Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har fått valp og 1. hund i huset er ikke helt fornøyd...


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi fått hjem valpen vår :) En irsk setter på 7,5 uker. Alt går bra med ham, men hunden vi allerede har er ikke helt fornøyd. Da vi hentet valpen ville han først ikke hilse på ham men så ble han litt nysgjerrig og tok en rask hilserunde. Siden ble han tydelig stresset og begynte å sikle og gjorde et stort nummer ut av å løpe vekk for en hver pris hver gang valpen kom og ville leke(han hadde selvsagt mulighet til å trekke seg helt tilbake). Nå knurrer han bare stygt hver gang valpen nærmer seg og flekker tenner.

Vi satser på at dette går seg til etter hvert. Foreløpig har vi bare forsøkt å la ham få en del fred fra valpen, gi han masse oppmerksomhet(vil ikke forskjellsbehandle, han er dessuten ganske borskjemt og vant til å få all oppmerksomheten selv) og så forsøkt å ikke gripe så veldig mye inn mellom valpen og den voksne for å la dem gjøre opp litt seg imellom(er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg). Den eldste har ikke hvert seg selv i dag og er litt fraværende og ser lei seg ut og litt sjalu...

Hvordan bør vi forholde oss i en slik situasjon? Antar jo at det sikkert går over snart, men vil gjerne at det skal gli så lett som mulig ;)

Det er altså to hannhunder, den eldste er 10 år gammel og har inntil i høst bodd sammen med en tispe hele livet.

Skrevet

Min speedy var sånn med Casper når jeg fikk ham i hus, vi oppførte oss som normalt og gav gjerne speedy litt ekstra oppmerksomhet.. etter 2-3 uker ble de perlevenner.. men speedy er jo ikke så gammel som din hund da..

jeg vet ikke om det har mye å si..

Guest Belgerpia
Skrevet

La de finne ut av det selv.

Gamlehunden din høres sunn ut i hodet så jeg ville ikke vært bekymret - la valpen finne ut hva som er gamlefars premisser her i livet om gamlefar kjefter så la han få lov til det - på den måten vil den yngste finne ut hvor mye gamlemannen er villig til å akseptere.

Vi har hatt det akkurat sånn her i huset - gamlefar liker ikke valper - de kan godt få være her men de skal bare holde seg unna han til han mener det er greit. Det tar noen få dager og så begynner gamlefar å tø opp og da synes han det er stor stas å ha heltestatus - etter noen uker så er det orden og reda i heimen igjen.

Så mitt råd - ikke bry dere - la de to styre det selv sålenge den gamle ikke viser tegn til agressjon ala å ville drepe valpen så la de ordne opp.

Lykke til

Skrevet

Flott, da gjør vi riktig i den grad det finnes noen "fasit". :) Mener det er best å ikke stresse for mye rundt det så går det nok seg til.

Skrevet

er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg

Unngå å hente valpen. Den må selv skjønne at når gamlefar lager rare lyder og er skummel, så passer det ikke å leke.

Det dere skal passe på er at gamlefar ikke skader valpen. (Og ting ser 10 ganger værre ut enn de er).

Min største var småskeptisk til den lille, men det ble bedre allerede etter noen dager.

Nå kan valpen klatre på den største uten at han sier noe. Og ja, leken kan bli vel hardhendt til tider, men ingen har tatt skade av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...