Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chrissy

Korthåret vorsteh

1987 - 2001

Chrissy kom til oss da hun var 9-10 mnd. gammel. En venn av en venn gjorde oss oppmerksom på henne på grunn av at oppdretteren hennes hadde planer om å avlive henne. Den første eieren sendte henne tilbake til oppdretteren på grunn av at hun var forferdelig nervøs og ekstremt skuddredd. Eier og oppdretter mente hun var udugelig. Chrissy hadde bodd i hundegård de første mnd. i sitt liv, men hun fant seg fort til rette i huset vårt. Chrissy var veldig snill og lydig fra dag en. På 14 år var det aldri nødvendig å snakke hardt til eller ta tak i denne hunden. Det holdt med et strengt blikk og et lite kremt om hun gjorde noe jeg ikke var fornøyd med. Hun var skuddredd hele livet. Vi jobbet mye med dette, men til ingen nytte. Tror valpetiden hennes satte store preg. Så jeg og hun tilbragte mange nyttårsaftner i badekaret ( det var der hun følte seg tryggest.) Hun gikk også dit om det var tordenvær eller om vi så på film med mye skyting. Utenom dette var Chrissy en glad og fornøyd hund med mange venner. Hun elsket både folk og alle slags dyr. Hun hadde et veldig spesielt forhold til katten min og til den ene hesten i stallen som hun delte gullrøtter med. Chrissy var den sprekeste 14 årigen jeg har sett. Det var ingen som trodde meg når jeg sa alderen hennes. Hun hadde ingen plager uten om en brukket tå og en knekt tann gjennom årene. Hun var den perfekte hund. Alltid klar for en tur i skog og mark, men også en skikkelig kosejente hjemme i sofaen. Da hun ble syk gikk det veldig fort. Fra vi oppdaget kreften til vi lot henne slippe gikk det bare 2 uker. Hun endret seg plutselig og ville helst bare ligge hjemme å sture. Den dagen hun ikke viste noen interesse for ballen sin og sluttet å spise visste jeg hva som møtte gjøres. Fikk en venn av oss som er veterinær til å komme hjem til oss for å gjøre det rette for henne. Hun sovnet stille inn i armene min hjemme i stua. Savnet er stort, men vi fikk mange flotte år sammen. Jeg må smile litt når det er tordenvær eller på nyttårsaften for jeg vet at hun ikke er redd lengre.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...