Hannhunder som ikke tåler andre hannhunder

[millemonk]

Ja, jeg lurer altså på om noen av dere i praksis har klart å jobbe med en hannhund som ikke liker/går sammen med andre hannhunder, slik at dette nå fungerer? HVordan gjorde dere i tilfelle dette?

Alle metoder er like interessante.

[Mud]

Hva mener du med "gå sammen med"? Å akseptere at det finnes andre hunder her i verden og at de må få lov å gå forbi på gaten eller sånn løpe løs og leike med?

[MarieR]

Holder på å løse dette med Ask. Adferden når han ser en annen hund, og da speilet hannhunder er at han blåser seg opp, drar som en gal, knurrer og bjeffer. Det jeg gjorde var å gi ett nøkk i båndet samt et stregt nei hver gang han gjorde dette, for så å gå noen meter andre veien til han igjenn fokuserer på meg. Belønning. Vi snur og prøver igjenn. Og det fortsetter til hunden er forbi. Da er det masse ros om det gikk, og sukking og stress om det ikke gikk

I lag med andre hannhunder ( på treff osv) er han dominant om han ikke enda vet hvem av hundene som bestemmer. En liten fight løser det. MEN han går aldri bort til en annen hund og ber om å få sloss, men tar igjenn om en annen tar insiativ. Om det er flere hanner tilstedet og (wesminsters) Tinka er han veeldig klar i talen om at Tinka tilhører han. Var litt morro å høre at Milo ( til christine) som aldri rir på tispene når ask er til stede, kastet seg over dem da Ask uteble fra treff.

På tur med andre hannhunder er han litt tøff i trynet om det er en fremmed hund, men får han bli litt kjent er alt greit

[SnowDOG_]

Eg har ikke klart å få vofsen til å tolerere andre ukjente voksne hanner...desverre. Prøver å få han til å ikke utagere når vi går forbi hanner men det ser ikke ut som om det går noen vei. Får ikke kontakt med han og godbiter og alt fins ikke der og da. Eneste som har funket merkelig nok er om han allerede har ball i kjeften da er han stille men hvis eg har ball og han ser enn hannhund og begynner å utagere så bryr han seg ikke om ballen eg vifter med.

[millemonk]

Hva mener du med "gå sammen med"? Å akseptere at det finnes andre hunder her i verden og at de må få lov å gå forbi på gaten eller sånn løpe løs og leike med?

Tja, i det minste å akseptere at det finnes andre hannhunder her i verden, men helst også at det ikke blir krise om de skulle komme til å møtes løse.

[Mud]

Det siste har jeg ikke klart..Men jeg har klart å lære en voksen omplasseringshund å la andre hanner passere på et par meters avstand. I utgansgpunktet var han fullstendig gal, han prøvde tilmed å drepe en statue av en hund.(han måtte slutte å konkurere med forrige eier fordi han fløy ut av ringen for å ta andre hanner) Men han var en usikker sjel som hadde blitt hundre ganger verre fordi han ble lest feil og korrigert i slike situasjoner, slik sett var han enkel å lære en alternativ atferd. Han ville jo ikke ha noe med den andre hunden å gjøre i utgangspunktet , han var livredd. Jeg begynnte på lang avstand og lærte han å holde fokus på meg i møte situasjoner. Men jeg kunne aldri, aldri latt han møte en hannhund løs..Han gikk på for å drepe...

[Karine]

Da jeg begynte å trene Lassie "ordentlig" for 1 år siden, var han så ille at eierne hans ikke turde å gå tur med han, og han låste seg fullstendig på andre hannhunder opptil 40 meter unna. Jeg har klart å lære Lassie og å takle å trene helt innpå andre hunder, og klare å ignorere dem totalt, så jeg kan konkurere i agility med han..Passeringer i tursituasjoner fungerer bedre enn før, men ikke ordentlig enda..Jeg kan ha han løs med andre hanner, sålenge de ikke er for brå og truende, men ser egentlig ikke noe poeng med det, det er så tydelig at han er svært usikker på situasjonen...Bortsett fra de hannene han kjenner da;) Men det er hele 2 stykker. Men nå har han heller aldri gått inn for å "ta" noen, har aldri bitt, han bare lager et forferdelig bråk og napper...

[akela]

En slik hund bør utredes GRUNDIG, før man setter igang - og man bør ha eksperthjelp når man begynner å trene. Fordi, som flere har vært inne på her, det kan være reinspikka usikkerhet som gjør det - og da kan selv små nyanser gjøre stor forskjell.

Det er bare hunder som er usikre på andre som flyr på, det er uhyre få "dominante" hunder som gjør det - de trenger det ikke... så det er de usikre gutta som "må" prøve krefter med alt annet hannkjønn i nærheten. Det er mange nyanser her; jeg ser noen hunder som ikke tør å prøve seg på de som de ser er barskere enn dem, uansett størrelse - mens de gjerne flyr på mindre eller veikere hunder. Mens andre blir usikre nettopp av de som de tror utgjør en "reell trussel" - mens de lar veike hunder være i fred.

MYE har med lydighet å gjøre. Mange tror at de skal kunne rehabilitere hunder til å omgås med alt og alle, mens det realistiske kanskje er å få dem til å kunne "omgås" andre hunder - uten å "leke" (dustebegrep egentlig...) eller MÅTTE gå bort til dem. Og at man har dønn innkalling, og tar dem bort fra de andre hundene FØR det kommer til stive bein og stirring. Da blir det en "bedre sirkel", fordi hunden gjør erfaring med at man kan løse ting på den måten. Men da MÅ du vite at den kommer. Og det driver du ikke med på egenhånd, tror jeg... du kan ikke ta sånne sjanser med andres hunder.

Du har vel en hund som "bare" er usikker, fordi han ikke omgås så mange? Eller? Han har ikke blitt grisebanket i "gal" situasjon av andre hanner som valp eller unghund? I sistnevnte tilfelle kan frykten være ganske så vanskelig å overkomme, mens det førstnevnte kan bli mer en "treningssak" - men noe du trenger eksperthjelp på, fordi det er en stor hund som kan gjøre mye skade, og du kan ikke ta NOEN sjanser. Men lydighet, lydighet, lydighet... det kan gjøre underverker. Fordi hunden da etterhvert vil erfare at det faktisk IKKE skjer noe.

Men så blir greia at den ikke lærer at egen usikkerhet best "hjelpes" ved å banke de andre hundene en gang for alle heller - altså IKKE slippe den løs og la hundene "ordne opp" selv. Da kan en usikker hund heller lære seg en ny strategi - "jepp, viser jeg dem en gang for alle at jeg kan være et råskinn, så risikerer jeg ikke at de kanskje senere vil prøve seg".

På treningen i gamleklubben så jeg de mer ufyselige (schäfer)hunder gå løs og la hverandre være, men de var dønn lydige - de hadde mest lyst til å slåss, men de fikk ikke lov. Og de var lydige, da - på høyt nivå. Mens en som hadde en annen hund, av typen som når den først låser seg på noe, så BLIR den i det moduset, hun klarte aldri noe tilsvarende.

Solid hjelp er nok tingen, etter en grundig utredning av årsaker og av hva hunden din kan risikere å gjøre. Tror jeg ville sagt Terje Østli, jeg...

[millemonk]

Du har vel en hund som "bare" er usikker, fordi han ikke omgås så mange? Eller? Han har ikke blitt grisebanket i "gal" situasjon av andre hanner som valp eller unghund?

Jeg spør egentlig ikke fordi jeg har problemet selv, jeg spør i tilfelle jeg får det, eller av ren nysgjerrighet.

Min har jo et problem med bare å SE andre hunder, men i det siste har han hatt tendensen til å ta andre hannhunder veldig hardt. Derfor lurer jeg på om dette er noe jeg virkelig bør ta tak i NÅ, og om det er mulig, eller om jeg kan vente og se om det bare er et tenåringsproblem som går over av seg selv.

Han har bodd med flere andre hunder hele livet, så han er igrunnen vant til å omgås andre hunder... Men kanskje ikke så mange nye - har dette noe å si?

Han har ikke blitt grisebanket i det hele tatt. Det eneste jeg kan tenke meg til, som alternativ til tenåringsfiksfakseri, er at han nå har bodd med en svææært utholdende mallevalp i noen måneder, som aldri gir seg - og at han dermed har fått det for seg at han må være tøff tilbake. Men det er kanskje ikke så sannsynlig, siden denne andre jo faktisk er/har vært valp. Det har kun skjedd noen få episoder nå etter at han ble kjønnsmoden.

Han hører etter når jeg kommanderer han til å slutte, eller å holde seg vekk.

Det jeg er litt usikker på, er om det virkelig er lurt, slik jeg har fått noen tips om, å slippe ham løs med andre ukjente, løse hunder for å lære ham 'spillereglene'. Mange sier stikk motsatt, og jeg synes igrunnen det siste høres mest fornuftig ut, men hvordan skal jeg da forvente at han lærer seg hvordan han skal omgås andre?

[akela]

Ingenting går over av seg selv når det gjelder hund Alt du ser nå, og som gjentar seg selv mer enn to ganger, blir der for life... fordi at selv om noe av det ER tenåringsfakter, så kan mønsteret feste seg, eller han kan få en erfaring som gjør at han fortsetter å velge kjepphøy ungdomsadferd.... hvis han blir skremt.

En usikker hund kan velge angrep er det beste forsvar, det er jo mange andre hundeeieres erfaring med schäfere dessverre... så tenk litt på sannsynligheten for at DIN schäfer skal bli slik en god del av rasens hannhunder kan oppføre seg...

Hunder som kjenner hverandre? Tja... Mitt gamle beist var strålende mot alle hunder han hadde kjent fra han var valp, inklusive det like store sjefsbeistet som bodde på barndomskennelen hans og som var rimelig morderisk mot fremmede hanner! Men kom det en NY og UKJENT hann... gudbedre. Jeg gjorde mye dumt, inklusive det å "la dem ordne opp selv". Vel, min ordnet de fleste han - og "lærte" at det var best å sette dem på plass før de rakk noe mer, ergo fikk andre utfordrere en frist på et halvt sekund og så ble de satt kraftig på plass. Dog uten å bite eller noe, han laget aldri merker. Men helt uakseptabelt, og nærmest som en læring av det der "ordne opp selv".

Selv en kjekkas med barsk, gammel hannhund som skulle "hjelpe" meg med halvannet år gamle hunden lærte... at hans hund ikke var så suveren med andre som han påsto! Det tok min hund et halvt sekund, så måtte den tre ganger så gamle hannen gi seg. Nyyyydelig læring, ser jeg i ettertid.

For min var jo usikker, han trengte heller å lære at andre hanner ikke nødvendigvis var "ute etter ham". Hadde gjort ting helt annerledes nå. Og derfor mener jeg god hjelp i forkant, ikke av hvem som helst på hundejordet, men av folk som KAN reale hunder som dette - og som har erfaring med å jobbe med mange.

Ser hvordan eldstehunden her "bestemmer" over den yngre hannen, at han ikke får LOV til å bråke. Men han får heller ikke lov til å herjeleke så mye med andre. Jeg personlig har en tro på at superintens leking kan "oppmuntre" til mer intens lek med andre hunder også - venner de seg til "herjeleken" på en hund, gjør de det kanskje på andre også? Akkurat som hanner som får lov til å "plage" tisper lenge, lenge kan føre til at de blir mer giret på løpetisper etc. Man "bygger det opp". Men har ikke noe mer belegg enn synsing for det! Noen andre erfaringer med lignende hunder?

Belgerpias gode, gamle råd, som jeg har fulgt med stort hell på den nåværende hannen, er IKKE å la unge hanner få lov til å omgås jevnaldrende i det hele tatt frem til de er et par år. I og med at du også har så stor og busete hannhund (er jo schäfer...), så bør du finne rimelig sikre, godt eldre hanner som ikke lar seg provosere - men som heller ikke viker, så din hund lærer å "bølle" med dem. Og hvor finner du dem? Tror ikke så mange vanlige hundeeiere har lyst til å bli "trent på" av en overintens ung schäferhann.... så der kommer dette med å få god hjelp inn. Noen som har tilgang til godt kontrollerte og forutsigbare hunder...

Bedre på forhånd, enn i etterkant. Bra at han er lydig. Noe annet er også det å gjøre ham mindre OPPTATT av andre hunder! Ser på et par av de reale bruksschäferhannene som tidvis dukker opp i parken her, de er rimelig lite opptatt av andre hunder - selv om de er i sin beste alder - og ditto fanatisk opptatt av eierne sine (og det disse måtte ha av leker i lomma).

De løper ikke rundt og SPEIDER etter mulige utfordrere, de har interessen et annet sted - og DET er kanskje det beste rådet, at du får hunden din mer opptatt av hva du har TENKT å gjøre, enn av å løpe rundt og sjekke ut gud og hvermann av andre hunder. De som driver "oppsøkende virksomhet" og løper og bruker intensiteten sin på ANDRE HUNDER, de vil ofte få "rett" - de VIL finne hunder som svarer opp mot dem! En mer uinteressert hund vil utstråle litt "jeg er ikke så interessert", og faktisk få gå mer i fred.

Så igjen.... lydighet og kontakt og brennende interesse for eiers gjøremål (altså hva du KAN tenkes å gjøre av festlige ting, ikke det at du står og "lokker" og VISER kongen etc)... det kan løse mye.

[lotti_5]

Holder på med en eplekjekk ung schærerhund gutt, Det vi har gjort med schæfergutten til no er å la den få gå løs sammen med en gammel labrador hanhund på 7 år, som er så stor kraftig at schæfergutten som er mindre og lettere ikke kommer noen vei med brølingen sin, og labbisen er så trygg på seg selv at hver gang "brølapen kommer settende står dønn i ro og stirrer på ungdommen uten å lage en eneste lyd, går så bort og pisser på nærmest busk og rusler avgårde i sitt tempo og verden, i går så gikk schæferguten bak i samme behagelige tempoet og laget ikke en eneste lyd eller prøvde seg på gamlingen. Unghunden fikk jo ikke den responsen han ville. Må si en ting glad vi har denne gamlingen å hjelpe oss, han har gjort mer bra, enn noen hundepsykologer hadde fått til. Helt topp. Det er viktig når man skal bruke hunder at man ikke bruker hunder som svarer med å angripe. Det er også viktig at unghunden ikke er for gammel og har skaffet seg litt for mange erfaringer i slossing, da ville jeg heller trent avledning og lydighet , at hunden lystret og ikke slippe den løs med hunder hvor resultatet kunne bli slagsmål. Heller lære dem å gå sammen i bånd og å ikke storme etter andre hunder når den var løs. Jeg lar aldri mine hunder få lov å leke med andre hunder når de er valper, som de ikke omgåes med til vanlig. Jeg har god erfaring med det, resultatet er at mine hunder overser andre hunder og holder fokus når de skal ut på jobb.

Og ikke minst aldri leggr opp til å bølle med andre hunder. Jeg tror at det kommer av at de aldri har gjort det i oppveksten. Og derfor unngår dette når de selv blir eldre. Før når jeg ikke visste bedre var det vanlig at man lot hundene ordne opp selv, vel det førte aldri til at de slutten, nei heller det at det forsatte og ble dyktigere og dyktigere på ¨å løse problemer på den måten.

[akela]

Ser Lotti er inne på mye av det samme.

Hehe, kanskje du kunne få "låne" hennes labrador. For slike treffer du ikke så altfor mange av, som er så solide i hodet at de tør å "blåse" av en såpass stor ung hannhund.

Nå er jo din hund snart voksen, så du har gått glipp av muligheten til å forebygge. Men det du fortsatt kan gjøre, er å gå inn og avbryte og stoppe - og nekte hunden din å fortsette. Da må den både ha lydighet for deg inne, OG tillit til din vurdering - at du ikke kaller inn hunden din for så at den blir angrepet.

Det er dette jeg mener med at man skal være ganske så dreven... for å finne frem til gode "treningspartnere". For det er litt av en påkjenning for andre hunder å møte slike brølaper. Og mange eiere som ikke kjenner sine egne hunder/leser dem godt nok, til "ditt" bruk.

For du må for enhver pris unngå at det BLIR slåsskamp av det... selv om din prøver seg.

[millemonk]

Tusen takk for svar fra deg også, Lotti. :-)

Ingenting går over av seg selv når det gjelder hund Alt du ser nå, og som gjentar seg selv mer enn to ganger, blir der for life...

Flaks at det bare har skjedd to ganger, da. Enn så lenge...

fordi at selv om noe av det ER tenåringsfakter, så kan mønsteret feste seg, eller han kan få en erfaring som gjør at han fortsetter å velge kjepphøy ungdomsadferd.... hvis han blir skremt.

Ja, det er jo det jeg er redd for. At han skal lære at måten å omgås andre hanner på, er å knøvle dem så sant det går an.

En usikker hund kan velge angrep er det beste forsvar, det er jo mange andre hundeeieres erfaring med schäfere dessverre... så tenk litt på sannsynligheten for at DIN schäfer skal bli slik en god del av rasens hannhunder kan oppføre seg...

Det jeg lurer litt på, er dette med usikkerhet. Hvorfor blir en hund usikker? Hvorfor er det så mange schæfere som sliter med dette? Hva kan jeg gjøre for å få ham trygg på seg selv?

Dette er jo relevant både til det andre problemet vårt, og dette hvis han begynner å skulle banke hannhunder spesielt. De to tingene er vel litt flettet inn i hverandre.

Selv en kjekkas med barsk, gammel hannhund som skulle "hjelpe" meg med halvannet år gamle hunden lærte... at hans hund ikke var så suveren med andre som han påsto! Det tok min hund et halvt sekund, så måtte den tre ganger så gamle hannen gi seg. Nyyyydelig læring, ser jeg i ettertid.

Men hvis det ikke hjelper at han har hatt kjente hunder rundt seg hele livet, og jeg ikke skal la ham 'ordne opp selv' med andre og nye hunder - what to do? Da må jeg jo virkelig legge ned litt arbeid i å finne en eldre, trygg hannhund som har en eier med stabile nerver, som lar ham være oppdrager.

For min var jo usikker, han trengte heller å lære at andre hanner ikke nødvendigvis var "ute etter ham".

Men hadde han blitt angrepet/banka opp? Hvis ikke, hvorfor denne usikkerheten? SOm jeg var inne på over her.

Belgerpias gode, gamle råd, som jeg har fulgt med stort hell på den nåværende hannen, er IKKE å la unge hanner få lov til å omgås jevnaldrende i det hele tatt frem til de er et par år.

OK, den skal jeg følge. Vel, han MÅ omgås 'valpen' i huset, som vel nå er åtte mnd, men de får heller ikke herje sammen lenger.

Bedre på forhånd, enn i etterkant. Bra at han er lydig. Noe annet er også det å gjøre ham mindre OPPTATT av andre hunder! Ser på et par av de reale bruksschäferhannene som tidvis dukker opp i parken her, de er rimelig lite opptatt av andre hunder - selv om de er i sin beste alder - og ditto fanatisk opptatt av eierne sine (og det disse måtte ha av leker i lomma).

...

Så igjen.... lydighet og kontakt og brennende interesse for eiers gjøremål (altså hva du KAN tenkes å gjøre av festlige ting, ikke det at du står og "lokker" og VISER kongen etc)... det kan løse mye.

DET er jo absolutt målet, men det er ekstremt vanskelig, synes jeg, å finne noe som er SÅ interessant for ham. Mallen vi har i hus er det der INGEN problem med, han hadde dødd for en hvilken som helst kong, når som helst. Men slik er ikke min. Vi har riktignok bygd opp kongen ganske godt de månedene jeg har hatt ham, men den er likevel ikke verdt å dø for...

Nå er jo din hund snart voksen, så du har gått glipp av muligheten til å forebygge. Men det du fortsatt kan gjøre, er å gå inn og avbryte og stoppe - og nekte hunden din å fortsette. Da må den både ha lydighet for deg inne, OG tillit til din vurdering - at du ikke kaller inn hunden din for så at den blir angrepet.

Det er dette jeg mener med at man skal være ganske så dreven... for å finne frem til gode "treningspartnere". For det er litt av en påkjenning for andre hunder å møte slike brølaper. Og mange eiere som ikke kjenner sine egne hunder/leser dem godt nok, til "ditt" bruk.

For du må for enhver pris unngå at det BLIR slåsskamp av det... selv om din prøver seg.

Vel, jeg har jo ikke prøvd å ha ham sammen med noen voksne, større hannhunder i det siste, etter at jeg har registrert problemet.

Den ene var en seks år gammel sheltie, myk som få (men da er det vel ekstra ille at min busemann valgte å bruke så mye krefter?), og den andre var den litt yngre mallen som vi bor sammen med. Det har altså skjedd to ganger, og det skjer ikke hver gang. Etter å ha 'blitt kontrollert' (i dette legger jeg mye ligg og bli etc.) litt i forkant, kunne vi fint ha ham og sheltien i samme rom - han adlød med en gang jeg hevet stemmen litt. Så det er jo bra, men jeg skulle nå gjerne kommet til bunns i hvorfor han føler dette behovet for å 'teste selvtillit' på småhunder - jeg vil gjerne bygge opp selvtilliten hans bedre enn som så.

[akela]

Usikkerhet er jo ikke en "diagnose" i seg selv, slik heller ikke "aggressiv" er det.... det betyr jo rett og slett at en hund er usikker i én situasjon eller flere - usikker på sin egen væremåte, usikker på hva den skal gjøre videre, usikker på hva eier vil eller ikke vil, usikker på hva den andre hunden akter å gjøre.

Noen hunder velger den "snille" løsningen, som de fleste golden eller flat'er jeg treffer, mens hunder avlet i litt andre retninger heller velger å blåse seg opp i håp om at dét virker. Schäfere har ofte sin karakteristiske "busemåte" i forhold til andre hunder, er man klar over det fra valpestadiet kan man stoppe det, stoppe det, stoppe det... så det ikke blir noen vane de utvikler sterkere. Det ligger jo i deres natur, de misforstås ofte at de "tøffer" seg når de er unge, og at eierne gjerne forventer at "de er sånn" - de ser ikke at det er et slags problem. Iallfall for andre hunder (andre raser) og eiere!

De er jo veldig pregbare, så det er mye man kan gjøre tidlig. Og det handler jo like mye om å rose og nærmest "shape" frem det positive, ikke sant ... som at man forebygger, forhindrer, stopper det man ikke ønsker. I en ideell verden da.... der man er virkelig flink til å være "forhåndsklok"

Jeg har jo sagt det allerede; finn en dyktig instruktør/trener som har jobbet med "buseschäfere", og som kan styre det hele - dette er ikke så enkelt å "fikse" alene, fordi det er helt naturlig å bli litt engstelig for at dyret skal banke flere hunder... og gjett om han merker det også.

Og så er det dette med belønning da... og HVORFOR hunden gjør det du vil. Ja, kongen er belønning. Men hunden din skal lystre deg, også fordi han vet han SKAL og MÅ. Så store hunder må det. Ja, når de hører er det positivt - da skal det være julekveld, det er indoktrineringen. Men de skal ikke kunne velge det bort fordi det ikke passer å leke med kong akkurat da. Det er en tosidighet der, og en stor karsk hannhund som gjerne VIL banke andre hannhunder... den får en sterk uttelling av det, det er selvbelønnende (for selvfølelse eller usikkerhet) der du har mindre å tilby av godis eller kong i forhold. Så hva da? Dette er verdt å tenke over. Noe må ligge i "bånn"....

Igjen... kurs. Hos noen som jobber med brukshunder og schäfere og som jobber aktivt. Skolering er bra, lærdom kan man aldri få nok av, og andres erfaring med "nøyaktig samme" type hund er uvurderlig - da slipper man kanskje selv å gjøre ALLE feilene fra starten av!

Og helt ærlig... etter å ha sett litt ymse schäfere i aksjon gjennom årene... endel av dem synes det er DEILIG å tyne mindre, yngre, mer usikre hunder. Dessverre. Mobb en taper, det hjelper på selvfølelsen - slik vi folk kan hakke på noen under oss enten fordi vi føler oss litt utrygge på noen andre, eller fordi vi ikke har det helt bra.

Jeg aner ikke hva du BØR gjøre med din, annet enn å ta tegnene alvorlig. Ikke at det er noen krise og at han er "farlig" nå eller noe slikt, men at dette kan øke på. Å ta ting før de blir større problemer er gull, så det å finne et bra kurs eller et sted med konsultasjon, kanskje også en test av ham, det hadde jeg gjort hvis det var min hund idag...

Når det gjelder den hunden jeg nevnte, var den usikker i møtet med reale hannhunder fordi han kom fra en rase med ganske "kort lunte" - altså kort reaksjonstidsmønster, han gikk gjennom repertoaret sitt med dobbel hastighet i forhold til andre hunder, så de rakk ikke få med seg alt, og han ble usikker av at DE ikke fattet hva han mente... og fjernet seg. Det var jo det HAN "signaliserte" for harde livet, uten null respons. Da gjorde han som folk gjør verbalt: Han tok i, og "snakket" med større bokstaver...

Så reagerte han like kjapt som også var rasetypisk, mens de andre hundene kanskje heller ikke helt fattet poenget. Hunder som var litt språknøye, fattet imidlertid ganske greit hva han "mente", og holdt avstanden.... Men med tiden lærte denne hunden å forvente at de fleste hunder kom braskende bort, uansett hva han signaliserte - dermed ble angrep det beste forsvar.

Forøvrig: Han gadd sjelden bry seg med schäfere, og de turde aldri si noe til ham - et blikk var nok, så skjønte begge parter hvor de hadde hverandre. En gang hadde han en diger politischäfer i fullt, brølende firsprang mot seg... 100 meter tilbakela den, eier fikk ikke kalt den tilbake, og gammern stod som en påle, uten en lyd, uten å flytte på seg, helt klar - og schäferen snudde 10 meter fra og var plutselig "kjempeglad" for at eier ropte så den "måtte" snu...

[hiliren]

Rottwaileren vi har bodde sammen med to andre hanner før vi fikk han det gikk greit han var sjefen, for han var den elste. han liker heller ikke andre hanner har jeg funnet ut en del ganger, når vi går tur og møter andre hanner går han og ser på dem gjør ikke noe før de andre knurrer eller bjeffer. men da går rullgardinen ned.han hverken knurrer eller bjeffer tilbake men spretter ut i veien og skremmer både hund og eier, mens jeg snurrer rundt for jeg pleier og snurre bandet rundt meg når jeg ser andre hunder vi møter. tok litt hart i øret her for noen mnd siden etter det har han blitt litt bedre husker på og rose han når han er flink, har med noen godbiter og klapper han. det har i alle fall hjelpet på han. men han vil ikke gi fra seg rangen til eldre tisper heller kun 3 stykker som jeg vet om

[Guest Christine]

Har egentli løst for å si det slikt

Eller...Det spørs hvilken hunder da...

[Argon]

Har vært med å trene en schæfer og en doberman/rottweiler som var sånn.

Det som er trikset er å begynne i det småsmå. Først kartlegge ved å teste ut hvor nærme man kan være før hunden gir "utbrudd" på den andre hunden. Var det f.eks når han ser den andre hannhunden og nærmer seg på 50meters avstand. Da trener man med hunden på 100meters avstand og belønner for at man får kontakt og roser adferden. Så snur man og går andre veien. Aldri jobb da videre med å bryte grensa for med en hund med stressnivået helt ut i hårene som står opp i manken får man lite læring inn på og hunden husker da lite det den fikk ros for på 100meters avstand når den da "slår seg vrang" på 50 meter igjen.

Så snu og vær fornøyd til dagen etter, ta 100meter igjen da og snu. Neste dag 80 meter og snu, neste der 70 meter og snu osv...Så må man da antageligvis jobbe mye og lenge på 60 meter før man tester ut 50meter igjen.

Meld deg på språkkurs eller språk og passeringskurs. Der lærer man utrolig mye og man får iscenesatt møter med andre hannhunder som planlegges nøye.