Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar oppførsel fra BC


M-lady

Recommended Posts

Hei hundefolk!

Dette høres sikkert litt rart ut, men jeg lurer egentlig bare på om noen har opplevd det samme!

Jeg har en BC tispe på litt over 2 år. Hun har alltid vært glad i kos og oppmerksomhet, men har aldri vært særlig "klengete". Hun finner seg alltid en plass i stuen hvor hun ligger store deler av dagen og dormer...

Men så, for en uke siden ca, begynte hun å bli veldig opptatt av å grave og skrape der hun skal ligge. Uansett om det er fliser eller i sofaen. Puter og pledd skal flyttes på, og hun virker litt mer rastløs enn ellers. Om natten har hun alltid pleid å ligge nederst i fotendden av sengen, men nå vil hun ligge KLIN inntil oss, og gjerne oppå putene våre eller under dynen!!

Hva er dette for noe? For oss som kjenner henne er dette "radikale" endringer i mønsteret hennes. Hun hadde løpetid i januar, kan det ha noen sammenheng?

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg merker det jo ikke på noen andre områder. Det går ikke utover henne fysisk og hun går heldigvis ikke og bærer på noe!!

Er det noe jeg kan gjøre med dette, eller hindre det i å bli verre? Kunne jeg ha gjort noe på forhånd?

Og hvorfor er det plutselig så viktig å ligge helt inntil oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok innbilt svangerskap ja.. Tror de kan være "mildt" angrepet, altså at de ikke trenger å ta den helt ut, hvis du skjønner, men har ikke opplevd. i.s. selv, så jeg er ikke 100% sikker :P

Edit: Ingen av hundene har hatt det, var det jeg mente, snakka ikke om meg selv :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du selv kan gjøre mot innbildt svangerskap er gi mindre mat og mer mosjon, da får hun annet å bruke energien sin på enn å være "gravid"

Man skal heller ikke kose så mye med dem, selvom det er utrolig vanskelig, de er jo så søte når de er så kosete.

Det finnes en medisin som legen kan skrive ut til deg, Galastop, den stopper denne aktiviteten etter et par dager.

Jeg brukte denne medisinen et par ganger på min tispe og er veldig effektiv.

Det du burde tenke på er å sterilisere hun, når hun får innbildte svangerskap er også livmorbetennelse lettere å få, så om du ikke skal avle så ville jeg vurdert å sterilisere hun.

Min har blitt sterilisert og det er utrolig hvor fint hunden tar det til å være såpass stor operasjon. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, M-Lady!

Du beskriver en hund som er veldig lik min. Jeg har aldri tolket denne adferden som noe annet enn en mild form for inbildt drektighet. Det skjer hver gang en viss tid etter løpetid, så sammenhengen er ganske åpenbar. Dette er det veldig mange tipser som kan ha, og er ansett som relativt normalt.

Min opplever i tillegg en del svingninger i humør gjennom løpetidssyklusen, hun varierer fra ekstremt stresset til ekstremt rolig og dvask i tiden før og etter løpetid. Rene berg og dalbanen, så jeg har mang en gang lurt på om jeg burde sterilisere, men jeg vegrer veldig...

Vi skal nå prøve oss på homeopati for å se om vi kan klare å jevne ut disse svingningene i noen grad.

Hvis du ikke opplever "verre" plager enn det du beskriver, er sterilisering etter min oppfatning et altfor drastisk inngrep. Dette er jo tross alt noe som er normalt hos tipser, selv om vi kanskje kan irritere oss litt over graving og masing. Men det hører jo med i et hundehold sånne ting også :P

Behandling av hormonelle svingninger er av de tingene som viser seg å ha god effekt bare man treffer "blink" i forhold til middel og dosering. Lurt da å ta kontakt med en homeopat med spesialisering på dyr for å få vurdering av hele hunden før valg av middel. Her er en link: http://www.hundehomeopatene.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar fra alle! Det er jo det jeg mistenkte, men jeg trodde altså at dette ofte viste seg mer fysisk på hunden. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, og kommer nok ikke til å vurdere verken medisiner eller sterilisering med det første. Men om det blir verre neste gang (tror hun er ferdig allerede) så skal jeg huske på rådene jeg fikk av dere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...