Gå til innhold
Hundesonen.no

volpino v.s jap. spisshund.


MarieR

Recommended Posts

bortskjett fra mere pelse på japaneren, er da da forskjeller på disse to rasene? :)

Ørene, øynene, størrelsen, gemyttet, pelsen tja, ikke så ekstremt mye forskjell men volpino er da mye eldre rase en japanerene om jeg husker rett.

folk som har volpino skal liksom frem til at japanere er volpinoer(bare et annet navn) noe jeg tviler på da, men hvem vet.

Har liksom ikke satt meg inn i volpinoen sin standard da så vet ikke helt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RASEBESKRIVELSE FOR VOLPINO ITALIANO

Opprinnelsesland/

hjemland:

Italia.

Helhetsinntrykk:

En liten spisshund, meget kompakt, harmonisk bygget og med lang og strittende pels.

Viktige

proporsjoner:

Kvadratisk.

Hodet nesten 4/10 av kroppslengden og av manke-høyden.

Ørenes lengde nesten halvparten av hodets lengde.

Adferd/

temperament:

Meget lojal overfor hjem og eier. Glad, livlig og leken.

Hode:

Triangelformet. Skallen og neseryggens linjer svakt konvergerende.

Skalle:

Lett eggformet både i bredde og lengde. Lengre enn snutepartiet (6,5:5), bredden i fremre delen mer enn hodets halve lengde (7,3:11.5). Pannefuren svakt markert, nakkeknølen lett markert. Velutviklet panneavsats, nesten vinkelrett mot snutepartiet.

Stopp:

Godt markert.

Nesebrusk:

Alltid sort, både hos røde og hvite hunder. Godt åpne nesebor. Sett i profil ansatt i forlengelse av neseryggen og rekker ikke frem foran leppene.

Snuteparti:

Noe kortere enn skallen. Spisst. Rett neserygg.

Lepper:

Sorte. Stramme, sett forfra og i profil. Ikke fyldige eller hengende.

Kjever/tenner:

Normalt utviklede like lange kjever, ikke for kraftige. Hvite, jevne, velutviklede tenner. Komplett tannsett. Saksebitt, tangbitt tolereres.

Øyne:

Normalt store, mørk okerfarget, runde, godt åpne. Uttrykket oppmerksomt og livlig. Bredt ansatte. Sorte, stramme øye-lokksrender.

Norsk Kennel Klub 3

Ører:

Høyt og tett ansatte. Korte, trekantede, opprettstående med stiv brusk, fremoverrettet.

Hals:

Lengden nesten lik hodelengden. Holdes alltid høyt. Stram halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Parallelle og helt rette.

Skulder:

Skuldervinkelen mot horisontalplanet 65°. Lengden av skulderbladet ¼ av mankehøyden.

Overarm:

Lengre enn skulderbladet. Vinkelen mot horisontalplanet 60°og ligger på nivå med kroppens midtlinje.

Albue:

Godt tilliggende.

Underarm:

Fin benstamme. Rette. Lengden fra albue til bakken noe mer enn halve mankehøyden.

Håndrot/

mellomhånd:

Lett skråstilt mellomhånd.

Poter:

Ovale, godt knyttede. Sorte tredeputer og klør.

Kropp:

Kvadratisk, lengden fra skulderleddet til sittebensknuten lik mankehøyden.

Overlinje:

Rett, lett hvelvet over lenden.

Manke:

Noe høyere enn rygglinjen.

Lend:

Lett hvelvet.

Kryss:

Fortsetter linjen fra lenden. Vinkelen mellom hoftebena og halseansatsen 10° under horisontalplanet.

Bryst:

Rekker til albuene. Godt hvelvede ribben, langt brystben.

Underlinje/buk:

Svakt opptrukket. Flankene bare svakt innsunkne.

Hale:

Ansatt i kryssets forlengelse. Alltid båre ringlet over ryggen. Lengden noe kortere enn mankehøyden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra parallelle og vertikalt stilte fra sittebensknuten ned til bakken.

Norsk Kennel Klub 4

Lår:

Ca. 1/3 av mankehøyden. Helt parallelle mot kroppens midtlinje.

Underlår:

Noe kortere enn overlåret. Fin benstamme. Vinkelen mot horisontalplanet 55-60°.

Haser:

Avstanden fra leddet til bakken litt mer enn ¼ av manke-høyden.

Mellomfot:

Loddrette og helt rette sett fra siden og bakfra.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Frie og jordvinnende. Ikke hoppende verken i trav eller galopp.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hårlag:

Tett, meget lang og særdeles rett og utstående. Aldri nedhengende. Skal være utstående selv når den ikke er rikelig. Skal gi inntrykk av å være innpakket i en muffe, særlig på halsen hvor den danner en rikelig krage. Skallen dekket med halvlang pels som skjuler øreansatsen. Pelsen på snuten kort, fin og bløt på ørene. Halen dekket med meget lang pels. Frynser på lårenes bakside.

Farge:

Ensfarget hvit

Ensfarget rød

Champagnefarget aksepteres, men ikke ønskelig.

Bleke orangefargete nyanser på ørene tolereres, men er ikke det perfekte.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 27 – 30 cm

Tisper: 25 – 28 cm

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Nesebrusk annen farge enn sort.

− Konveks neserygg.

− Blå øyne.

− Hale båret mellom bakbena.

− Mankehøyde 3 cm mer enn tillatt maksimumsmål.

Norsk Kennel Klub 5

− Stor avvikelse av skallens og snutens linjer

− Overbitt.

− Fullstendig mangel på pigment på nesebrusk og øyelokksrender.

− Hengeører.

− Manglende hale, medfødt eller kupert.

− Andre farger enn angitt i standarden

− Røde tegninger på hvit pelsfarge. Hvite eller sorte tegninger på rød pelsfarge.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 7. februar 2005

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

de skal være en smule mindre enn japanerene for hvis en ser på standardene som jeg la inn på volpino så skal hannhundene være max 30 cm høy mens en japaner hannhund kan være alt i fra 30-38cm høy men en hannhund hos japanerene på bare 30cm no til dags tror jeg en skal lete lenge etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er link til japanerenes standard, pcen var ikke helt enig med meg og ville ikke kopiere den, men for dem som gidder å lese igjennom de ser at det er stor forskjell på standardene. :)

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Vell sammenlignet med japaner kanskje??

No samenlignet no ikke jeg volpino med en schæfer heller da (for å sette det litt på spissen), men når jeg leste igjennom standarden til volpinoen og japaneren så var det mye forskjeller ute å går og størrelsen var bare en ting en ser det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...