Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er hundens tidsperspektiv?


Ane_

Recommended Posts

Jeg sto og pratet med ei på jobben i går.. Hun mente at hunder ikke hadde begrep om tid, og at de ikke merker forskjell på om du er borte 1 time eller 5 timer...

Jeg må si at jeg merker stor forskjell på Solo når jeg kommer hjem etter en 8 timers arbeidsdag, enn når jeg kommer hjem etter 30 min... Hun blir selvfølgelig overlykkelig begge gangene, men gledesseremonien varer i minst et kvarter når jeg kommer hjem fra jobb... :P

Hva mener dere? Har hunder et tidsperspektiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sto og pratet med ei på jobben i går.. Hun mente at hunder ikke hadde begrep om tid, og at de ikke merker forskjell på om du er borte 1 time eller 5 timer...

Jeg må si at jeg merker stor forskjell på Solo når jeg kommer hjem etter en 8 timers arbeidsdag, enn når jeg kommer hjem etter 30 min... Hun blir selvfølgelig overlykkelig begge gangene, men gledesseremonien varer i minst et kvarter når jeg kommer hjem fra jobb... :P

Hva mener dere? Har hunder et tidsperspektiv?

Ja, det der har jeg også tatt opp før, i en annen tråd.

Jeg merker også stor forskjell, på samme måte som du skisserer.

Men, ja.. Det kan jo være andre faktorer også, som at hunden gjerne kjeder seg, selv om den ikke har tidsperspektiv og derfor blir den enda mer glad når du kommer.

bare en teori altså, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror helt klart at det beste for hunden din, er å få være hos "flokken" sin så mye som mulig. Selvom en hund ikke har det samme bevisste forholdet til tid som vi har, er det stor forskjell på en liten stund og en lang stund også for en hund. Jo lenger vi tilbakeholder forsterkere, jo større krav stiller vi til utholdenhet!

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tussie blir like glad om jeg har vært i søpla, vært borte i en time eller fire.

Leste jo i hundesport at alle hundene i testen sov etter 8 minutter eller noe. Om de har sovet lenge eller kort merker de lite til. Har de kjedet seg i en time til sammen, men sovet fem. Eller kjedet seg i en time og sovet en time, er ett fett for de. Tiden alene vil føles like lang.

Hvis jeg har sovet dårlig en natt virker natta lang og sovet godt virker natta kort. Selv om det er like mange timer. Så nei tror ikke hunder har tidsperspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les nyeste Hundesport, der det beskrives et prosjekt der man fulgte hunder med webkamera - og ikke så nevneverdig forskjell i OPPFØRSEL på hunder som var alene hel og var det halv arbeidsdag.

Det sies ofte at når det gjelder inntrening, er det et stadie på rundt fire timer - som kan være kritisk. Men vitsen er jo å opparbeide en fast VANE, der hunden venner seg til et fast tidsrom. Kommer jeg hjem FØR enn jeg pleier på en arbeidsdag, så er hundene trøtte og søvnige - mer enn når jeg kommer hjem til vanlig tid, rutinen deres er blitt forstyrret.

Men glade er de jo uansett om jeg har gått ut med søpla eller vært borte i timer - eller kanskje rettere sagt: De er lettet over at jeg kom tilbake, nok en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunder ikke har tidsperspektiv, hvordan forklares da de utallige historiene om hunder som tydelig venter på noe i det feks ungene slutter på skolen?

Ask er like glad når jeg kommer hjem fra skolen som om jeg har hentet posten, men roer seg fortere om jeg bare var ute en liten tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyr har sine biologiske "klokker", mer bokstavelig ment enn menneskenes... Ellers hadde vel neppe trekkfugler visst når de burde fly, eller kuer vennet seg til når de skulle hjem og fõres og melkes...

Men det kan vel like mye handle om at de "kan" visse tidspunkter, innlært eller biologisk, men uten å "telle timer" eller whatever. Hvis du skjønner forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunder ikke har tidsperspektiv, hvordan forklares da de utallige historiene om hunder som tydelig venter på noe i det feks ungene slutter på skolen?

Tror nok kanskje hunden merker at eieren nærmer seg.. Hunden til venninna mi, som bor i blokk, merker det alltid når hun eller moren er i nærheten og på vei hjem..

Har også hørt foreldrene mine si at Chica merker at noen kommer lenge før jeg har kommet inn døren.

Kanskje de har lært å kjenne seg til måten vi går på, og hører oss når vi går like ved..!?

Litt rart det der.. Nå ble jeg nysgjerrig :P

Eller så kan jeg gå med på det der med at dyr har sine biologiske "klokker"eller at de har lært seg rutiner..

Hva tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...