nei, så fort pappa står opp så skal jeg be han ringe en eller annen dyrlege!

Dette vil jeg komme til bunns i!

Oog om mamma syns det blir dyrt med Hd-rønking, sjekking av rygg osv, så slnger jeg inn pengene fra bursdagen min..,.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

hvilken dyrlege bruker dere nå? Annbefaler strinda hvertfall. Der gjør de ting grundig, og gir seg ikke med feks HD- bilder før de er 100 % fornøyde! :) Slik skal det jo forresten være også da ;)

Vi har strinda ja ;)

De har dessuten peiling på Settere da så :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Gjorde som du sa Renate...Strøyk forsiktig litt over beinene/ ryggen...

DEN reaksjonen har jeg ALDRI ventet meg :huh:

Ryggen knakk sammens i en slags bøy, og Milo gikk bort fra meg..

Huff og huff.. :)

Ringer dyrlegen i morgen ...

m vi får komme inn fort, så tar jeg meg fri fra skolen, fordi jeg lar ikke Milo ligge alene hjemme en hel dag med narkose eller no..

Edit: Når jeg tenker meg om, begynenr bitene og falle på plass..Milo har putselig ikke lyst til å hoppe opp i bilen mer, har ike tenkt det over ordentlig før nå. Nå som jeg fikk alle bitene på et ark..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hørres ikke bra ut dette her alså hadde nok fått sjokk selv ja ;) men håper det går bedre hverfall skal tenke på dere vi :huh:

Takk Takk :)

Skal nå ut på en liten tur, så han får strekt litt på seg..Kan'ke si jeg gleder meg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...