Gå til innhold
Hundesonen.no

volpino v.s jap. spisshund.


MarieR

Recommended Posts

bortskjett fra mere pelse på japaneren, er da da forskjeller på disse to rasene? :)

Ørene, øynene, størrelsen, gemyttet, pelsen tja, ikke så ekstremt mye forskjell men volpino er da mye eldre rase en japanerene om jeg husker rett.

folk som har volpino skal liksom frem til at japanere er volpinoer(bare et annet navn) noe jeg tviler på da, men hvem vet.

Har liksom ikke satt meg inn i volpinoen sin standard da så vet ikke helt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RASEBESKRIVELSE FOR VOLPINO ITALIANO

Opprinnelsesland/

hjemland:

Italia.

Helhetsinntrykk:

En liten spisshund, meget kompakt, harmonisk bygget og med lang og strittende pels.

Viktige

proporsjoner:

Kvadratisk.

Hodet nesten 4/10 av kroppslengden og av manke-høyden.

Ørenes lengde nesten halvparten av hodets lengde.

Adferd/

temperament:

Meget lojal overfor hjem og eier. Glad, livlig og leken.

Hode:

Triangelformet. Skallen og neseryggens linjer svakt konvergerende.

Skalle:

Lett eggformet både i bredde og lengde. Lengre enn snutepartiet (6,5:5), bredden i fremre delen mer enn hodets halve lengde (7,3:11.5). Pannefuren svakt markert, nakkeknølen lett markert. Velutviklet panneavsats, nesten vinkelrett mot snutepartiet.

Stopp:

Godt markert.

Nesebrusk:

Alltid sort, både hos røde og hvite hunder. Godt åpne nesebor. Sett i profil ansatt i forlengelse av neseryggen og rekker ikke frem foran leppene.

Snuteparti:

Noe kortere enn skallen. Spisst. Rett neserygg.

Lepper:

Sorte. Stramme, sett forfra og i profil. Ikke fyldige eller hengende.

Kjever/tenner:

Normalt utviklede like lange kjever, ikke for kraftige. Hvite, jevne, velutviklede tenner. Komplett tannsett. Saksebitt, tangbitt tolereres.

Øyne:

Normalt store, mørk okerfarget, runde, godt åpne. Uttrykket oppmerksomt og livlig. Bredt ansatte. Sorte, stramme øye-lokksrender.

Norsk Kennel Klub 3

Ører:

Høyt og tett ansatte. Korte, trekantede, opprettstående med stiv brusk, fremoverrettet.

Hals:

Lengden nesten lik hodelengden. Holdes alltid høyt. Stram halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Parallelle og helt rette.

Skulder:

Skuldervinkelen mot horisontalplanet 65°. Lengden av skulderbladet ¼ av mankehøyden.

Overarm:

Lengre enn skulderbladet. Vinkelen mot horisontalplanet 60°og ligger på nivå med kroppens midtlinje.

Albue:

Godt tilliggende.

Underarm:

Fin benstamme. Rette. Lengden fra albue til bakken noe mer enn halve mankehøyden.

Håndrot/

mellomhånd:

Lett skråstilt mellomhånd.

Poter:

Ovale, godt knyttede. Sorte tredeputer og klør.

Kropp:

Kvadratisk, lengden fra skulderleddet til sittebensknuten lik mankehøyden.

Overlinje:

Rett, lett hvelvet over lenden.

Manke:

Noe høyere enn rygglinjen.

Lend:

Lett hvelvet.

Kryss:

Fortsetter linjen fra lenden. Vinkelen mellom hoftebena og halseansatsen 10° under horisontalplanet.

Bryst:

Rekker til albuene. Godt hvelvede ribben, langt brystben.

Underlinje/buk:

Svakt opptrukket. Flankene bare svakt innsunkne.

Hale:

Ansatt i kryssets forlengelse. Alltid båre ringlet over ryggen. Lengden noe kortere enn mankehøyden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra parallelle og vertikalt stilte fra sittebensknuten ned til bakken.

Norsk Kennel Klub 4

Lår:

Ca. 1/3 av mankehøyden. Helt parallelle mot kroppens midtlinje.

Underlår:

Noe kortere enn overlåret. Fin benstamme. Vinkelen mot horisontalplanet 55-60°.

Haser:

Avstanden fra leddet til bakken litt mer enn ¼ av manke-høyden.

Mellomfot:

Loddrette og helt rette sett fra siden og bakfra.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Frie og jordvinnende. Ikke hoppende verken i trav eller galopp.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hårlag:

Tett, meget lang og særdeles rett og utstående. Aldri nedhengende. Skal være utstående selv når den ikke er rikelig. Skal gi inntrykk av å være innpakket i en muffe, særlig på halsen hvor den danner en rikelig krage. Skallen dekket med halvlang pels som skjuler øreansatsen. Pelsen på snuten kort, fin og bløt på ørene. Halen dekket med meget lang pels. Frynser på lårenes bakside.

Farge:

Ensfarget hvit

Ensfarget rød

Champagnefarget aksepteres, men ikke ønskelig.

Bleke orangefargete nyanser på ørene tolereres, men er ikke det perfekte.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 27 – 30 cm

Tisper: 25 – 28 cm

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Nesebrusk annen farge enn sort.

− Konveks neserygg.

− Blå øyne.

− Hale båret mellom bakbena.

− Mankehøyde 3 cm mer enn tillatt maksimumsmål.

Norsk Kennel Klub 5

− Stor avvikelse av skallens og snutens linjer

− Overbitt.

− Fullstendig mangel på pigment på nesebrusk og øyelokksrender.

− Hengeører.

− Manglende hale, medfødt eller kupert.

− Andre farger enn angitt i standarden

− Røde tegninger på hvit pelsfarge. Hvite eller sorte tegninger på rød pelsfarge.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 7. februar 2005

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

de skal være en smule mindre enn japanerene for hvis en ser på standardene som jeg la inn på volpino så skal hannhundene være max 30 cm høy mens en japaner hannhund kan være alt i fra 30-38cm høy men en hannhund hos japanerene på bare 30cm no til dags tror jeg en skal lete lenge etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er link til japanerenes standard, pcen var ikke helt enig med meg og ville ikke kopiere den, men for dem som gidder å lese igjennom de ser at det er stor forskjell på standardene. :)

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Vell sammenlignet med japaner kanskje??

No samenlignet no ikke jeg volpino med en schæfer heller da (for å sette det litt på spissen), men når jeg leste igjennom standarden til volpinoen og japaneren så var det mye forskjeller ute å går og størrelsen var bare en ting en ser det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...