Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har fått valp og 1. hund i huset er ikke helt fornøyd...


Artemis

Recommended Posts

Nå har vi fått hjem valpen vår :) En irsk setter på 7,5 uker. Alt går bra med ham, men hunden vi allerede har er ikke helt fornøyd. Da vi hentet valpen ville han først ikke hilse på ham men så ble han litt nysgjerrig og tok en rask hilserunde. Siden ble han tydelig stresset og begynte å sikle og gjorde et stort nummer ut av å løpe vekk for en hver pris hver gang valpen kom og ville leke(han hadde selvsagt mulighet til å trekke seg helt tilbake). Nå knurrer han bare stygt hver gang valpen nærmer seg og flekker tenner.

Vi satser på at dette går seg til etter hvert. Foreløpig har vi bare forsøkt å la ham få en del fred fra valpen, gi han masse oppmerksomhet(vil ikke forskjellsbehandle, han er dessuten ganske borskjemt og vant til å få all oppmerksomheten selv) og så forsøkt å ikke gripe så veldig mye inn mellom valpen og den voksne for å la dem gjøre opp litt seg imellom(er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg). Den eldste har ikke hvert seg selv i dag og er litt fraværende og ser lei seg ut og litt sjalu...

Hvordan bør vi forholde oss i en slik situasjon? Antar jo at det sikkert går over snart, men vil gjerne at det skal gli så lett som mulig ;)

Det er altså to hannhunder, den eldste er 10 år gammel og har inntil i høst bodd sammen med en tispe hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

La de finne ut av det selv.

Gamlehunden din høres sunn ut i hodet så jeg ville ikke vært bekymret - la valpen finne ut hva som er gamlefars premisser her i livet om gamlefar kjefter så la han få lov til det - på den måten vil den yngste finne ut hvor mye gamlemannen er villig til å akseptere.

Vi har hatt det akkurat sånn her i huset - gamlefar liker ikke valper - de kan godt få være her men de skal bare holde seg unna han til han mener det er greit. Det tar noen få dager og så begynner gamlefar å tø opp og da synes han det er stor stas å ha heltestatus - etter noen uker så er det orden og reda i heimen igjen.

Så mitt råd - ikke bry dere - la de to styre det selv sålenge den gamle ikke viser tegn til agressjon ala å ville drepe valpen så la de ordne opp.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg

Unngå å hente valpen. Den må selv skjønne at når gamlefar lager rare lyder og er skummel, så passer det ikke å leke.

Det dere skal passe på er at gamlefar ikke skader valpen. (Og ting ser 10 ganger værre ut enn de er).

Min største var småskeptisk til den lille, men det ble bedre allerede etter noen dager.

Nå kan valpen klatre på den største uten at han sier noe. Og ja, leken kan bli vel hardhendt til tider, men ingen har tatt skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...