Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har fått valp og 1. hund i huset er ikke helt fornøyd...


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi fått hjem valpen vår :) En irsk setter på 7,5 uker. Alt går bra med ham, men hunden vi allerede har er ikke helt fornøyd. Da vi hentet valpen ville han først ikke hilse på ham men så ble han litt nysgjerrig og tok en rask hilserunde. Siden ble han tydelig stresset og begynte å sikle og gjorde et stort nummer ut av å løpe vekk for en hver pris hver gang valpen kom og ville leke(han hadde selvsagt mulighet til å trekke seg helt tilbake). Nå knurrer han bare stygt hver gang valpen nærmer seg og flekker tenner.

Vi satser på at dette går seg til etter hvert. Foreløpig har vi bare forsøkt å la ham få en del fred fra valpen, gi han masse oppmerksomhet(vil ikke forskjellsbehandle, han er dessuten ganske borskjemt og vant til å få all oppmerksomheten selv) og så forsøkt å ikke gripe så veldig mye inn mellom valpen og den voksne for å la dem gjøre opp litt seg imellom(er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg). Den eldste har ikke hvert seg selv i dag og er litt fraværende og ser lei seg ut og litt sjalu...

Hvordan bør vi forholde oss i en slik situasjon? Antar jo at det sikkert går over snart, men vil gjerne at det skal gli så lett som mulig ;)

Det er altså to hannhunder, den eldste er 10 år gammel og har inntil i høst bodd sammen med en tispe hele livet.

Skrevet

Min speedy var sånn med Casper når jeg fikk ham i hus, vi oppførte oss som normalt og gav gjerne speedy litt ekstra oppmerksomhet.. etter 2-3 uker ble de perlevenner.. men speedy er jo ikke så gammel som din hund da..

jeg vet ikke om det har mye å si..

Guest Belgerpia
Skrevet

La de finne ut av det selv.

Gamlehunden din høres sunn ut i hodet så jeg ville ikke vært bekymret - la valpen finne ut hva som er gamlefars premisser her i livet om gamlefar kjefter så la han få lov til det - på den måten vil den yngste finne ut hvor mye gamlemannen er villig til å akseptere.

Vi har hatt det akkurat sånn her i huset - gamlefar liker ikke valper - de kan godt få være her men de skal bare holde seg unna han til han mener det er greit. Det tar noen få dager og så begynner gamlefar å tø opp og da synes han det er stor stas å ha heltestatus - etter noen uker så er det orden og reda i heimen igjen.

Så mitt råd - ikke bry dere - la de to styre det selv sålenge den gamle ikke viser tegn til agressjon ala å ville drepe valpen så la de ordne opp.

Lykke til

Skrevet

Flott, da gjør vi riktig i den grad det finnes noen "fasit". :) Mener det er best å ikke stresse for mye rundt det så går det nok seg til.

Skrevet

er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg

Unngå å hente valpen. Den må selv skjønne at når gamlefar lager rare lyder og er skummel, så passer det ikke å leke.

Det dere skal passe på er at gamlefar ikke skader valpen. (Og ting ser 10 ganger værre ut enn de er).

Min største var småskeptisk til den lille, men det ble bedre allerede etter noen dager.

Nå kan valpen klatre på den største uten at han sier noe. Og ja, leken kan bli vel hardhendt til tider, men ingen har tatt skade av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...