Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har fått valp og 1. hund i huset er ikke helt fornøyd...


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi fått hjem valpen vår :) En irsk setter på 7,5 uker. Alt går bra med ham, men hunden vi allerede har er ikke helt fornøyd. Da vi hentet valpen ville han først ikke hilse på ham men så ble han litt nysgjerrig og tok en rask hilserunde. Siden ble han tydelig stresset og begynte å sikle og gjorde et stort nummer ut av å løpe vekk for en hver pris hver gang valpen kom og ville leke(han hadde selvsagt mulighet til å trekke seg helt tilbake). Nå knurrer han bare stygt hver gang valpen nærmer seg og flekker tenner.

Vi satser på at dette går seg til etter hvert. Foreløpig har vi bare forsøkt å la ham få en del fred fra valpen, gi han masse oppmerksomhet(vil ikke forskjellsbehandle, han er dessuten ganske borskjemt og vant til å få all oppmerksomheten selv) og så forsøkt å ikke gripe så veldig mye inn mellom valpen og den voksne for å la dem gjøre opp litt seg imellom(er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg). Den eldste har ikke hvert seg selv i dag og er litt fraværende og ser lei seg ut og litt sjalu...

Hvordan bør vi forholde oss i en slik situasjon? Antar jo at det sikkert går over snart, men vil gjerne at det skal gli så lett som mulig ;)

Det er altså to hannhunder, den eldste er 10 år gammel og har inntil i høst bodd sammen med en tispe hele livet.

Skrevet

Min speedy var sånn med Casper når jeg fikk ham i hus, vi oppførte oss som normalt og gav gjerne speedy litt ekstra oppmerksomhet.. etter 2-3 uker ble de perlevenner.. men speedy er jo ikke så gammel som din hund da..

jeg vet ikke om det har mye å si..

Guest Belgerpia
Skrevet

La de finne ut av det selv.

Gamlehunden din høres sunn ut i hodet så jeg ville ikke vært bekymret - la valpen finne ut hva som er gamlefars premisser her i livet om gamlefar kjefter så la han få lov til det - på den måten vil den yngste finne ut hvor mye gamlemannen er villig til å akseptere.

Vi har hatt det akkurat sånn her i huset - gamlefar liker ikke valper - de kan godt få være her men de skal bare holde seg unna han til han mener det er greit. Det tar noen få dager og så begynner gamlefar å tø opp og da synes han det er stor stas å ha heltestatus - etter noen uker så er det orden og reda i heimen igjen.

Så mitt råd - ikke bry dere - la de to styre det selv sålenge den gamle ikke viser tegn til agressjon ala å ville drepe valpen så la de ordne opp.

Lykke til

Skrevet

Flott, da gjør vi riktig i den grad det finnes noen "fasit". :) Mener det er best å ikke stresse for mye rundt det så går det nok seg til.

Skrevet

er selvsagt forsiktig, vil bare ikke at den voksne skal få viljen sin ved at vi skyndter oss med å ta vekk valpen hver gang den og han knurrer nærmer seg

Unngå å hente valpen. Den må selv skjønne at når gamlefar lager rare lyder og er skummel, så passer det ikke å leke.

Det dere skal passe på er at gamlefar ikke skader valpen. (Og ting ser 10 ganger værre ut enn de er).

Min største var småskeptisk til den lille, men det ble bedre allerede etter noen dager.

Nå kan valpen klatre på den største uten at han sier noe. Og ja, leken kan bli vel hardhendt til tider, men ingen har tatt skade av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...