Gå til innhold
Hundesonen.no

volpino v.s jap. spisshund.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

bortskjett fra mere pelse på japaneren, er da da forskjeller på disse to rasene? :)

Ørene, øynene, størrelsen, gemyttet, pelsen tja, ikke så ekstremt mye forskjell men volpino er da mye eldre rase en japanerene om jeg husker rett.

folk som har volpino skal liksom frem til at japanere er volpinoer(bare et annet navn) noe jeg tviler på da, men hvem vet.

Har liksom ikke satt meg inn i volpinoen sin standard da så vet ikke helt :)

Skrevet

RASEBESKRIVELSE FOR VOLPINO ITALIANO

Opprinnelsesland/

hjemland:

Italia.

Helhetsinntrykk:

En liten spisshund, meget kompakt, harmonisk bygget og med lang og strittende pels.

Viktige

proporsjoner:

Kvadratisk.

Hodet nesten 4/10 av kroppslengden og av manke-høyden.

Ørenes lengde nesten halvparten av hodets lengde.

Adferd/

temperament:

Meget lojal overfor hjem og eier. Glad, livlig og leken.

Hode:

Triangelformet. Skallen og neseryggens linjer svakt konvergerende.

Skalle:

Lett eggformet både i bredde og lengde. Lengre enn snutepartiet (6,5:5), bredden i fremre delen mer enn hodets halve lengde (7,3:11.5). Pannefuren svakt markert, nakkeknølen lett markert. Velutviklet panneavsats, nesten vinkelrett mot snutepartiet.

Stopp:

Godt markert.

Nesebrusk:

Alltid sort, både hos røde og hvite hunder. Godt åpne nesebor. Sett i profil ansatt i forlengelse av neseryggen og rekker ikke frem foran leppene.

Snuteparti:

Noe kortere enn skallen. Spisst. Rett neserygg.

Lepper:

Sorte. Stramme, sett forfra og i profil. Ikke fyldige eller hengende.

Kjever/tenner:

Normalt utviklede like lange kjever, ikke for kraftige. Hvite, jevne, velutviklede tenner. Komplett tannsett. Saksebitt, tangbitt tolereres.

Øyne:

Normalt store, mørk okerfarget, runde, godt åpne. Uttrykket oppmerksomt og livlig. Bredt ansatte. Sorte, stramme øye-lokksrender.

Norsk Kennel Klub 3

Ører:

Høyt og tett ansatte. Korte, trekantede, opprettstående med stiv brusk, fremoverrettet.

Hals:

Lengden nesten lik hodelengden. Holdes alltid høyt. Stram halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:

Parallelle og helt rette.

Skulder:

Skuldervinkelen mot horisontalplanet 65°. Lengden av skulderbladet ¼ av mankehøyden.

Overarm:

Lengre enn skulderbladet. Vinkelen mot horisontalplanet 60°og ligger på nivå med kroppens midtlinje.

Albue:

Godt tilliggende.

Underarm:

Fin benstamme. Rette. Lengden fra albue til bakken noe mer enn halve mankehøyden.

Håndrot/

mellomhånd:

Lett skråstilt mellomhånd.

Poter:

Ovale, godt knyttede. Sorte tredeputer og klør.

Kropp:

Kvadratisk, lengden fra skulderleddet til sittebensknuten lik mankehøyden.

Overlinje:

Rett, lett hvelvet over lenden.

Manke:

Noe høyere enn rygglinjen.

Lend:

Lett hvelvet.

Kryss:

Fortsetter linjen fra lenden. Vinkelen mellom hoftebena og halseansatsen 10° under horisontalplanet.

Bryst:

Rekker til albuene. Godt hvelvede ribben, langt brystben.

Underlinje/buk:

Svakt opptrukket. Flankene bare svakt innsunkne.

Hale:

Ansatt i kryssets forlengelse. Alltid båre ringlet over ryggen. Lengden noe kortere enn mankehøyden.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

Sett bakfra parallelle og vertikalt stilte fra sittebensknuten ned til bakken.

Norsk Kennel Klub 4

Lår:

Ca. 1/3 av mankehøyden. Helt parallelle mot kroppens midtlinje.

Underlår:

Noe kortere enn overlåret. Fin benstamme. Vinkelen mot horisontalplanet 55-60°.

Haser:

Avstanden fra leddet til bakken litt mer enn ¼ av manke-høyden.

Mellomfot:

Loddrette og helt rette sett fra siden og bakfra.

Poter:

Som forpotene.

Bevegelser:

Frie og jordvinnende. Ikke hoppende verken i trav eller galopp.

Hud:

Stramt tilliggende over hele kroppen.

Pels:

Hårlag:

Tett, meget lang og særdeles rett og utstående. Aldri nedhengende. Skal være utstående selv når den ikke er rikelig. Skal gi inntrykk av å være innpakket i en muffe, særlig på halsen hvor den danner en rikelig krage. Skallen dekket med halvlang pels som skjuler øreansatsen. Pelsen på snuten kort, fin og bløt på ørene. Halen dekket med meget lang pels. Frynser på lårenes bakside.

Farge:

Ensfarget hvit

Ensfarget rød

Champagnefarget aksepteres, men ikke ønskelig.

Bleke orangefargete nyanser på ørene tolereres, men er ikke det perfekte.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 27 – 30 cm

Tisper: 25 – 28 cm

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Nesebrusk annen farge enn sort.

− Konveks neserygg.

− Blå øyne.

− Hale båret mellom bakbena.

− Mankehøyde 3 cm mer enn tillatt maksimumsmål.

Norsk Kennel Klub 5

− Stor avvikelse av skallens og snutens linjer

− Overbitt.

− Fullstendig mangel på pigment på nesebrusk og øyelokksrender.

− Hengeører.

− Manglende hale, medfødt eller kupert.

− Andre farger enn angitt i standarden

− Røde tegninger på hvit pelsfarge. Hvite eller sorte tegninger på rød pelsfarge.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 7. februar 2005

Skrevet

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

Skrevet

Vet jo ikke hvor rasetypiske de har vært, men de volpinoene jeg har sett har vært mindre enn japanerne. De har også hatt mer dvergpreg på hodet: Større ører, rundere skalle, kanskje litt kortere og mer snipete snute? De har også hatt litt mykere pels? Litt lengre og mer lavstilte, kanskje? Men de er helt klart vanskelig å se forskjell på.

de skal være en smule mindre enn japanerene for hvis en ser på standardene som jeg la inn på volpino så skal hannhundene være max 30 cm høy mens en japaner hannhund kan være alt i fra 30-38cm høy men en hannhund hos japanerene på bare 30cm no til dags tror jeg en skal lete lenge etter.

Skrevet
her er link til japanerenes standard, pcen var ikke helt enig med meg og ville ikke kopiere den, men for dem som gidder å lese igjennom de ser at det er stor forskjell på standardene. :)

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Skrevet

tanta mi har en volpino, han har utrolig mye pels.. jeg har sed flere hunder på utstiling og blader, de har ikke i nærheten av så mye pels

Skrevet

Stor sammenlignet med hva? Sammenlignet med forskjellen mellom greyhound og pekingeser er vel ikke forskjellen så enorm?

Uansett vil jo enkeltindivider alltids avvike noe fra standarden, og de volpinoene jeg har sett har ikke hatt den pelsen jeg ser for meg når jeg leser standarden.

Redigert for å si: for eksempel...

Vell sammenlignet med japaner kanskje??

No samenlignet no ikke jeg volpino med en schæfer heller da (for å sette det litt på spissen), men når jeg leste igjennom standarden til volpinoen og japaneren så var det mye forskjeller ute å går og størrelsen var bare en ting en ser det på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...