Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har fått valp og 1. hund i huset er ikke helt fornøyd...


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi fått hjem valpen vår :) En irsk setter på 7,5 uker. Alt går bra med ham, men hunden vi allerede har er ikke helt fornøyd. Da vi hentet valpen ville han først ikke hilse på ham men så ble han litt nysgjerrig og tok en rask hilserunde. Siden ble han tydelig stresset og begynte å sikle og gjorde et stort nummer ut av å løpe vekk for en hver pris hver gang valpen kom og ville leke(han hadde selvsagt mulighet til å trekke seg helt tilbake). Nå knurrer han bare stygt hver gang valpen nærmer seg og flekker tenner.

Vi satser på at dette går seg til etter hvert. Foreløpig har vi bare forsøkt å la ham få en del fred fra valpen, gi han masse oppmerksomhet(vil ikke forskjellsbehandle, han er dessuten ganske borskjemt og vant til å få all oppmerksomheten selv) og så forsøkt å ikke gripe så veldig mye inn mellom valpen og den voksne for å la dem gjøre opp litt seg imellom(er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg). Den eldste har ikke hvert seg selv i dag og er litt fraværende og ser lei seg ut og litt sjalu...

Hvordan bør vi forholde oss i en slik situasjon? Antar jo at det sikkert går over snart, men vil gjerne at det skal gli så lett som mulig ;)

Det er altså to hannhunder, den eldste er 10 år gammel og har inntil i høst bodd sammen med en tispe hele livet.

Skrevet

Min speedy var sånn med Casper når jeg fikk ham i hus, vi oppførte oss som normalt og gav gjerne speedy litt ekstra oppmerksomhet.. etter 2-3 uker ble de perlevenner.. men speedy er jo ikke så gammel som din hund da..

jeg vet ikke om det har mye å si..

Guest Belgerpia
Skrevet

La de finne ut av det selv.

Gamlehunden din høres sunn ut i hodet så jeg ville ikke vært bekymret - la valpen finne ut hva som er gamlefars premisser her i livet om gamlefar kjefter så la han få lov til det - på den måten vil den yngste finne ut hvor mye gamlemannen er villig til å akseptere.

Vi har hatt det akkurat sånn her i huset - gamlefar liker ikke valper - de kan godt få være her men de skal bare holde seg unna han til han mener det er greit. Det tar noen få dager og så begynner gamlefar å tø opp og da synes han det er stor stas å ha heltestatus - etter noen uker så er det orden og reda i heimen igjen.

Så mitt råd - ikke bry dere - la de to styre det selv sålenge den gamle ikke viser tegn til agressjon ala å ville drepe valpen så la de ordne opp.

Lykke til

Skrevet

Flott, da gjør vi riktig i den grad det finnes noen "fasit". :) Mener det er best å ikke stresse for mye rundt det så går det nok seg til.

Skrevet

er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg

Unngå å hente valpen. Den må selv skjønne at når gamlefar lager rare lyder og er skummel, så passer det ikke å leke.

Det dere skal passe på er at gamlefar ikke skader valpen. (Og ting ser 10 ganger værre ut enn de er).

Min største var småskeptisk til den lille, men det ble bedre allerede etter noen dager.

Nå kan valpen klatre på den største uten at han sier noe. Og ja, leken kan bli vel hardhendt til tider, men ingen har tatt skade av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...