Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


millemonk

Recommended Posts

Jeg lurer litt på dette ang. tigging.

Hva menes egentlig med at hunden 'tigger'? ER det tigging når hunden sitter og ser på deg mens du spiser? Er ikke det normalt at hundene med lavere rang får spise til slutt - og dermed sitter og venter på dette?

Jeg mener ikke at det skal være greit at hunden snuser på tallerkenen, men hva med å sitte pent og 'følge med'?

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Ask aldri inne når og der vi spiser mat, men om han hadde vært det, og bare sittet og sett på hadde det vært greit, men om han hadde pepet, eller gjort øvelser for å få oppmerksomhet, hadde det ikke vært greit!

Jeg ser på tigging som når hunden piper eller syter ved matbordet. aller helst bør den ikke være ved bordet i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men er det da riktig å kalle det tigging?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg kjenner folk som nekter hundene sine å 'følge med' slik, mens jeg selv ikke helt ser problemet.

Jeg personlig, liker ikke om et dyr driver å stirrer på meg ,når jeg skal spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men er det da riktig å kalle det tigging?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg kjenner folk som nekter hundene sine å 'følge med' slik, mens jeg selv ikke helt ser problemet.

hva vill du kalle det da? "nei brutus, slutt med den naturlige adferden"? :D Alt må ha et navn , og mange ser på denne adferden som tigging, tipper det er derfor det navnet er kommet på den adferden. men man bestemmer jo egentlig selv hva man vil at en adferd skal være, for deg er den naturlig, og grei, for andre er det tigging og ikke greit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva vill du kalle det da? "nei brutus, slutt med den naturlige adferden"? :D Alt må ha et navn , og mange ser på denne adferden som tigging, tipper det er derfor det navnet er kommet på den adferden. men man bestemmer jo egentlig selv hva man vil at en adferd skal være, for deg er den naturlig, og grei, for andre er det tigging og ikke greit :D

Ja, det plager meg ikke at folk kaller det noe. ;)

Men 'tigging' blir for meg negativt, og de jeg sikter til mener at dersom bikkja de sitter og ser på, tigger den, og det skal den ikke få lov til.

Da lurer jeg på hvorfor ikke det?

Men mulig jeg forklarer meg litt dårlig, og at det er ganske få som ser på det slik. Det får være, jeg har ikke tid til å forklare bedre, vet ikke om jeg får det til heller. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm..hvorfor hunder ikke får "tigge".. jeg trur folk synes det rett og slett er plagsomt med hund ved matobordet, som nistirrer på deg hele tida. jeg blir hvertfall stresset av det. :D De fleste ser på såkalt tigging som uønsket adferd, og vil derfor ikke la hunden tigge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunah tigger ikke, unntatt når vi sitter i passende snutehøyde. Men Lunah spiser ikke da, hu skal bare lukte, og sleike litt på tallerken, og legge barten i maten.

Men ellers ligger hun under bordet.

Jeg kan faktisk skjønne at folk syns det er irriterende med en siklende, pipende, stirrende hund. Det er hvertfall hva jeg forbinder med tigging.

Nå tror ikke jeg det har noe med rang å gjøre da. Men tigging kommer vell somregel av mating ved bordet. Og da er det vell ikke så rart at hunder tigger, når de vet det kommer noe mat til de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner også at det er irriterende med en siklende, pipende hund mens man spiser..Men samtidig, er det veldig mange som ikke klarer å la hver å gi hunden noe innimellom, og derfor forårsaker problemet selv..Det jeg har gjort med Lassie og Sokrates (som begge to får mat ved bordet hjemme hos dem selv, og derfor tigger), er at jeg kun gir dem litt mat når de legger seg ned et par meter unna bordet..Dette skjønte de veldig raskt, og så var det ikke noe problem lenger, selv om de fortsatte å tigge hjemme hos seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hund sitter et stykke unna, er det ikke like "ille", men uansett :D

Jeg mater aldri hunden ved bordet.

Jeg lar aldri hunden ta noe fra bordet.

Jeg gir aldri noe til hunden, når han tigger.

Ja, jeg vet.. Det er fkatisk litt "søtt"; når hunden legger hodet på fanget ditt. Men, ja..hehe.. det er tigging det også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden til foreldrene mine piper sjelden, hun legger bare hodet i fanget ditt of ser opp på deg med to store sorte øyne. Jeg synes det er slitsomt at alle gir henne ved bordet. Foreldrene mine sier de synes det er en uting, men de gir jo sjøl...

Tussie bare legger seg der vi er fordi hun vil være i nærheten av oss. Da hun var yngre gjorde hun et stort nummer av at vi satte oss ned og ikke gav henne oppmerksomhet ved matbordet. Vi gir ikke ved bordet, så hun sitter heller ikke å ser på oss for hun har jo ingen grunn til "å vente på sin tur", da den turen ikke kommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, når jeg er trøtt og sitter og spiser i sofaen med beina på sofabordet, så vil mine to gjerne være like trashy og sitte OPPÅ meg og maten min... fikk de velge, ville de nistirre på gaffelen med 20 cms avstand :P

Men det er ikke noe PROBLEM, jeg bare ser litt på dem, og da er dealen at de får bli liggende, men de må legge hodene sine pent ned, ja.... for jeg liker heller ikke å bli intenst beglodd. Det føles omtrent som jeg antar det gjør hvis jeg hadde sittet i en flyktningeleir i Sudan og spist en femretters foran øynene på barna der...

Har jeg gjester, så må hundene gå og legge seg et annet sted, og bli der. Det går helt greit. All adferd er grei, så lenge man kan be hundene gjøre noe annet - og de gjør det! :P

Så lenge det virker, ser jeg ingen grunn til å kjøre steinhardt på hvor og når de skal få mat av meg, at de ikke får være her eller der når jeg spiser etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Det bryr ikke meg i alle fall. Jeg belønner i blant hunden mens jeg spiser, da når hun gjør noe jeg ønsker, som å gå unna, legge seg osv. Dette ser ikke jeg på som "å gi fra bordet" som mange sier. Jeg belønner jo aldri atferd jeg ikke ønsker. Om hunden ser på meg mens jeg spiser bryr jeg meg over hodet ikke om, jeg tror det gir inntrykk av lavere rang (om man skal snakke om rang) å bry seg om det, og gi hunden oppmerksomhet for det, enn å bare overse det. Hva er det å bli stressa for? De fleste hunder slutter med det om man overser dem. Min hund er i alle fall sånn at om jeg overser henne mens jeg spiser, skjønner hun at nå er det ingenting å hente her, så da finner hun på noe annet. Men om jeg derimot ser på henne (noe som hun ser på som oppmuntring), vil hun prøve å tilby atferder i håp om belønning. Hunden blir hva du gjør den til, så enkelt er det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kenny pleide ikke å tigge! han la seg fint ned og sovna..han fikk aldri noe fra bordet! hundene har jo så mye bedre lukte sans enn oss, så egentlig er det beste å ha hundene i et annet rom mens vi spiser... mat lukta frister hunden sinsykt mye!!! ofte er det ikke problem å stenge dem ute i gangen i 10 min mens vi spiser.. bare et forslag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater ikke tigging. Jeg syns det er en Uting. Jeg mener at tigging er at hunden sitter ved siden at å stirrer på deg, kanskje sikler, snuser i lufta og sånn. Hunden kan ligge på plassen sin å drømme, men ikke sitte tydelig å gjøre det foran meg. Det er ikke vanskelig å få en hund til å ikke tigge, rett og slett å ikke gi hunden menneskemat fra bordet i hånden. Eller noe når du sitter å spiser. Og venne til hunden at hunden skal ikke være i nærheten ved måltid, men ligge på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater ikke tigging. Jeg syns det er en Uting. Jeg mener at tigging er at hunden sitter ved siden at å stirrer på deg, kanskje sikler, snuser i lufta og sånn. Hunden kan ligge på plassen sin å drømme, men ikke sitte tydelig å gjøre det foran meg. Det er ikke vanskelig å få en hund til å ikke tigge, rett og slett å ikke gi hunden menneskemat fra bordet i hånden. Eller noe når du sitter å spiser. Og venne til hunden at hunden skal ikke være i nærheten ved måltid, men ligge på plass.

perfekt svar synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...