Gå til innhold
Hundesonen.no

Har begynt med søk. Er vi på rett spor?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Her i gården går det mye i godbiter under trening! Den unge damen har en tendens til å legge på seg, selvom jeg prøver å regulere mengde for etter hvor mye godbiter hun får..

Uansett, hun er svært glad i å leke med ball. Igrunnen så ble hun så stressa av ball - leking at jeg la ballen bokstavlig talt død :D i høst. Vel, nå har jeg vaklet litt fram og tilbake om hvorvidt det er lurt å reintrodusere ball, men denne gangen som forsterker. I går bestemte jeg meg for å prøve. Begynte med å gjemme litt godbiter rundt omkring inne, som hun fant. Erstattet disse med ballen, som hun snuste seg fram til rimelig kjapt. I dag tok jeg med ballen og lagde små snøspor (ca 20 meter). Gravde ned ballen i sporet. Kjempegøy. Ett lite kast med ballen og så i lomma med den. Hun ble litt på grensen ivrig et par ganger, men det kan jo også være positivt med tanke på at ballen er potent som forsterker. Brukte også ballen som forsterker ved aktivitetsøvelser som, dekk, "hvor er Tarzan" (da hopper hun opp på nærmeste trestamme) etc. Brukte ballen som jeg ville ha brukt godbit, ved disse øvelsen. Altså ikke noe kasting, bare servering ved "værsågod".

Når jeg tenker gjennom dagens aktiviteter, ser det ut til at jeg kanskje er på vei til å både etablere ball som forsterker og så smått drive litt søk?? Det er jo flott at hun finner ballen jeg har gravd ned (og avleverer), men har noen med søkserfaring noen tips om veien videre? Er ganske grønn her, :rolleyes: som dere skjønner. Vil jo gjerne at hun finner andre objekter og får ballen for å avlevere dem! Bare litt ideer til vi kommer oss på kurs?

Skrevet

Nei, nei. <_< Dere er vel ute i sola, da.. Hallo Vera, Charlotte, Loke (Anette?), Marianne. Kanskje dere er på Eidsvoll alle sammen. Vi får ta med lina, ballen og et eller annet objekt + noen godbiter og se om vi finner på noe lurt selv, da. Det kommer en oppfølgingsrapport med nye spørsmål, tenker jeg. Kanskje dere er på nett i kveld. :unsure:

Skrevet

Hei igjen. Nå er ballen byttet ut med en kong. Jeg tråkker fremdeles snøspor, legger kongen et sted i sporet, under snø og sender Fibi fram. Hun finner, avleverer (der kom innlæringen av "bytte" til nytte, Marianne) og får 1 kast med ball + verbal annerkjennelse. Hun tok av etter mine spor på stien (altså riktig), da jeg bandt henne så hun ikke kunne se hvor jeg tråkket. Ellerssp sitter hun og venter på "værsågod søk", men da må jeg tråkke like ved. Hva skal vi gjøre nå, da? Lage lengre spor? Grave ned kongen dypere? Finne flere, kanskje mindre objekter?

Skrevet

Hallais Ida! Fibi har tydeligvis fått smaken på søk, og hvis du selv også synes det er gøy så er det bare å fortsette. Jeg driver mest med søk etter dummy/gjenstander selv, og siden du har en liten retrieverpike så hadde dette kanskje også vært noe for dere?

Uansett, vil bare minne om at det er lurt å legge ut gjenstanden og ikke hive den. Siden vesla har lett for å stresse seg opp, så er det en fordel å ikke trigge henne opp ved at det flyr gjenstander over hodet på henne. Men det har du sikkert vært obs på, og har full kontroll over, kjenner jeg deg rett.

En annen ting er å gå spor/slepe leken/strø godbitspor i medvind i begynnelsen. Det er mye lettere for hunden å få vitring hvis den søker i medvind, og i begynnelsen er det greit å senke kriteriene til det nivået man VET hunden vil klare. Slik at hunden får mestringsfølelse etter å ha trent, og føler seg sikker på oppgaven og dermed bygger erfaring og selvsikkerhet.

Jeg skal forresten på jaktkurs i april, i retrieverklubben Oslo. Være med? :D

Skrevet

Hallais Ida! Fibi har tydeligvis fått smaken på søk, og hvis du selv også synes det er gøy så er det bare å fortsette. Jeg driver mest med søk etter dummy/gjenstander selv, og siden du har en liten retrieverpike så hadde dette kanskje også vært noe for dere?

Uansett, vil bare minne om at det er lurt å legge ut gjenstanden og ikke hive den. Siden vesla har lett for å stresse seg opp, så er det en fordel å ikke trigge henne opp ved at det flyr gjenstander over hodet på henne. Men det har du sikkert vært obs på, og har full kontroll over, kjenner jeg deg rett.

En annen ting er å gå spor/slepe leken/strø godbitspor i medvind i begynnelsen. Det er mye lettere for hunden å få vitring hvis den søker i medvind, og i begynnelsen er det greit å senke kriteriene til det nivået man VET hunden vil klare. Slik at hunden får mestringsfølelse etter å ha trent, og føler seg sikker på oppgaven og dermed bygger erfaring og selvsikkerhet.

Jeg skal forresten på jaktkurs i april, i retrieverklubben Oslo. Være med? :)

Hei!

Ja, jeg graver jo gjenstanden hun skal finne ned et sted i sporet jeg tråkker. (Sparker litt snø over, bare). Ballen er belønning når hun leverer kongen (en sånn rød teit en med altfor store hull i begge ender. Passer bare til å stappe hele gulrøtter i. :) ). Er veeeldig forsiktig med å bruke ballen for voldsomt, ja..

Det blåser ikke så mye i den lille skogen vi har brukt nå, da. Jeg har jo også tråkket spor i snøen, så det er lett å se om hun søker på rett plass. Hun stapper nesa godt ned hvert tråkk og graver opp kongen når hun finner den og leverer direkte. Lurer på når hun lærte det? Må ha vært da vi drev med baklengs kjeding på apport. Hm. Kom aldri lenger enn til å slippe i hånda..

OK vi forsetter som nå, da. Kongen er herved døpt om til dummy.

Hvordan skal jeg slepe leken og vite at det er den hun følger sporene etter og ikke mine fotspor? Samma det, kanskje...

Ja, vi vil på kurs, bare ikke skyte!! Når, hvor? Er medlem!

Skrevet

Ja, vi vil på kurs, bare ikke skyte!! Når, hvor? Er medlem!

Det begynner tirsdag i uke 18, på klubbhytta til Oslo Retrieverklubb i Sørkedalen. 6 kurskvelder. Når er egentlig tirsdag i uke 18? :)

Skrevet

Det blir andre mai! Sørkedalen?? Må få med Ane også, da. Kommer meg ikke dit uten bil. Sukk :) .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...