Gå til innhold
Hundesonen.no

volpino v.s jap. spisshund.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

bortskjett fra mere pelse på japaneren, er da da forskjeller på disse to rasene? :)

Ørene, øynene, størrelsen, gemyttet, pelsen tja, ikke så ekstremt mye forskjell men volpino er da mye eldre rase en japanerene om jeg husker rett.

folk som har volpino skal liksom frem til at japanere er volpinoer(bare et annet navn) noe jeg tviler på da, men hvem vet.

Har liksom ikke satt meg inn i volpinoen sin standard da så vet ikke helt :)

Skrevet

RASEBESKRIVELSE FOR VOLPINO ITALIANO

Opprinnelsesland/

hjemland:

Italia.

Helhetsinntrykk:

En liten spisshund, meget kompakt, harmonisk bygget og med lang og strittende pels.

Viktige

proporsjoner:

Kvadratisk.

Hodet nesten 4/10 av kroppslengden og av manke-høyden.

Ørenes lengde nesten halvparten av hodets lengde.

Adferd/

temperament:

Meget lojal overfor hjem og eier. Glad, livlig og leken.

Hode:

Triangelformet. Skallen og neseryggens linjer svakt konvergerende.

Skalle:

Lett eggformet både i bredde og lengde. Lengre enn snutepartiet (6,5:5), bredden i fremre delen mer enn hodets halve lengde (7,3:11.5). Pannefuren svakt markert, nakkeknølen lett markert. Velutviklet panneavsats, nesten vinkelrett mot snutepartiet.

Stopp:

Godt markert.

Nesebrusk:

Alltid sort, både hos røde og hvite hunder. Godt åpne nesebor. Sett i profil ansatt i forlengelse av neseryggen og rekker ikke frem foran leppene.

Snuteparti:

Noe kortere enn skallen. Spisst. Rett neserygg.

Lepper:

Sorte. Stramme, sett forfra og i profil. Ikke fyldige eller hengende.

Kjever/tenner:

Normalt utviklede like lange kjever, ikke for kraftige. Hvite, jevne, velutviklede tenner. Komplett tannsett. Saksebitt, tangbitt tolereres.

Øyne:

Normalt store, mørk okerfarget, runde, godt åpne. Uttrykket oppmerksomt og livlig. Bredt ansatte. Sorte, stramme øye-lokksrender.

Norsk Kennel Klub 3

Ører:

Høyt og tett ansatte. Korte, trekantede, opprettstående med stiv brusk, fremoverrettet.

Hals:

Lengden nesten lik hodelengden. Holdes alltid høyt. Stram halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Parallelle og helt rette.

Skulder:

Skuldervinkelen mot horisontalplanet 65°. Lengden av skulderbladet ¼ av mankehøyden.

Overarm:

Lengre enn skulderbladet. Vinkelen mot horisontalplanet 60°og ligger på nivå med kroppens midtlinje.

Albue:

Godt tilliggende.

Underarm:

Fin benstamme. Rette. Lengden fra albue til bakken noe mer enn halve mankehøyden.

Håndrot/

mellomhånd:

Lett skråstilt mellomhånd.

Poter:

Ovale, godt knyttede. Sorte tredeputer og klør.

Kropp:

Kvadratisk, lengden fra skulderleddet til sittebensknuten lik mankehøyden.

Overlinje:

Rett, lett hvelvet over lenden.

Manke:

Noe høyere enn rygglinjen.

Lend:

Lett hvelvet.

Kryss:

Fortsetter linjen fra lenden. Vinkelen mellom hoftebena og halseansatsen 10° under horisontalplanet.

Bryst:

Rekker til albuene. Godt hvelvede ribben, langt brystben.

Underlinje/buk:

Svakt opptrukket. Flankene bare svakt innsunkne.

Hale:

Ansatt i kryssets forlengelse. Alltid båre ringlet over ryggen. Lengden noe kortere enn mankehøyden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra parallelle og vertikalt stilte fra sittebensknuten ned til bakken.

Norsk Kennel Klub 4

Lår:

Ca. 1/3 av mankehøyden. Helt parallelle mot kroppens midtlinje.

Underlår:

Noe kortere enn overlåret. Fin benstamme. Vinkelen mot horisontalplanet 55-60°.

Haser:

Avstanden fra leddet til bakken litt mer enn ¼ av manke-høyden.

Mellomfot:

Loddrette og helt rette sett fra siden og bakfra.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Frie og jordvinnende. Ikke hoppende verken i trav eller galopp.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hårlag:

Tett, meget lang og særdeles rett og utstående. Aldri nedhengende. Skal være utstående selv når den ikke er rikelig. Skal gi inntrykk av å være innpakket i en muffe, særlig på halsen hvor den danner en rikelig krage. Skallen dekket med halvlang pels som skjuler øreansatsen. Pelsen på snuten kort, fin og bløt på ørene. Halen dekket med meget lang pels. Frynser på lårenes bakside.

Farge:

Ensfarget hvit

Ensfarget rød

Champagnefarget aksepteres, men ikke ønskelig.

Bleke orangefargete nyanser på ørene tolereres, men er ikke det perfekte.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 27 – 30 cm

Tisper: 25 – 28 cm

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Nesebrusk annen farge enn sort.

− Konveks neserygg.

− Blå øyne.

− Hale båret mellom bakbena.

− Mankehøyde 3 cm mer enn tillatt maksimumsmål.

Norsk Kennel Klub 5

− Stor avvikelse av skallens og snutens linjer

− Overbitt.

− Fullstendig mangel på pigment på nesebrusk og øyelokksrender.

− Hengeører.

− Manglende hale, medfødt eller kupert.

− Andre farger enn angitt i standarden

− Røde tegninger på hvit pelsfarge. Hvite eller sorte tegninger på rød pelsfarge.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 7. februar 2005

Skrevet

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

Skrevet

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

de skal være en smule mindre enn japanerene for hvis en ser på standardene som jeg la inn på volpino så skal hannhundene være max 30 cm høy mens en japaner hannhund kan være alt i fra 30-38cm høy men en hannhund hos japanerene på bare 30cm no til dags tror jeg en skal lete lenge etter.

Skrevet
her er link til japanerenes standard, pcen var ikke helt enig med meg og ville ikke kopiere den, men for dem som gidder å lese igjennom de ser at det er stor forskjell på standardene. :)

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Skrevet

tanta mi har en volpino, han har utrolig mye pels.. jeg har sed flere hunder på utstiling og blader, de har ikke i nærheten av så mye pels

Skrevet

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Vell sammenlignet med japaner kanskje??

No samenlignet no ikke jeg volpino med en schæfer heller da (for å sette det litt på spissen), men når jeg leste igjennom standarden til volpinoen og japaneren så var det mye forskjeller ute å går og størrelsen var bare en ting en ser det på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...