Gå til innhold
Hundesonen.no

volpino v.s jap. spisshund.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

bortskjett fra mere pelse på japaneren, er da da forskjeller på disse to rasene? :)

Ørene, øynene, størrelsen, gemyttet, pelsen tja, ikke så ekstremt mye forskjell men volpino er da mye eldre rase en japanerene om jeg husker rett.

folk som har volpino skal liksom frem til at japanere er volpinoer(bare et annet navn) noe jeg tviler på da, men hvem vet.

Har liksom ikke satt meg inn i volpinoen sin standard da så vet ikke helt :)

Skrevet

RASEBESKRIVELSE FOR VOLPINO ITALIANO

Opprinnelsesland/

hjemland:

Italia.

Helhetsinntrykk:

En liten spisshund, meget kompakt, harmonisk bygget og med lang og strittende pels.

Viktige

proporsjoner:

Kvadratisk.

Hodet nesten 4/10 av kroppslengden og av manke-høyden.

Ørenes lengde nesten halvparten av hodets lengde.

Adferd/

temperament:

Meget lojal overfor hjem og eier. Glad, livlig og leken.

Hode:

Triangelformet. Skallen og neseryggens linjer svakt konvergerende.

Skalle:

Lett eggformet både i bredde og lengde. Lengre enn snutepartiet (6,5:5), bredden i fremre delen mer enn hodets halve lengde (7,3:11.5). Pannefuren svakt markert, nakkeknølen lett markert. Velutviklet panneavsats, nesten vinkelrett mot snutepartiet.

Stopp:

Godt markert.

Nesebrusk:

Alltid sort, både hos røde og hvite hunder. Godt åpne nesebor. Sett i profil ansatt i forlengelse av neseryggen og rekker ikke frem foran leppene.

Snuteparti:

Noe kortere enn skallen. Spisst. Rett neserygg.

Lepper:

Sorte. Stramme, sett forfra og i profil. Ikke fyldige eller hengende.

Kjever/tenner:

Normalt utviklede like lange kjever, ikke for kraftige. Hvite, jevne, velutviklede tenner. Komplett tannsett. Saksebitt, tangbitt tolereres.

Øyne:

Normalt store, mørk okerfarget, runde, godt åpne. Uttrykket oppmerksomt og livlig. Bredt ansatte. Sorte, stramme øye-lokksrender.

Norsk Kennel Klub 3

Ører:

Høyt og tett ansatte. Korte, trekantede, opprettstående med stiv brusk, fremoverrettet.

Hals:

Lengden nesten lik hodelengden. Holdes alltid høyt. Stram halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Parallelle og helt rette.

Skulder:

Skuldervinkelen mot horisontalplanet 65°. Lengden av skulderbladet ¼ av mankehøyden.

Overarm:

Lengre enn skulderbladet. Vinkelen mot horisontalplanet 60°og ligger på nivå med kroppens midtlinje.

Albue:

Godt tilliggende.

Underarm:

Fin benstamme. Rette. Lengden fra albue til bakken noe mer enn halve mankehøyden.

Håndrot/

mellomhånd:

Lett skråstilt mellomhånd.

Poter:

Ovale, godt knyttede. Sorte tredeputer og klør.

Kropp:

Kvadratisk, lengden fra skulderleddet til sittebensknuten lik mankehøyden.

Overlinje:

Rett, lett hvelvet over lenden.

Manke:

Noe høyere enn rygglinjen.

Lend:

Lett hvelvet.

Kryss:

Fortsetter linjen fra lenden. Vinkelen mellom hoftebena og halseansatsen 10° under horisontalplanet.

Bryst:

Rekker til albuene. Godt hvelvede ribben, langt brystben.

Underlinje/buk:

Svakt opptrukket. Flankene bare svakt innsunkne.

Hale:

Ansatt i kryssets forlengelse. Alltid båre ringlet over ryggen. Lengden noe kortere enn mankehøyden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra parallelle og vertikalt stilte fra sittebensknuten ned til bakken.

Norsk Kennel Klub 4

Lår:

Ca. 1/3 av mankehøyden. Helt parallelle mot kroppens midtlinje.

Underlår:

Noe kortere enn overlåret. Fin benstamme. Vinkelen mot horisontalplanet 55-60°.

Haser:

Avstanden fra leddet til bakken litt mer enn ¼ av manke-høyden.

Mellomfot:

Loddrette og helt rette sett fra siden og bakfra.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Frie og jordvinnende. Ikke hoppende verken i trav eller galopp.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hårlag:

Tett, meget lang og særdeles rett og utstående. Aldri nedhengende. Skal være utstående selv når den ikke er rikelig. Skal gi inntrykk av å være innpakket i en muffe, særlig på halsen hvor den danner en rikelig krage. Skallen dekket med halvlang pels som skjuler øreansatsen. Pelsen på snuten kort, fin og bløt på ørene. Halen dekket med meget lang pels. Frynser på lårenes bakside.

Farge:

Ensfarget hvit

Ensfarget rød

Champagnefarget aksepteres, men ikke ønskelig.

Bleke orangefargete nyanser på ørene tolereres, men er ikke det perfekte.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 27 – 30 cm

Tisper: 25 – 28 cm

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Nesebrusk annen farge enn sort.

− Konveks neserygg.

− Blå øyne.

− Hale båret mellom bakbena.

− Mankehøyde 3 cm mer enn tillatt maksimumsmål.

Norsk Kennel Klub 5

− Stor avvikelse av skallens og snutens linjer

− Overbitt.

− Fullstendig mangel på pigment på nesebrusk og øyelokksrender.

− Hengeører.

− Manglende hale, medfødt eller kupert.

− Andre farger enn angitt i standarden

− Røde tegninger på hvit pelsfarge. Hvite eller sorte tegninger på rød pelsfarge.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 7. februar 2005

Skrevet

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

Skrevet

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

de skal være en smule mindre enn japanerene for hvis en ser på standardene som jeg la inn på volpino så skal hannhundene være max 30 cm høy mens en japaner hannhund kan være alt i fra 30-38cm høy men en hannhund hos japanerene på bare 30cm no til dags tror jeg en skal lete lenge etter.

Skrevet
her er link til japanerenes standard, pcen var ikke helt enig med meg og ville ikke kopiere den, men for dem som gidder å lese igjennom de ser at det er stor forskjell på standardene. :)

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Skrevet

tanta mi har en volpino, han har utrolig mye pels.. jeg har sed flere hunder på utstiling og blader, de har ikke i nærheten av så mye pels

Skrevet

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Vell sammenlignet med japaner kanskje??

No samenlignet no ikke jeg volpino med en schæfer heller da (for å sette det litt på spissen), men når jeg leste igjennom standarden til volpinoen og japaneren så var det mye forskjeller ute å går og størrelsen var bare en ting en ser det på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...