Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Noen som kan fortelle litt om labbiser som rase, både positive og negative ting? Jeg er på jakt etter slike ting jeg ikke finner i rasebøker: hvordan de er i hverdagen, nykker de måtte ha, artige fakter etc.

Skrevet

Labradorer er ofte veldig ville som unghunder. De er nysgjerrige, og vil veldig gjerne herje rundt. De er liksom litt barnslige de første 1-2 årene.

Labradorer er ekstremt sosiale dyr, og har lyst til å hilse på alt og alle som rører på seg - både mennesker, hunder og andre dyr. Jeg har slitt med det i to år nå egentlig, men litt omlegging av treninga har gitt suverene resultater, og en hund som kjempeflott klarer å beherske seg, og tar frivillig kontakt om hun ser mennesker eller dyr - selv om hun er løs.

Labradorer simpelthen elsker mat. Altså, det er ingenting omtrent de ikke spiser. Selv om førsteinntrykket av maten ikke nødvendigvis er så god, så gir de ikke opp. Maten skal ned! Labradortispa mi har blant annet spist Doc og rå løk.

En labrador er en hund full av energi og glede! Det er viktig å passe på å bruke dem ordentlig, så de ikke ser ut som svarte, gule eller brune tønner. Det er direkte deprimerende å møte på labradorer som har tre-fire ganger så mye fett på kroppen som de burde ha hatt.

Det er utrolig mye positivt med labradoren. Siden de er så glade i mat, og så glade i å apportere, og generelt sett glade i utrolig mye, er de lette å forsterke. Riktignok må man legge i litt ekstra trening med forstyrrelser så man får en hund som går fot framfor å hilse på dommeren i konkurranser, men det får så være. Det er jo utrolig praktisk å kunne bruke tørrforet som hunden spiser hver dag som belønning.

Labradoren er som tidligere nevnt veldig glade. De er utrolig tolerante (hunden min ser ingen problemer med at jeg stikker hodet nærmest oppi matskåla mens hun spiser fra den). De har en motor som kan holdes igang lenge. De har en utmerket nese (kjempebra i bruksarbeid, ettersøk osv). De elsker å røre på kroppen og bruke hodet sitt ordentlig, men om det et par dager blir litt lite tur så går de ikke på veggen av det liksom.

Kan komme med mer senere, når jeg kommer på litt mer og har tid til å skrive litt mer.

Skrevet

Første som dukker opp i hodet mitt er to ting.

-Mat

-Kjønnsdrift (har inntrykk av den er relativt ekstrem hos retrievere generelt og labrador spesielt, sett veldig over en kam nå da)

Skrevet

Ser du allerede har fått gode svar. Labradoren er som mangen andre raser "delt", utstillingsvarianten og jaktypen, du finner også dual purpose hunder (midt i mellom).

Hos utst.varianten er det typisk med STERK kjønnsdrift hos hannene, de er også ekstremt sosial av seg, litt for mye til tider..... Innkalling kan bli utfordrene dersom det kommer noen kjekke mennesker (for ikke å snakke om hunder) i mot!

Man MÅ være streng med maten, ellers ender man opp med en smellfeit rullepølse fortere enn man rekker å si "ostekake"!

Jakttypen (slik jeg kjenner den) er mer førerorientert, mindre sosial ovenfor verden, mer høflig ovenfor fører kan man si... Ellers er utseende/vekten en vesentlig forskjell.

Min egen (jaktlabbe) er en veldig okei hund for meg som ønsker en hund som vil jobbe med meg.

Hun er rolig inne, aktiv på tur og trening.

Hun synes ikke så mye om kåte hannhunder og voldsomme unghunder men hun gir stort sett tydelige og greie beskjeder. Vanelig at det forekommer pelsdefekter på jaktlinjene (manglende underull, krøller o.l).

Rasen generellt er fantastisk morsom å jobbe med, man bør gjerne ha litt runde kanter ift dommere som skal hilses på osv. Mye humor med en labrador i hus :P

Kan være ektremt aktiv som valp og unghund, mangen labbiser som blir omplassert i en alder mellom 5 og 24 mnd.... Endel folk som skulle ha seg en rolig og grei sofabikkje som har fått seg en real bakoversveis med labbis i hus.

Labbisen BØR få bruke både hodet og kroppen jevnlig.

Mvh Monica

Skrevet

Hei

Deler gjern litt av min erfaring når det gjeder Labrador. Rasen har vært en del av mitt liv i 27 år.

Den første var en tispe. Hun var meget aktiv,godt jakt instinkt, lettlært, rolig inne, "badenymfe" (hun stakk av for å få seg en dukkert), folke kjær, tygget i stykker det hun kom over, frekk, meget flink appotør, morsjons krevende og glad i mat..... altså rasetypisk :)

Neste i rekken var en han. (ca 1 mnd etter at vi mistet Daysi)

Han var bare det mest "snuble søte" vesenet her på jord!

Klossete søt, over hode ikke glad i mat! ..og til tider så han ut som han ikke fikk noe mat heller! Ikke "damegal" selv om han ble brukt i avl til han var 11 år!

Stakk aldri av. Litt "blond". Tygget aldri i stykker noen ting. Fantastisk utstillingshund som ELSKET rampelyset! Familikjær. Glad i vann. .dusjet ofte og sov gjerne i badekaret!

Skulle ha vært puddel!...pelstell,kloklipping, pilling i ører var "hel max". Fantasisk med barn! Lagde aldri noe "krøll" hele livet!

Når Timmie var 2 år kom Valther i hus.

Han var villesterk, pågående, mild, lur, jeger, bedårend frekk, mat glad, kjedet seg lett, (og gav høylytt utrykk for det også!).Glad i "damer", og med arbeids lyst og kapasitet som var beundringsverdig! Likte å få "oppgaver" å løse (sporing, apportering). Var "tussete" etter støyende og aktive barn! (tok gjerne en tur bort i barnehagen :P ) Glemte aldri noe av det han lærte..men tok gjerne en tur på egenhånd om han fikk en mulighet til det!

Labrador er og blir en fantastisk rase!

Skrevet

Det er jo nevt en god del her med tanke på positive og negative ting. Kommer veldig ann på eier om tingene blir posivite og negative også.

Sånn etter meg personlig og den labradoren jeg hadde så var den største negative tingen faktisk røyting. Man kan rett og slett ikke fårestille seg at en så korthåret hund kan røyte så mye:) + at det er et hel**** å fjerne disse korte og spisse hårene som stikker seg inn i klær og overalt. Men nå som jeg ikke har han lenger så er det ikke noe mer jeg savner enn disse små , stikkete hårene:)

Ellers er labradoren en nyderlig, morsom og sosial skapning med en intelligens og arbeidslyst som man bare blir mer og mer glad i.

Skrevet

Labrador retriever er vel som hunder flest, de blir det eieren vil. Min første labrador var fra en typisk utstillings oppdretter, men jeg hadde ingen problemer med å holde den slank , for slank fikk jeg stadig høre av oppdretteren. :) Han ble Utstillings champion og jaktpremiert -brukspremiert, og jeg konk i kl 3 lydighet med han. Om han likte damer ja det gjorde han, men han var ikke mer dame gal en schæferhannene jeg hadde tidligere. Min neste labrador kom fra en typisk dual p. kennel hvor egenskaper ble likestilt med bruks/jaktmeritter en vesensforskjell fikk meg en bokstavelig talt " gjør det selv hund", og jeg har ikke hatt noen annen type siden. Siden jeg er aktiv på jaktprøver og også bruker hunden som redningshund.

Kort oppsummert om labradoren

1.glad og omgjengelig

2 lett lært mht det meste

3 liker godt mat, sjelden kresen

4. Kan virke ville og bli slitsomme i første året, men gi dem noe å jobbe med og de roer seg snart.

5. De kan bli plaget av endel sykdommer , som HD/AA i tillegg er de så uvøren og tar sjanser når de er unge så de lett kan skade seg. Virker som de har en høy smertterskel i forhold til andre hunder.

6 Stort sett snill og omgjengelig med andre hunder.

7 Selv brukslabbisene tåler å ligge i ro, når de blir eldre, Som sagt man får den hunden man fortjener, eller legger opp til.

mvh

Hildur

www.hilkans.no

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...